Varmkompostering av Kari Schøyen

1. VarmkomposteringavKari Schøyen

2. Gode grunner for varmkompostering • Du reduserer avfall i søppeldunken. • Du fremmer ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. • Du sikrer en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. Varmkompostering Matavfall danner metangass i fyllinger (drivhuseffekt), og er derfor ikke lenger lov å legge på kommunale fyllinger.

3. Du får næringsrik kompost som kan brukes som gjødsel/jordforbedringsmiddel i din egen hage. Varmkompostering

4. Mange kommuner belønner folk som komposterer sitt eget avfall ved å gi reduksjon i renovasjonsavgiften. • Størrelsen på rabatten kan variere fra kommune til kommune. • De fleste kommuner har også ordninger for innkjøp eller leie av kompostbinger. Husk å si ifra til din kommune nårdu har begynt å kompostere. • Oversikt over de lokale avfallsselskapene finner du på nettsiden: www.loop.no/fakta_om_avfall Varmkompostering

5. Varmkompostering er kompostering av matrester. Varmkompostering

6. Oppstart

7. Nødvendig utstyr Kompostbeholder: • Isolert for at prosessen skal gå i vinterhalvåret. • Musetett, men ikke så tett at luftgjennomstrømming hindres. • Passe stor. Beholdere under 100 l blir for små. Redskap til lufting/røring i komposten: • Greip er greit. • Luftestav, kan kjøpes i noen hagesentra, jernvare og bygg forhandlere. Beholder for oppsamling inne: • Plastboks eller bøtte med lokk.  Oppstart

8. Kompostbeholderen Oppstart Det finnes flere ulike typer på markedet, eller du kan snekre en selv. Arbeidstegninger til eksempel over finner du på www.boligabc.no/ovelser

9. Oppstart • Legg et kvistlag i bunnen, krysslagt for å gi luft. 20 - 30 cm. • Deretter et løst lag med tørt hageavfall (flis, løv, furu eller granbar). 5 - 10 cm • Komposten kommer raskere i gang ved å tilsette litt jord oppå strøet. • Enkelte beholdere på markedet er konstruert slik at du ikke trenger kvist i bunnen, heller ikke mellomlaget som skissert over, følg bruksanvisning.

10. Plassering av kompostbeholderen • Vindretning • Unngå plassering i nærheten av soveromsvinduer og utvendig sitteplass p.g.a. eventuell lukt. • Ta hensyn til naboene. • Underlag • Plasseres på drenerende underlag som gress eller grus fordi ansamling av sigevann på fast underlag kan lukte. • Se til at luftinntakene i bingen ikke tettes av f.eks. gress, snø eller jord. Oppstart

11. Prinsipper i korthet

12. 1 Matavfall må komposteres i en lukket isolert kompostbeholder for å få en hygienisk og rask biologisk nedbrytningsprosess. Prinsipper for varmkompostering

13. Under kompostering utvikles varme. • Nedbrytningshastigheten stiger når temperaturen øker. • Ved høy nok temperatur drepes uheldige mikroorganismer, ugressfrø og flueegg. Om forholdene i komposten er optimale, vil temperaturen være slik at omdanningen skjer raskest mulig. Som en tommelfingerregel bør ikke temperaturen i bingen være lavere enn 40 grader celsius. 50-60 grader er ideelt. Bruk et steketermometer for å måle om du er i tvil. Prinsipper for varmkompostering

14. 2 ”Kostholdet” til kompostbeholderen skal varieres. Prinsipper for varmkompostering Tilsett matavfall, rør om....

15. Kompostens kosthold Store biter bør deles opp før de går i komposten da går nedbrytingen raskere. Prinsipper for varmkompostering

16. 3 Hver gang du tilsetter matavfall skal du også tilsette ca. 1/4 strø (tørket hageavfall som oppmalt kvist, plengress og løv). Prinsipper for varmkompostering

17. 4 BALANSE: C (karbon) - N (nitrogen) - LUFT - FUKTIGHET Prinsipper for varmkompostering Det er viktig at alle deler av kompostmassen fårgod tilførsel av luft. Kald uteluft siver inn i bunnen av kompostbingen, og varm (“brukt”) luft kommer ut gjennom utettheter i topplokket

18. Nitrogen Karbon • Oppmalt kvist • Sagflis og høvelspon • Opprevet eggekartong • Halm • Bark • Tørt gress er fint! • Fisk • Kjøtt • Tang (vask bort salt) • Urin • Ferskt gressklipp • Belgvekster • Rekeskall Prinsipper for varmkompostering

19. Dette skal ikke komposteres • Metall, plast, glass og andre ikke nedbrytbare materialer • Aske, kjemikalier og støvsugeravfall • Bleier og bind • Aviser og trykksaker inneholder trykksverte /gift Prinsipper for varmkompostering

20. Prosessen

21. Mikroorganismene... • er allerede tilstede i avfallet. • er ikke synlige uten ved bruk av mikroskop eller forstørrelsesglass. • bryter ned organisk materiale (materiale som stammer fra dyr og planter) og produserer karbondioksyd. • består av bakterier og sopp. Det finnes millioner av ulike typer i ett eneste gram organisk materiale. Prosessen

22. Bakteriefloraen Prosessen • Mikroorganismene består av bakterier og sopp. • Bakteriene formerer seg ved deling, og våkner til liv når nedbrytbart organisk materiale tilsettes. • Bakteriene produserer karbondioksyd.

23. Aerobe og anaerobe bakterier • Komposten må være porøs for at luft kan trenge igjennom. • Dersom komposten er tett og luftfattig blir oksygen-krevende aerobe bakterier erstattet med anaerobe, som kan leve uten nevneverdig oksygentilgang. • En oksygenfattig kompost brytes sakte ned og lukter ikke godt, det skapes da en forråtnelse som ikke har noe med kompostering å gjøre. • Fortvil ikke - materialet fra en anaerob kompost behøver ikke være ødelagt som jordforbedring, tilsett tørt strø og rør godt rundt så kan materialet bli svært bra. Prosessen

24. Karbon/nitrogentallet C/N C/N uttrykker forholdet mellom karbonholdig og nitrogenholdig materiale i komposten. Dersom karboninnholdet er stort i forhold til nitrogeninnholdet går nedbrytingen sakte. Prosessen

25. C/N-tall for noen produkter • Sagflis 500 • Halm 200 • Bark 100 • Bar 80 • Eikeløv 50 • Husholdningsavfall 45 • Grønnsaksavfall 25 • Gress 25 Prosessen Det ideelle C/N-forholdet i kompostmaterialet er 30.

26. C/N-forholdet Det er ikke nødvendig at C/N-forholdet er helt bestemt, men ta hensyn til at materialer som f.eks. sagflis krever et betydelig større tilskudd av nitrogen enn f.eks. gress. Prosessen

27. NPK Litt om plantenæring nitrogen fosfor kalium

28. Gjødselslag som inneholder N, P og K kalles fullgjødsel. N,P,K er våre viktigste plantenæringsstoffer. NPK

29. NITROGEN Nitrogen er lite stabilt og forsvinner lett fra komposten eller jorden, enten som ammoniakkgass eller ved at lettløselige nitrater følger med drensvannet. En av de viktigste grunnene til at vi bruker kompost er å tilbakeføre nitrogen til jorden. NPK

30. FOSFOR Fosfor er gunstig for plantenes knoppsetting. Fosfor er ikke flyktig. Kun små mengder er nødvendig i komposten. Benmel inneholder fosfor, superfosfat kan også brukes. NPK

31. KALIUM Kalium finnes oppløst i plantenes cellesaft. God tilgang på kalium øker plantenes sukkerinnhold, som igjen senker frysepunktet for cellesaften. Plantene blir mer vinterherdige. Kalium vaskes lett ut med drensvannet. NPK

32. Hva kan gå galt?

33. Komposten blir ikke varm • C/N-forholdet er ikke riktig. • Det organiske materialet er dårlig blandet. • Fuktigheten i komposten er for høy. Tilsett strø. • Fuktigheten er for lav. Tilsett fuktig materiale eller litt vann. • Komposten er ferdig, den er så formoldet som den kan bli. Hva kan gå galt

34. Vond lukt Tilsett strø og rør om slik at luft kommer til. Hva kan gå galt Fluer Øk temperaturen ved å tilsette mer kjøkkenavfall. Maur Ha i litt vann.

35. Kompost ferdig til bruk

36. Råkomposten tas ut av bingen og legges i en tildekket haug for ettermodning - ca 2 mnd. Her bør massen vendes hver uke. Ferdig kompost kan soldes gjennom kyllingnetting el.l. Biter av grovt materiale legges tilbake i kompostbingen. Blandingsforhold til næringsfattig jord: 1 : 10 Kompost ferdig til bruk

37. Når er komposten klar til bruk? Det kan du teste ved å ta litt kompost på en skål og så noen karsefrø i den. Spirer frøene på normal måte, er nedbrytingen slutt, og komposten er klar til bruk. Kompost ferdig til bruk

38. Lykke til, og takk for oppmerksomheten Kompost ferdig til bruk