Modul 2 – Trenerutdanning

1. Modul 2 – Trenerutdanning 21.08.2014

2. Hva er Sunn Jenteidrett? • Samarbeidsprosjekt 2008-2013 • Norges Fri-idrettsforbund • Norges Orienteringsforbund • Norges Skiforbund • Norges Skiskytterforbund

3. Mål og målgrupper • Mål: • Redusere antall spiseforstyrrelser • Skape en sunnere jenteidrett • Holde de friske utøverne friske • Målgrupper: • Idrettsjenter 13-22 år • Trenere, foreldre, støtteapparat

4. Bakgrunn • Unge idrettsutøvere = høyrisikogruppe for å utvikle spiseforstyrrelser • Hvordan kan idretten redusere de idrettsspesifikke risikofaktorene?

5. Mål med modulen Trenere bør: • Kjenne de spesifikke risikofaktorene for å utvikle spiseforstyrrelser som idretten har • Kjenne til de vanligste faresignaler og symptomer ved spiseforstyrrelser • Vite hvordan man som trener kan jobbe med faktorer som kan redusere risikoen for utvikling av spiseforstyrrelser blant unge utøvere • Vite hvordan man skal møte en utøver med en antatt spiseforstyrrelse

6. Hva er spiseforstyrrelser? • En forstyrret måte å tenke og handle på når det gjelder forholdet til kropp, kroppsvekt, mat og følelser • Anorexia nervosa (anoreksi) • Bulimia nervosa (bulimi) • Tvangsspising (overspisingslidelse) • Uspesifikke spiseforstyrrelser (EDNOS)

7. Hvor går grensen? Sykelig Normalt

8. Hvorfor utvikler noen spiseforstyrrelser? • Oftest et sammensatt årsaksbilde, vanskelig å peke på èn årsak til at noen utvikler en spiseforstyrrelse • Spiseforstyrrelser oppstår i et samspill mellom våre individuelle medfødte egenskaper, og de mennesker og det miljø som omgir oss (biologiske, psykologiske og kulturelle årsaker)

9. Risikofaktorer for utvikling av spiseforstyrrelser blant unge utøvere • Tidlig spesialisering • Slanking i ung alder (spesielt uten veiledning). • En subjektivt opplevd for tidlig pubertetsutvikling • Fokus på vekt og kropp (idrettsmiljøer = sammenligningsmiljøer)

10. Utløsende faktorer kan være: • Sykdom/skade som medfører treningsavbrekk • Hyppige vektreduksjoner • Plutselig og markert endring av treningsvolum • Bytte av trener • ”Tilfeldige” kommentarer

11. Hvilke tegn skal jeg som trener se etter? • En spiseforstyrrelse arter seg ulikt fra person til person. Mange er flinke til å skjule problemene, og dette gjør det vanskeligere å fange opp. • Det finnes konkrete tegn og endringer man kan se etter, men vær samtidig oppmerksom på at en del av disse ikke betyr at man har spiseforstyrrelser

12. Endringer på kroppen • Vekttap (Anoreksi) • Vekten svinger (Bulimi) • Fryser, ofte lag på lag med klær, blålig hud, spesielt på hender, føtter og lepper • Svimmelhet • Dunaktig hår i ansiktet (typisk overleppe) • Hyppige, uforklarlige skader (ofte muskulære, f.eks problemer med lårmuskulatur, overtreningsymptomer) • Klager over hode- og eller magesmerter som ikke antas å skylde rent fysiske problemer

13. Endringer i treningssammenheng • Trening får en enda større plass i utøverens liv, nærmer seg det fanatiske • Legger inn ekstra økter i tillegg til treninga med klubben eller laget • Mål for trening dreies bort fra det som er hensiktsmessig i forhold til idretten og over på trening for å forbrenne kalorier • Trekker seg tilbake i treningsgruppen (blir mindre synlig, har mer enn nok med seg selv og sitt) – isolerer seg og unngår sosiale sammenkomster • Presterer dårligere (NB! i en begynnende fase av anoreksi kan utøveren oppleve prestasjonsfremgang)

14. Endringer i forhold til mat • Spiser mindre og mindre • Ønsker mer og mer å spise for seg selv (alene) • Mer og mer opptatt av å ”leve sunt” – kutter ut godteri, skjærer bort synlig fett. Stadig flere mattyper blir forbudt å spise. Teller kalorier. • Skyldfølelse hvis spiser mer enn planlagt • Spiser sakte, pirker i maten • Liker å lage mat til andre, spiser ikke selv • Spiser ofte mye sukkerfrie pastiller, tygger tyggis og drikker store mengder kalorifattig væske

15. Følelsesmessige endringer • Humøret styres av vekten, vektøkning  dårlig humør, vektreduksjon  bedre humør • Rastløs, urolig, deprimert • Redusert konsentrasjon • Benekter å være syk/ ha problemer • Lav selvtillit • Tretthet, søvnforstyrrelser

16. 16 21.08.2014

17. Hva bør du som trener tenke på? Som trener har du et ansvar i forhold til den enkelte utøvers helse og trivsel Vær bevisst på viktigheten av psykiske og sosiale sider ved fysisk aktivitet – mennesket er mer enn et ”kroppshylster”! Ta utgangspunkt i at idretten har en overhyppighet av individer som er disponert for å utvikle spiseforstyrrelser 17 21.08.2014

18. Hvordan kan du som trener legge til rette for en sunnere idrett? • Vær bevisst på hva som skjer i forbindelse med pubertetsutviklingen (fysisk og psykisk) • Ikke forlang vektreduksjon hos barn og unge i utvikling. Fokuser på trening – ikke på vekt. Tenk langsiktig og vær tålmodig, også som trener. • Kommenter aldri utøvers kropp, vekt eller utseende - uskyldige kommentarer kan få katastrofale konsekvenser

19. Hvordan kan du som trener legge til rette for en sunnere idrett? • Sørg for at du selv har tilstrekkelig kunnskap om kosthold og ernæring for idrettsutøvere • Gode vaner starter tidlig. Som trener kan du i sammenhenger der det er naturlig å ta det opp fokusere på viktigheten av å spise regelmessig, å spise nok i forhold til høyt aktivitetsnivå og å spise variert.

20. Hvordan kan du som trener legge til rette for en sunnere idrett? • Vær med å sette realistiske mål og unngå uønsket prestasjonspress hos unge utøvere – gi bekreftelse på den personen de er, ikke bare på det de presterer. • Jobb med å skape gode miljøer og å tilstrebe en god kommunikasjon med utøverne • Sørg for at du har nok kunnskap om tidlige tegn og symptomer for å ”ta ting tidlig”, og at du vet hvordan du skal ”gripe an” problematikken

21. Når du er bekymret for noen.. ”Alle sier at de skjønte at noe var galt. Hvorfor var det ingen som gjorde noe?” Cecilie 14 år (Hentet fra ”Om Kultur, kropp og kommunikasjon” 1999. Lærerveiledning)

22. Hvordan møte en utøver med en antatt spiseforstyrrelse? • Mange kvier seg for å gjøre noe, fordi de ikke føler seg kompetente nok  tidlig intervensjon kan forhindre at spiseproblemene utvikler seg til å bli en varig tilstand. • Den første samtalen – må være godt planlagt • Kontakt foreldre, førstelinjetjenesten (fastlege, skolehelsetjenesten)

23. Å ta kontakt – spørsmål til overveielse Hvem skal ta den første kontakten? - Den som skal ta opp bekymringen med utøveren må ha tillit hos utøveren. Føler du deg utrygg og usikker – kanskje samtalen skal overlates til noen andre? Som trener er du ikke noen ekspert på spiseforstyrrelser, men det viktigste er at du er en trygg voksenperson som uttrykker bekymring for hva du selv og evt. andre ser. 23 21.08.2014

24. Den første samtalen • Tenk nøye over hvordan du skal ta opp temaet • Ta utgangspunkt i dine observasjoner og vær konkret. For eksempel ”jeg har lagt merke til at.. og sett.. jeg er bekymret for deg..” • Tips: Bytt ut ordet ”mistanke” med ordet ”bekymring” • Ikke noe poeng å bekrefte eller avkrefte en mistanke på dette tidspunkt • Hjelp utøveren med å komme frem til at hun sliter med overopptatthet av kroppens vekt og utseende. Det er sjelden noe poeng å snakke om spiseatferd, bulimi eller anoreksi på dette tidspunkt. Forts.

25. Forts. Den første samtalen • Gi utøveren mulighet til selv å fortelle hvordan hun har det. Lytt. • Du kan forvente å bli avvist, og at utøveren benekter at det er et problem. • Press eller tvang er lite fruktbart. Personer med spiseforstyrrelser har ofte behov for å benekte symptomer. Dette er en måte å forsvare seg på og må jobbes med gradvis.

26. Forts. Den første samtalen • Gi deg ikke ved første forsøk selv om du blir avvist. Gi tydelig beskjed om at du er tilgjengelig hvis hun ønsker å prate. Si at du vil komme tilbake til temaet • Still spørsmål som vil vise utøveren at du forstår noe av det som plager henne. • Samtalen skal skape trygghet og gi følelse av at ”her er det noen som forstår meg og bryr seg om meg”

27. Veien videre – involvering av andre • Skal foreldrene kontaktes? Din oppgave er først og fremst å dele din bekymring med foreldrene og være konkret og nøyaktig på det du har observert • Foreldre reagerer ulikt, men de er uansett sentrale i arbeidet videre • Du er ingen behandler – men et medmenneske • Fastlege, skolehelsetjenesten, psykolog

28. Gruppeoppgaver • Hvordan kan vi som trenere jobbe med å tilrettelegge for et godt miljø blant unge utøvere? • Hva gjør vi hvis vi som trenere har mistanke om at en av utøverne har en spiseforstyrrelse?

29. Gruppeoppgaver • Hva skal vi som trenere være bevisst på for ikke å trigge spiseforstyrrelser i utøvergrupper? Hvilke utfordringer ser vi i denne sammenheng? Og hvordan jobbe med dette?

30. Refleksjonsoppgaver • Hvilken holdning har jeg som trener til vekt og dens betydning for prestasjon i utholdenhetsidretter? • Hvilke signaler sender jeg (bevisst og ubevisst) til mine utøvere når det gjelder kropp, kroppsvekt, trening og prestasjon?

31. Refleksjonsoppgaver • Hvordan er min kommunikasjon med utøverne? Hvordan oppfatter de min kommunikasjon? • Hvordan kan jeg jobbe med å skape gode prestasjonsmiljøer?

32. Oppsummering • En skade er ofte noe man har eller ikke har. Slik er det aldri med mentale lidelser, og spesielt ikke ved spiseforstyrrelser, selv om det kan se ut sånn når vi lister opp diagnosekriteriene • Glidende overganger fra det å være sunn og det å ha en spiseforstyrrelse for unge jenteutøvere er mer vanlig enn uvanlig • Derfor er det så viktig å ta seg tid til å observere og ta signalene når noen er på vei til å skli over i denne sykdommen • Det er vårt felles ansvar!