“En vindmøllefri Aure kommune ” 08.04.2008 Mads Løkeland For Naturvernforbunda i Midt Noreg

1. “En vindmøllefriAurekommune” 08.04.2008 MadsLøkeland For NaturvernforbundaiMidtNoreg

2. Vindkraft langs kysten miljøvennleg svar på klimautfordringane? • Norsk vasskraft i dag: 125 TWh • Stor netto krafteksportør i dag • Stort potensiale for energisparing – vil dekke overgang til elektrisitet for transport etc i Noreg • All ny kraftproduksjon vil gå til eksport • Vindkraft til havs – mange tusen TWh – frå 2020 • Vindkraft til lands – maks 40 TWh og øydelagt kystnatur • Sats på energisparing og vindkraft til havs • Energisparing = raskaste og rimelegaste bidrag til klimaet i dag • Havvindkraft = overlegent største bidraget til klimaet i framtida(Dersom vi er garantert at Europa stenger ned kolkraft når dei får vindkraft frå oss)

3. ”Det første Noreg må gjera, er å slutte å sløse med energi. Ikkje minst med elektrisitet.”

4. Naturvernforbundet har vist: Mange småtiltak for energifrigjøring + Mange småtiltak for miljøvennlig, nyenergi Løyser «energikrisa» iMidtNoreg påkortoglangsikt Utangasskraft Utan store vindkraftanlegg Utannyehøgspentliner

5. Utgangspunkt: Statnetts prognose frå mars 2007 Basertpåjamnforbruksvekst utansatsingenergisparing Foreldanormalår Likevelerproblemetminimalt

6. Slik kan vi ta utfordringa innen 2012 1,1 TWh sparing i industrien 0,8 TWh sparing i generelt forbruk 0,4 TWh elproduksjon frå spillvarme (industrien)‏ 1,3 TWh opprusting av gamle kraftverk og nett 1,5 TWh bio, småkraft, vind 5,1 TWh bedre kraftbalanse = 1 gasskraftverk Vilkår:Bruke pengar på å gjera Midt Noreg til satsingsområde for miljøvennlege energiløysingar

7. Nye energikjelder (bioenergi, varmepumpe vind og fjernvarme ENOVAs resept og prioritering for å skaffe energi og spare klimaet: Energisparing Energigjenvinning Energikonvertering / Energistyring Til slutt: Nye energikjelder Energikonvertering Energistyring Energigjenvinning Spart og gjenvunnet energi har større verdi enn ny energi Energisparing Kjelde: ENOVA

8. Sparing og energiomlegging kan virke straks Vindkraftanlegga vil levere først i 2012 – 2015 Mange enøk-tiltak kan bli gjennomført i løpet av veker, månader eller nokre få år etter vedtak I Midt-Norge bruker vi 4-5 TWh på oppvarming og varmvatn. Kva klarer vi innen 2015 med målretta satsing? Jo meir det hastar – dess viktigare å leggja innsatsen på forbrukssida! I tillegg får vi langt meir energi pr krone.

9. Fjorårets viktigaste nyheitsmelding Storstiltenergiomlegginginorskindustri StyretiEnovaharbevilget 125 millioner kroner istøttetiltrebetydeligeenergi-omstillingsprosjekterinorskindustri. Støttenskalbidratilsamledeinvesteringerpånær 800 millioner kroner i Norske Skog, Peterson ogEramet. Prosjekteneviltilsammengi en energibesparelsepånær600 GWh, noesomtilsvarerdetårligeenergiforbrukethosomkring 30 000 husholdningeriNorge. Enovasnettsider Dettegårraskt ! Vedtakgjortvedforrigeårsskifte Tiltakferdigei 2008 / 2009 1/3 prisen av vindkraft Industriomlegging: 800 mill for 600 GWh Vindkraft: 2500 mill for 600 GWh

10. Ny teknologi ferdig utvikla på Hydro Sunndal Hydro Sunndal – 6 TWhforbruk – 3,5TWh tap Elektrisitetfråspillvarmen 0,35 TWhgjenvinningenkelt å fåtil 1 TWhtekniskmogleg NTNU med forskingsprosjektpå el-prodksjonfrålågtemperaturspillvarme.

11. Nøkkelen for sparing i næringslivet: Innfør energileiing i alle bedrifter • Gjennomgangogvurderingav all energibruk • Registrerealtpotensiale for energisparing • NVE og Enova hargoderetningsliner for energileiing • Fleireekstremtgodeeksempelpåresultat20 – 40% sparing erikkjeuvanleg

12. Fornybar energi er ikkje berre vindkraft • Kumøkk blir energi • Landets første storskala-anlegg for biogass frå husdyrgjødsel er i ferd med å realiserast på Jæren. Dermed blir også kumøkka luktfri. • Nationen 5. nov 2007 Prosjektleiar for Hå biopark, Tor-Inge Kjellesvik i IVAR, utelukkar ikkje at anlegget kan bli utvida frå planlagde 35 GWh til nærare 300 GWh dersom responsen og økonomien blir bra Inntil 0,3 Twh frå kumøkk på Jæren. Kva får vi til i Midt Noreg ?Verdal er i gang. Samtidig: eit spesielt godt klimatiltak

13. Oppsummering • Sats på miljøvennleg løysingar • Tiltak som gir resultat raskt : • Energisparing / gjenvinning • Fornybar varmeproduksjon • Utvikling av vindkraft til havs • Kortsiktig (i staden for mobil gasskraft): • Å sette grenser for magasinfyllinga vil hindre kraftkrise om vinteren i regionen

14. Vindkart for Nord-Europa Heile landet har vindressursar, også høgfjellet

15. Trondheimsfjorden m/ omlandNoregs største våtmarkssystem for trekkfugl Vindturbinar i kystriksvegen for trekkfuglane? Et gigantisk miljøeksperiment med uante konsevensar

16. Noreg har underteikna Bernkonvensjonen • Vern av ville europeiske planter og dyr, og deres naturlige leveområder • Spesiell vekt på vern av trekkfuglar, som felles europeiske dyr • Vindturbinanlegget på Smøla er meldt til Bernkonvensjonens sekretariat av Norsk Ornitologisk forening

17. Reiseliv Viktige regionale og nasjonale område Kor mange arbeidsplassar er knytt til reiseliv? Fylkesdelplan Sør Trøndelag

18. Reiseliv Norsk kystlandskap er attraktivt, også i internasjonal sammanhang. Økoturisme / naturturisme heng dårleg saman med vindkraft Smølas vakre kystlandskap

19. Vindkraftplanar i Midt Noreg 2 500, turbinar 7 500, MW 22 000, GWh 1 000, km2 areal 750, km2 ingrepsfritt areal tapt 2,5 gongar installert vindkraft i Danmark Den største raseringa av norsk natur langs kysten nokon gong, under dekke av klimatiltak. Uante konsekvensar for naturen.

20. Er det slik kysten av Nordmøre og Sør Trøndelag skal sjå ut?

21. INNGREPSFRI NATUR – DEL AV VÅR NASJONALE KULTURARV ”Gjennom i størst mogleg grad å oppretthalde inngrepsfrie område ønskjer ein i Møre og Romsdal å verne om det biologiske mangfaldet og sikre komande generasjonar deira rett til å oppleve urørt natur.” ”Fylkeskommunen legg vekt på at inngrepsfrie naturområde, herunder område med villmarkspreg, er ein del av vår nasjonale arv - og ein ressurs som vårt land nesten er åleine om i eit urbanisert Europa.” Fylkesdelplan inngrepsfrie naturområde – Møre og Romsdal

22. Inngrepsfri natur i Aure

23. Inngrepsfri natur i Aure

24. Tap av inngrepsfri natur ved kraftliner kjem i tillegg ¼ av kommunens ingrepsfrie areal går tapt Kostnad for vindkraft i Aure: 2,5 milliardar + kraftliner Kor mykje energisparing og oppgradering av gamle kraftverk ville vi fått for 2,5 milliardar ? (og, kor mykje natur går med då?)

25. Vil økonomien hindre edrueleg behandling i kommunane ? • Grunneigar i Snillfjord lovt 0,33 øre/ kWh årleg • Tannvikfjellet (870 GWh): 2,9 mill i året • Kommunar reknar med store inntekter • Haram: 20,5 mill i året • Frøya: 9 mill i året • Rørvik: 4 – 10 mill i året • Krav om naturressursskatt på 1,3 øre / kWh • Rørvik kommune: 11,5 mill i året

26. Kraftliner Statnett arbeider med RANA - MØRE Lina kan ta 2300 MW Med tillegg av nettet ellers er det kanskje plass til opp mot 3000 MW vindkraft i Midt Noreg Er det vi har sett, berre første del i utviklinga?

27. Midt Noreg har gjort sitt • Midt Noreg har ca 1,8TWh produksjon når Ytre Vikna og Bessakerfjellet er ferdig: • Smøla, Hitra, Bessakerfjellet, Valsneset, Vikna, Harøy, Husfjellet og Hundhammerfjellet • På tide å seia full stans for utbygging på land • Lag utgreiing for alternativ bruk av vindkraftmilliardane