Informasjonsmøte for Planteknisk utvalg

1. Informasjonsmøte for Planteknisk utvalg • Behandling av delingssaker i LNF-områder (dispensasjon fra kommuneplanens arealdel) • Søknad om omdisponering av jordbruksareal til annet formål, for eksempel juletreproduksjon • Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendom • Søknad om fritak fra boplikt • Søknad om fritak fra driveplikt

2. Delingssaker i LNF-områder (dispensasjonssaker) • Fradeling av ubebygd parsell til fritidsbolig, bolig (oftest negativ innstilling, hvis ikke bosettingshensyn) • Fradeling av parsell med kårbolig (ofte negativ innstilling, med mindre det er hus nr. 3 – ikke bruk for 3 hus) • fradeling av tilleggsparsell til fritidseiendom, boligeiendom (ofte positiv innstilling hvis ikke tilleggsparsellen er for stor eller består av jordbruksareal) • Fradeling av tun/bolig på gårdsbruk hvor resten selges som tilleggsjord til nabobruk (ofte positiv innstilling hvis tomten ikke er for stor og det blir en grei bruksrasjonalisering. • Fradeling av parsell til bolig- eller fritidseiendom innenfor område for spredt bolig- eller fritidsbebyggelse avsatt på kommuneplan (positiv innstilling, hvis tomten ikke er for stor – ikke disp. sak)

3. Delingssaker i LNF-områder (dispensasjonssaker) • Behandling etter jordlovens §12 og plan- og bygningslovens §19-2 (felles saksbehandling til PTU)

4. Delingssaker i LNF-områder (dispensasjonssaker) Saksbehandlers vurderinger etter plan- og bygningsloven: • Undersøke om omsøkt tiltak er i strid med landbruks-, natur- og friluftsformål. Dersom en ønsker å fravike dette formålet, må det foreligge tungtveiende grunner (samfunnsmessige fordeler, bosettingshensyn, bruksrasjonalisering osv). • Rådmannen anbefaler ofte at søknaden om deling etter plan- og bygningsloven avslås etter §19-2.

5. Delingssaker i LNF-områder (dispensasjonssaker - saksgang) • Ved positivt vedtak i planteknisk utvalg (1. gangs behandling), sendes saken til uttalelse til fylkeskommune og fylkesmann før endelig vedtak fattes i planteknisk utvalg (2. gangs behandling) • Vedtaket kan bli påklaget av fylkesmannen. Det bes da om at vedtaket omgjøres. • Planteknisk utvalg må gjøre et nytt vedtak (3. gangs behandling) om de vil opprettholde tidligere vedtak eller omgjøre det og avslå søknaden. Opprettholdelse av vedtaket føres oftest til at saken avgjøres av en settefylkesmann

6. Delingssaker i LNF-områder (dispensasjonssaker) Saksbehandlers vurderinger etter jordloven: • For å gi samtykke til fradeling må samfunnsinteresserav stor vekt tale for deling eller deling må være forsvarlig ut fra hensyn til den avkastning eiendommen kan gi (jordlovens §12). Det skal tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer i området. • Ofte er det ikke samfunnsinteresser av stor vekt og fradeling er heller ikke forsvarlig. Deling kan også føre til konflikter med landbruket og vil være i strid med kommuneplanen. • Delingssak etter jordloven avgjøres av planteknisk utvalg.

7. Søknad om omdisponering av jordbruksareal til annet formål • § 9 i jordloven. Bruk av dyrka og dyrkbar jord •        Dyrka jord må ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke blir eget til jordbruksproduksjon i framtida. •        Departementet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon dersom det etter en samlet vurdering av forholdene finner at jordbruksinteressene bør vike. Ved avgjørelse skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og de samfunnsinteresser en omdisponering vil gi. Det skal òg tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Det kan kreves lagt fram alternative løsinger. • I Norge er bare 3 % av det totale arealet jordbruksareal.  Regjeringen har som målsetting å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010.

8. Søknad om omdisponering av jordbruksareal til annet formål • Søknader om omdisponering etter jordloven gjelder som regel mindre arealer. • Omdisponering av fulldyrket jord i gode jordbruksområder til juletreproduksjon er omdiskutert, selv om tillatelsen er midlertidig. • Omdisponering av jordbruksareal skjer i all hovedsak gjennom kommuneplan/reg.plan og ikke gjennom §9 i jordloven.

9. Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendom • Behandling etter konsesjonsloven av 28.11.2003. • Konsesjonsloven regulerer omsetningen av fast eiendom generelt. Det er nødvendig med konsesjon for å erverve fast eiendom. Formålet med konsesjon er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. • Et vanlig tilfelle der man må søke konsesjon er når eiendommen er bebygd og er større enn 100 dekar totalt eller har mer enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord. • Det kreves også konsesjon ved erverv av ubebygde bolig- eller fritidseiendommer større enn 2 dekar.

10. Unntatt konsesjonsplikt etter eiendommens karakter • Ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus, dersom tomten ikke er større enn 2 dekar. NB! Må bebygges innen 5 år. • Ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som ligger i et område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse og anlegg • andre ubebygde arealer, dersom de ligger i et område som i reguleringsplan er regulert til annet enn landbruks-, natur- og friluftsformål, eller som i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg. • bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 dekar.

11. Unntatt konsesjonsplikt pga. søkers stilling • Slektskap til og med nevø/niese • Odelsberettiget • Staten • Den fylkeskommune eller kommune der eiendommen ligger, såfremt ervervet gjelder eiendom i planen som er utlagt til annet enn landbruksområde eller ervervet skjer ved ekspropriasjon.

12. Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendom • I § 9 første ledd angis momenter det skal legges særlig vekt på ved erverv av eiendom : • hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling • hensynet til bosettingen i området, • hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning • om erverver anses skikket til å drive eiendommen • og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

13. Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendom • En har plikt til å vise hvordan prisvurderingen er foretatt i forhold til eiendommens enkelte deler (areal og bygninger). • Anledning til å stille vilkår etter §11 i konsesjonsloven. Vilkår om driveplikt, boplikt, driftsenhet osv. Naturlig å kreve boplikt hvis det er mer enn 25 dekar fulldyrket – og overflatedyrket jord i tråd med lovbestemt boplikt. • Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. • Dersom konsesjon ikke blir gitt, skal kommunen sette frist for salg. Kjøper/selger må da overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller ikke trenger konsesjon (pga. slekt). Dersom dette ikke blir gjort innen fristen, kan eiendommen tvangsselges.

14. Søknad om fritak fra boplikt • Behandling etter konsesjonsloven av 28.11.2003. Reglene for boplikt finnes nå bare i konsesjonsloven (§5 annet ledd og §9).

15. Søknad om fritak fra boplikt • Personlig boplikt oppstår blant annet ved erverv av landbrukseiendom innenfor slekten ved bebygd eiendom der fulldyrket og overflatedyrket jord ermer enn 25 dekar, eller eiendom har mer enn 500 dekar produktiv skog (Lovbestemt boplikt). Eller en får normalt boplikt som vilkår etter §11 i konsesjonsloven ved overtakelse av en eiendom på det frie markedet ved konsesjonsbehandling, der eiendommen er mer enn mer enn 25 dekar, eller eiendom har mer enn 500 dekar produktiv skog. • Bebyggelsen må bestå av bolighus som enten er eller har vært i bruk som helårsbolig. Selv om huset aldri har vært brukt som helårsbolig, vil det likevel oppstå boplikt hvis huset er tillatt oppført som bolighus, eller eiendommen har bolighus under oppføring.

16. Søknad om fritak fra boplikt • Boplikt oppstår ett år etter overtakelsestidspunkt. • Boplikt oppfylles ved at eieren (personlig boplikt) bor på selve eiendommen (driftsenheten), er folkeregistrert bosatt på eiendommen. Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen. Boplikten kan imidlertid anses oppfylt av eier som bor på tomt som er fradelt eiendommen eller som ligger i umiddelbar nærhet av den.

17. Søknad om fritak fra boplikt • Dersom en ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen innen ett år, må en søke om konsesjon. Den lovbestemte boplikten er en forutsetning for at noen med odelsrett eller nær slekt kan erverve en landbrukseiendom konsesjonsfritt. For å oppfylle boplikten må den nye eieren bo der i minst 5 år. Det kan være ønske om varig fritak fra boplikten eller midlertidig. • En kan sette en frist etter §11 i konsesjonsloven til å bosette seg på bruket. En kan også gi varig fritak fra boplikten. • Boplikten kan også oppfylles ved upersonlig boplikt, dvs. at andre bor fast i bolighuset, etter søknad. • Mislighold av boplikt kan føre til avslag på søknad om konsesjon og tvangssalg.

18. Søknad om fritak fra driveplikt • Driveplikt oppstår ett år etter overtakelsestidspunkt. • Stortinget har vedtatt varig driveplikt for alle som eier eiendom med jordbruksareal, uansett størrelse. De nye reglene trådte i kraft 1. juli 2009. • Målet er at jordbruksarealene blir drevet aktivt og på en forsvarlig måte for å sikre produksjonen av mat, opprettholde jordas produksjonsegenskaper, eierens forvalteransvar, matvaresikkerhet m.v.

19. Søknad om fritak fra driveplikt • Driveplikten kan oppfylles av eieren selv, eller ved bortleie på bestemte vilkår som er fastsatt i loven. Vilkårene innebærer at avtalen må være skriftlig, den må 10 års varighet eller mer, og den må føre til driftsmessig gode løsninger og være uoppsigelig for utleier. Leiekontrakten må leveres til kommunen.

20. Søknad om fritak fra driveplikt • Varig eller en bestemt periode • For hele eller deler av jordbruksarealet • Kan settes vilkår • Typiske situasjoner: Ikke lønnsom drift Ikke leiemarked for tilleggsjord Ikke mulig å leie bort i 10 år

21. Søknad om fritak fra driveplikt Fritaksvurderingen • Hvor viktig er det å holde arealet i drift? • Størrelsen på arealet • Avkastningsevne • Markedet for å leie tilleggsjord • Livssituasjon • Ønsker å starte egen drift innen x år • Står foran generasjonsskifte

22. Søknad om fritak fra driveplikt Mislighold av driveplikt • Kommunen skal følge opp brudd på driveplikten • Brudd må være vesentlig Sanksjoner: • Pålegg om å leie bort jorda • Pålegg om tilplanting av skog eller tiltak av hensyn til kulturlandskapet Hvis pålegg ikke etterkommes • Kommunen kan inngå bortleieavtale for eier • Fylkesmannen på pålegge tvangsgebyr, §20