Professor Mads Andenæs JUS1211/2014h

1. Professor Mads AndenæsJUS1211/2014h Internasjonale menneskeretter

2. Hva er menneskerettene? Grunnleggende verdier som rettsordenen må respektere og verne av hensyn til den enkelte: krav til individets stilling uansett rettssystem. Grunnleggende rolle for gjeldende rett i et hvert rettssystem, nasjonalt eller internasjonalt. Johs. Andenæs: «stikkord for de grunnleggende moralske krav som bør stilles til rettssystemet».

3. Menneskerett og menneskeverd Menneskerettene: reaksjon på krenkelser av menneskeverdet. Menneskeverdet: menneskerettenes moralske kilde. FN Menneskerettserkæring begynner slik: the inherent dignity and of the equal and inalienable rights of all members of the human family is the foundation of freedom, justice and peace in the world

4. Menneskerett og menneskeverd Menneskerettene skal gjennomføre moralske kjerneverdier. Gjennom rettsregler og håndhevelse av dem.

5. Menneskerettene mindre juridiske? • og mer skjønnsmessige og «politiske», enn andre deler av jusen? • Vi vil undersøke om man ikke heller må hevde det motsatte: at menneskerettene ikke er åpne og skjønnsmessige, sammenlignet for eksempel med norsk forvaltningsrett, erstatningsrett eller forbrukerkjøpsrett.

6. Vi går til tortur og diskriminering: • forbudene mot tortur og diskriminering har ført til mer omfangsrik rettslig regulering i grunnlov og lovverket ellers med tilhørende rettspraksis, fordelt på flere rettsområder i den nasjonale sfære, og dessuten på forskjellige internasjonale nivåer.

7. Vi går til tortur og diskriminering: • forbudene mot tortur og diskriminering har ført til mer omfangsrik rettslig regulering i grunnlov og lovverket ellers med tilhørende rettspraksis, fordelt på flere rettsområder i den nasjonale sfære, og dessuten på forskjellige internasjonale nivåer.

8. Vanskelige å håndheve, lett tilsidesatt? • Forbudene mot tortur og diskriminering er vanskelige å håndheve. • Juridiske argumenter kan bli tilsidesatt når sterke interesser kommer i konflikt med menneskerettene. • Dette gjelder særlig under ekstreme forhold som i den såkalte «krigen mot terror» etter 11. september 2001.

9. Professor Ove Bring:«tortyrens återkomst» • og visse juristers rolle i «att upphäva internationell rett». • Bring viser også hvorledes det ubetingete forbudet mot tortur har stått seg mot presset som rettsvesenet var utsatt for. Presset for å få gjort unntak fra torturforbudet i traktater, lovgivning, domstoler eller internasjonale håndhevelsesorganer har ikke ført frem.

10. Rettsoppgjøret mot de som har medvirket til menneskerettsbrudd • Det omfatter også jurister som har gitt råd om at torturmetoder går klar av forbudet, eller som har medvirket på andre måter. • Forbudet mot tortur er ikke mindre rettslig eller mer uklart selv om det, som nevnt, har vært vanskelig å håndheve under ekstreme forhold.

11. Verken traktatbestemmelser, lovtekst eller rettspraksis gjør unntak: skjønnsmessig og ikke-rettslig. Som Bring har skrevet: «alla männeskerättsjuristers uppfatning är densamme. Juridiken bör aldrig legitimera tortyr.»

12. Begrensningsmekanismene • Så hvor tar da enkelte jurister disse argumentene fra? • Alle begreper og argumenter som de måtte ha for hånden. • Overraskende svake juridiske argumenter har fått gjennomslag når det skal være nødvendig å sette til side menneskerettene ut fra sterke ‘allmennhensyn’ og statsinteresser.

13. Noen mekanismer • Jurisdiksjon • Immunitet • “Klarhet”

14. Egne dommer, andres dommer • Jurister er mest fortrolig med den formen dommer har i deres egen nasjonale tradisjon. • For jurister utdannet i en norsk tradisjon, kan det være at norske dommer kommer best ut av sammenligningen. • Jurister i andre nordiske tradisjoner, eller fransk, engelsk eller tysk tradisjon, vil også typisk sette sin tradisjon foran andre.

15. Universelle og udelelige De internasjonale menneskerettene er universelle og udelelige den enkelte stat kan ikke gjøre unntak fra menneskerettene av hensyn til egne tradisjoner eller nasjonale verdier. Heller ikke mulig å velge enkelte retter og sjalte ut andre

16. Forelesningene: • Hva er menneskerettene og institusjonene som håndhever dem. • Legge en grunnsten til å forstå jussen: bygge på dette senere i EU/EØS-retten og folkeretten. Norsk rett bygger på internasjonale og europeiske kilder.

17. Undervisning • Forelesningene: alle skal ha lest Mads Andenæs, "Menneskerettene", §§ 12-13 i Knophs Oversikt over Norges rett, 14 utg ved Kåre Lilleholt, Universitetsforlaget 2014, s 61-71. • Kurs og kursoppgaver: må møte forberedt til første kurstime

18. Hjelpemidler • Ha bestemmelsene foran seg, bli kjent særlig i EMK • Hvordan lese effektivt dommene fra EMD og HR. • Bruke nettsidene.

19. Vi skal avgjøre rettsspørsmål: kommer menneskerettene inn? • Gå til lovgivning og rettspraksis, hjelp i tradisjonelle rettskildefaktorer som lovforarbeider, forvaltningspraksis og kontraktspraksis. • Ofte vist til grunnloven og internasjonale traktater og konvensjoner, som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) eller FNs menneskerettspakter.

20. Vi må gå videre • Ofte vist til internasjonal rettspraksis, fra for eksempel Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og FNs menneskerettsorganer, slik som Menneskerettskomiteen (MRK). • Vi må gå videre: på egen hånd undersøke grunnloven og rettskilder som ikke bare har sin opprinnelse i det norske systemet. • Bruke juridisk metode.

21. EMK i EMD • Prinsippene i EMK, som har vært kritisert for å være uklare, er for eksempel forklart og utdypet i EMDs 20.000 avgjørelser. • Mange av disse er mer utfyllende og presise enn norske høyesterettsavgjørelser. Om disse menneskerettsreglene skulle ha en side til politikken, så er de likevel ikke mindre rettslige.

22. Rettskildene vi skal fokusere på: • Menneskerettserklæringen 1948, menneskerettspaktene fra 1966, andre FN-konvensjoner, EMK, grunnloven og grunnlovsrevisjon • Særlig om domstolenes rolle og rettspraksis • Problematisere ytterligere demokratiske legitimitet og “rettsliggjøring”.

23. Rettens og politikkens grenser Det nasjonale som utgangspunkt for rett og demokrati Spenning med menneskerettenes og menneskeverdets universelle karakter • Menneskeverdet som felles grunnverdi • Nasjonale institusjoner og et system av internasjonale avtaler med og uten institusjoner

24. Menneskerettene som rettsregler Forholdet til andre rettsregler og rettslige begreper: “Stat”, “borger”, “forfatning”, “folkerett”, “privatrett/”offentlig rett”. Borgerskap.

25. Menneskerettene: hos oss, hos andre, hos alle – internasjonalt • Tradisjonell juridisk metode: rettsregler i nasjonal rett, liten foranledning til å ta hensyn til internasjonale forpliktelser. • Slik er det ikke lenger; (en kan også stille spørsmål ved om det noen gang har vært slik).

26. Rettsstaten og menneskerettene • Grunnloven § 2, rettsstatens idé • Alle rettsregler innen menneskerettenes ramme: juristens rolle • Rettsregler kan ikke stride mot menneskerettene: de er da ikke gyldige som rettsregler • Ikke i strid med folkesuvereniteten: dette er hva Stortinget har bestemt. Kan det tenkes i strid med folkesuverenitet og demokrati?

27. Neste trinn: • Rettskildene: Menneskerettserklæringen 1948, menneskerettspaktene fra 1966, andre FN-konvensjoner, EMK, grunnloven og grunnlovsrevisjon • Særlig om domstolenes rolle og rettspraksis • Problematisere ytterligere demokratiske legitimitet og “rettsliggjøring”. • Hoveddelen: ta for oss de sentrale menneskerettene.

28. Hvor kommer menneskerettene fra? Tanken om at individene har grunnleggende og universelle retter, er gammel, og i årene etter 1945 har menneskerettene fått et solid grunnlag i internasjonale konvensjoner og internasjonal sedvanerett.

29. «Menneskerettserklæringen» FNs verdenserklæring om menneskeretter, FNs generalforsamling 10 desember 1948. Artikkel 1: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskeretteter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Menneskerettserklæringen inneholder både sivile og politiske retter og økonomiske, sosiale og kulturelle retter. I dag er det alminnelig godtatt at Menneskerettserklæringen inneholder bindende folkerettslige forpliktelser.

30. Menneskerettene er dessuten nedfelt og videreutviklet i en rekke konvensjoner FNs internasjonale konvensjoner om sivile og politiske retter (SP) og om økonomiske, sosiale og kulturelle retter (ØSK), begge fra 1966, om barnets retter (1989), om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (1999), mot tortur (1984), for funksjonhemmede (2006) og mot rasediskriminering (1965). Den europeiske menneskerettskonvensjon fra 1950 (EMK).

31. Menneskerettene binder statene uavhengig av om de har sluttet seg til konvensjoner om slike retter Folkerettslig sedvanerett. Flere av menneskerettene utgjør ufravikelig folkerett (peremptory norms, jus cogens), for eksempel forbudene • mot tortur, • vilkårlig fengsling, • slaveri og • rasediskriminering.

32. Menneskerettene er bindende ikke bare for stater, men også for individer Alvorlige menneskerettsbrudd kan straffes. Internasjonalt strafferettslig ansvar for brudd på menneskerettene: omfattende praksis fra de internasjonale krigsforbrytertribunalene for Rwanda og det tidligere Jugoslavia. Statuttene for den permanente internasjonale straffedomstolen og ICCs praksis gir viktige bidrag til utviklingen av vernet for menneskerettene i folkerettslig sedvanerett.

33. Statene må respektere menneskerettene • Staten selv ikke skal krenke dem. • Staten har også plikt til å hindre at individer blir utsatt for menneskerettskrenkelser fra andre individer. • Staten kan dømmes for brudd på menneskerettene hvis politi og påtalemyndighet ikke i tilstrekkelig grad beskytter en kvinne som blir utsatt for trusler og vold fra en hevngjerrig mann (Rt. 2013 s. 588).

34. Privatrettslige forhold. • Rettene får også betydning i forholdet mellom individer, en såkalt «horisontal» virkning i rent privatrettslige forhold. • Beskyttelsen av ytringsfriheten i EMK art. 10 setter for eksempel grenser erstatningsansvaret mellom private for krenkelser av ære og omdømme.

35. Juridiske personer ? • Juridiske personer er beskyttet etter EMK (se som eksempel Rt. 2011 s. 800), • mens utgangspunktet er et annet etter SP. • I dag diskuteres særlig konsekvensene av de plikter som hviler på selskaper, internasjonale organisasjoner og andre juridiske personer enn statene.

36. FN-organer • SP art. 28–45 : FNs menneskerettskomité • Rt. 2008 s. 1764 • ØSK art. 16 og 17. Klagerett for individer? • Tortur • Barns retter • Diskriminering av kvinner • Funksjonhemmede

37. EMK (1950): Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD • Nær 20 000 dommer, og mange av disse dommene slår fast at statene har krenket individenes retter etter konvensjonen. • Sakene bygger i all hovedsak på klager fra individer.

38. Dommene fra EMD fastslår om konvensjonen har vært krenket En fellende dom er bindende for staten (EMK art. 46) • plikt til å endre lovgivning som strider mot konvensjonen. • betale erstatning eller oppreisning til klageren (EMK art. 41).

39. Norge har vært dømt for brudd på EMK et tjuetalls ganger for brudd på • retten til frihet og sikkerhet (art. 5), • retten til rettferdig rettergang (art. 6), • retten til respekt for privatliv og familieliv (art. 8), • tanke-, samvittighets- og religionsfrihet (art. 9), • ytringsfrihet (art. 10) og • vernet om eiendom (tilleggsprotokoll 1 art. 1).

40. Subsidiaritet • Nasjonale domstoler ikke må være tilbakeholdne i sin egen anvendelse av konvensjonen. • Må unngå systematiske menneskerettsbrudd. • «Bruke spillerommet» eller «respektere folkeretten»: rettsstaten respekterer folkeretten. Staten og dens representanter ikke bevege seg mot rettens yttergrenser.

41. Et internasjonalt system • FNs menneskerettskonvensjoner og systemet for overvåking av hvordan de etterleves, med menneskerettskomitéen og andre organer, utgjør et internasjonalt system. At land som Norge deltar og etterlever sine traktatforpliktelser, er en forutsetning for dette systemet.

42. Etterlevelse av EMK og EMD Det er også en forutsetning for EMD, som har hatt stor betydning for utviklingen i de tidligere kommunistiske landene i den gamle sovjet-blokken som alle har sluttet seg til det europeiske menneskerettssystemet.

43. Gjelder overalt, for alle, til enhver tid En annen side av at menneskerettene inngår i et internasjonalt system, er at de også gjelder for handlinger begått i utlandet, for eksempel for norske tropper som er involvert i militæroperasjoner i andre land.

44. I Grunnloven fra første stund • vern mot å bli straffet uten lov og dom og mot tortur (§ 96), • vern mot tilbakevirkende lover (§ 97), • vern for den personlige frihet (§ 99), vern for ytringsfriheten (§ 100) og • vern for eiendomsretten (§ 105). • Tidlig fastslått at Høyesterett kan prøve om lovgivning og forvaltningsvedtak strider mot grunnloven.

45. Norsk grunnlovstradisjon • Retten til arbeid, § 110 (1954) • Retten til medbestemmelse, § 110, 2 ledd (1980) • Videreutviklet ved grunnlovsvedtakene i 2014.

46. Menneskerettsbestemmelsen vedtatt i 1994 i § 110 c: «staten har plikt til å respektere og sikre menneskerettene». Etter en endring i 2012 går det frem i § 2 at grunnloven skal «sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne». Ny § 92 klargjør forholdet til internasjonale menneskeretter: Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

47. Det nye menneskerettskapitlet 2014 Stortinget behandlet i 2014 en utvalgsinnstilling fra 2011 med «mål å styrke menneskerettenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskeretter Grunnlovs rang». Flere av de rettene som står sentralt i de internasjonale menneskerettskonvensjonene og i andre lands konstitusjoner, men ikke i grunnloven, er nå tatt med https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=52378 https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=54687

48. E. Menneskerettigheter (§§ 92-103)

49. § 92 Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

50. § 93 Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden. Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid. Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling.