Stress og helse hos ungdom: Betydningen av beskyttende faktorer

1. Stress og helse hos ungdom:Betydningen av beskyttende faktorer Unni Karin Moksnes Avdeling for sykepleie, HiST Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU

2. Disposisjon • Ungdomstid – hva karakteriserer denne perioden • Stressteori • Stress og helse hos ungdom • Beskyttende faktorer • Presentasjon av egen forsking

3. Hvorfor dette temaet? De fleste unge går igjennom ungdomstida på en “vellykket” måte Lite forskning på stress hos ungdom sammenlignet med voksne og hvilke faktorer som beskytter mot stress, samt fremmer mestring og helse hos ungdom Mangel på gode spørreskjema for å kartlegge stress hos ungdom Interessant periode for å forstå prosesser som gjør enkelte utsatt for helseplager mens andre ikke  viktig for forebygging og helsefremming i ungdomstiden – så vel som senere i livet

4. Ungdomsperioden • Ungdom • (Latinsk verb: ”adolescence”- å blivoksen) • Aldersgruppe: 13 – 18 år • Ungdomsårene er markert som en periode både med endringer, muligheter og med sårbarhet  kilde til stress • Fysiologisk • Kognitivt • Psykisk • Sosialt

5. Stressorer hos ungdom • Stressorer – hendelser eller tilstander som utløser stressopplevelse (faktorer i individet og i omgivelsene) utgjør en sentral og til en viss grad normal del av vekst og utviking hos ungdom (Grant et al., 2006) • Man kan grovt dele stressorer inn i tre typer • Normative hendelser (eks. pubertetsforandringer, endring i skolesituasjon, økende voksenansvar) • Ikke-normative hendelser (sykdom, skillsmisse) • Daglige (kroniske) stressende hendelser (daily hassles)

6. Stress • Stress er et gammelt konsept og har hovedsakelig blitt definert på tre ulike måter • Som ytre påvirkning • Som reaksjon på ytre påvirkning • Som samspillet mellom de ytre påvirkningene og reaksjonene på dem • Lazarus (og Folkman) (1984) var opptatt av å se på samspillet mellom de ytre påvirkningene og individets indre reaksjoner

7. Definisjon av stress Lazarus og Folkman • Tilstanden som oppstår når det dynamiske samspillet mellom individet og omgivelsene leder individet til å oppleve en uoverensstemmelse – reell eller ikke – mellom kravene i situasjonen og individets ressurser (biologiske, sosiale, psykiske) (Lazarus og Folkman, 1984) • Effekten stress har på en person, baseres mer på personens subjektive opplevelse av trussel, sårbarhet og mulighet for å mestre enn på den stressfylte situasjonen i seg selv

8. StressmodellLazarus og Folkman

9. Mestring • Lazarus og Folkmans (1984) definisjon av mestring • ”et kontinuerlig skifte av kognitive og atferdsmessige anstrengelser for å klare spesifikke ytre og/eller indre krav som vurderes til å beslaglegge eller utarme ressursene til personene” (Lazarus og Folkman, 1984, s 141) • Emosjonsfokusert mestring • Problemfokusert mestring • En stadig skiftende prosess og beskriver hvilken evne en person har til å hanskes med den aktuelle stressende situasjonen • Det viser seg at stressnivået er lite avhengig av hvilken grad av reell mestring vi har i situasjonen. Det viktigste er i hvilken grad vi opplever vi har kontroll – mestringstro

10. Ungdom og helse • De fleste ungdommer har god helse med lav utbredelse av alvorlige sykdommer, sett i lys av tradisjonelle medisinske markører • Levekårsundersøkelsen fra 2005 rapporterer at ni av ti barn i alderen 6-15 år ifølge foreldrene har meget god eller god helse (SSB, Helse- og levekårsundersøkelsen 2005)

11. Tall fra ungdoms rapporterte helse i Trøndelag 13-18 år (N = 1183)

12. Ungdom og helse • Økende andel som rapporterer psykiske vansker i ungdomstida, spesielt depresjon, så vel som negativ opplevelse av egen helse og subjektive helseplager • Psykiske lidelser utvikles i et komplekst samspill mellom • biologiske forutsetninger, individuelle og kontekstuelle faktorer • Økende forekomst av depresjon i ungdomstida - oppstår for alvor først etter puberteten, i 15-16-årsalderen, særlig blant jenter(Fokehelserapport, Folkehelseinsitituttet, 2010)

13. Stress og helse hos ungdom • Å bli utsatt for mange negative og samtidige stressorer, spesielt i mellommenneskelig kontekst, utgjør en viktig risiko for unges helse og velvære • Jenter ser ut til å være mer utsatt for psykiske problemer som følge av stress sammenlignet med gutter - mer sensitive for stress - reagerer sterkere på stress

14. Beskyttende faktorer • Når ulike personer blir møtt med samme type stressor(er), vil stressprosessen og konsekvensene av stresset for de unges helse variere og avhenge av hva som finnes av beskyttende – og sårbare faktorer i individet og i omgivelse • Beskyttende faktorer • Ressurser i individet og i omgivelsene som har positiv virkning i møte med potensielle stressorer og som kan bidra til positiv mestring  beskytter mot de negative helseeffektene av stress

15. Fysisk aktivitet • Fysisk aktivitet fremmer • Opplevd god helse • Selvfølelse • Fysisk og psykisk helse • Ulike måter fysisk aktivitet kan moderere stress på • Redusert ”arousal” – bedrer humør, kognitiv distraksjon • Bedre fysisk form – indirekte bedre fysiologisk stressregulering • Styrker andre personlige og sosiale ressurser som igjen kan påvirke stress-helse relasjonen

16. Selvfølelse • Selvfølelse er en viktig del av ungdoms selvforståelse og reflekterer individets globale persepsjon av dets egenverd (Rosenberg,1965) • Sterk selvfølelse har vist å være positivt i forhold til ungdoms psykiske helse og lav selvfølelse er spesielt funnet å være relatert til depresjon • I møte med stressende hendelser har ungdom med høy selvfølelse funnet å ha bedre mestringsressurser enn de med lav selvfølelse  bedre rustet til å mestre stress

17. Sense of coherence • Aron Antonovsky (1979, 1987) fokuserte på hva som var kildene til folks ressurser og kapasitet til å skape helse i stedet for det klassiske fokuset på risiko for sykdom • Salut = ”helse”, genesis = ”opphavet til” → Opphavet til helse • Sense of coherence (SOC) (Opplevelse av sammenheng) - et konsept utviklet som del av Antonovskys salutogene perspektiv på helse

18. Sense of coherence • SOC reflekterer individets globale livsorientering – en måte å se på livet som forståelig, håndterbart og meningsfullt. SOC reflekterer også individets tillit til og evne til å identifisere indre og ytre ressurser (GRR), og anvende dem på en helsefremmende måte • Sterk SOC er relatert til god opplevelse av egen helse og psykisk helse, og mindre rapportering om subjektive helseplager hos både voksne og barn. SOC også funnet å fungere som en stressmoderator • SOC  viktig ressurs for helse

19. Overordnede mål for Phd-prosjektet • Å undersøke hvilken rolle og betydning stressorer har i ungdoms hverdagsliv ved å teste ut faktorstrukturen og de psykometriske egenskapene til den norske versjonen av The Adolescent Stress Questionnaire (ASQ-N) • Undersøke hvordan stress er relatert til ungdoms emosjonelle og subjektive helse • Undersøke betydningen av potensielle beskyttende faktorer på relasjonen mellom stress og helseutfall

20. Deltagere • Kvantitativt studie med bruk av spørreskjema • Tre tverrsnittsutvalg av skoleelever 13 – 18 fra lands-og-byområder i Trøndelag • Utvalg 1: N = 723 ungdommer (48.7% gutter) (svarprosent: 96.9) • Utvalg 2: N= 1508 ungdommer (48.9% gutter) (svarprosent: 79.5) • Utvalg 3: N = 1183 ungdommer (48.5% gutter) (svarprosent: 98.4)

21. Adolescent stress: Evaluation of the factor structure of the Adolescent Stress Questionnaire (ASQ-N)Scandinavian Journal of Psychology, 2010, 51, 203-209. Studiet undersøkte • Faktorstrukturen av den norske versjonen av • The Adolescent Stress Questionnaire (ASQ-N) • Begrepsvaliditeten av ASQ-N • Kjønns – og aldersforskjeller på ASQ-N Utvalg 1 723 ungdommer 13-18 år (48.7% gutter) Spørreskjema Angstfull sinnsstemning: STAI (Spielberger,1983) Depressiv sinnsstemning: (Byrne et al., 2007) Selvfølelse: (Rosenberg , 1965)

23. Ni - faktorløsning, totalt forklart varians: 60.7% Samhandling med lærere/voksne α = .85 Varians: 35.6% Kjæresteforhold α = .79 Varians: 3.1% Tilstedeværelse på skolen α = .72 Varians: 2.7% Press fra jevnaldrende α = .85 Varians: 4.8% Stress- dimensjoner ASQ-N Hjemmetilværelsen α = .85 Varians: 4.1% Skole/fritidskonflikt α = .86 Varians: 2.5% Skoleprestasjoner α = .81 Varians: 2.1% Voksenansvar α = .70 Varians: 4.1% Økonomisk press α = .79 Varians: 2.1%

24. Leisure time physical activity does not moderate the relationship between stress and psychological functioning in Norwegian adolescents Mental Health and Physical Activity, 2010, 3, 17-22. • Studiet undersøkte • Kjønnsforskjeller på emosjonelle problemer og selvfølelse • Relasjonen mellom stress, emosjonelle problemer og selvfølelse • Hvilken betydning fysisk aktivitet har i forhold til emosjonelle problemer og selvfølelse • Fysisk aktivitet sin potensielle beskyttende rolle på relasjonen mellom stress, emosjonelle problemer og selvfølelse • Spørreskjema Stressor rapportering (ASQ-N, Byrne et al, 2007) Angstfull sinnsstemning: STAI (Spielberger,1983) Depressiv sinnsstemning: (Byrne et al., 2007) Selvfølelse: (Rosenberg, 1965) Hyppighet av fysisk aktivitet (Ett item)

25. Resultater • Jenter rapporterte mer emosjonelle problemer sammenlignet med gutter; gutter rapporterte høyere selvfølelse • Høyere nivå av stress var relatert til mer emosjonelle problemer og lavere selvfølelse • Større hyppighet av fysisk aktivitet var relatert til mindre rapportering av emosjonelle problemer og høyere selvfølelse • Fysisk aktivitet hadde ikke en modererende (beskyttende) rolle på relasjonen mellom stress og utfallet av emosjonelle problemer og selvfølelse

31. The association between stress and emotional states in adolescents: The role of gender and self-esteem Personality and Individual Differences, 2010, 49, 430-435. • Studiet undersøkte • Kjønnsforskjeller på ASQ-N stressdimensjoner • Relasjonen mellom stress og emosjonelle problemer • Relasjonen mellom selvfølelse og emosjonelle problemer • Selvfølelse sin potensielle beskyttende rolle på relasjonen mellom stress og emosjonelle problemer • Utvalg 2 1508ungdommer 13-18 år, inkludert i analysene (51.1% jenter) • Spørreskjema Stressor rapportering (ASQ-N, Byrne et al 2007) Angstfull sinnsstemning: STAI (Spielberger, 1983) Depressiv sinnsstemning: (Byrne et al., 2007) Selvfølelse: (Rosenberg, 1965)

32. Resultater Jenter rapporterte høyere stressnivå på alle stressdimensjonene (press fra jevnaldrende, hjemmetilværelsen, kjæresteforhold, tilstedeværelse på skolen, skoleprestasjoner, økende voksenansvar) Stress pga hjemmetilværelsen, press fra jevnaldrende, skoleprestasjon og voksenansvar var relatert til mer emosjonelle problemer

33. Resultater Sterkere opplevelse av selvfølelse var relatert til mindre emosjonelle problemer, kontrollert for kjønn, alder og stress Selvfølelse hadde en modererende (beskyttende) rolle på relasjonen mellom stress av press fra jevnaldrende, kjæresteforhold, skoleprestasjon og utfallet av emosjonelle problemer

34. The association between stress, sense of coherence and subjective health complaints (SHC) in adolescents: Sense of coherence as a potential moderator. Manuscript accepted for publication, August 29th, 2010 in Stress andHealth. DOI: 10.1002/smi.1353 • Studiet undersøkte • Relasjonen mellom ASQ-N stressdimensjoner og subjektive helseplager • Relasjonen mellom SOC og subjektive helseplager • SOC sin potensielle beskyttende rolle på relasjonen mellom stress og utfallet av subjektive helseplager • Spørreskjema Stressor rapportering (ASQ-N) (Byrne et al 2007) Opplevelseavsammenheng (SOC): Orientation to Life Questionnaire (Antonovsky,1987) Subjektivehelseplager (sjusomatiskeog fem emosjonellesymptomer)

35. Resultater • Stress relatert til press fra jevnaldrende, hjemmetilværelsen og tilstedeværelse på skolen var assosiert med mer subjektive helseplager • Sterkere SOC var relatert til mindre subjektive helseplager kontrollert for kjønn, alder og stress • Ingen modererende (beskyttende) rolle av SOC ble funnet på relasjonen mellom stress og subjektive helseplager

38. Konklusjon og bidrag fra prosjektet Valideringen av ASQ-N viser ni pålitelige og gyldige stressdimensjoner Prosjektet har bidratt i forhold til krysskulturell validering av spørreskjemaet ASQ-N Viser at det er kjønnsforskjeller på ASQ-N stressdimensjonene, der jenter skårer høyere enn gutter Opplevelse av stress har betydning for ungdoms emosjonelle og subjektive helse

39. Konklusjon og bidrag fra prosjektet • Viser at styrken på relasjonen mellom stress og emosjonelle problemer ikke er forskjellig mellom gutter og jenter • Viser at fysisk aktivitet, selvfølelse og SOC har positiv betydning for ungdoms emosjonelle og subjektive helse til tross for opplevelse av stress • Viser at selvfølelse virker beskyttende på sammenhengen mellom stress relatert til jevnaldrende, kjæresteforhold, skoleprestasjon og ungdoms emosjonelle helse

40. Referanser til artikler • Adolescent stress: Evaluation of the factor structure of the Adolescent Stress Questionnaire (ASQ-N) (Scandinavian Journal of Psychology, 2010, 51, 203–209) • Leisure time physical activity does not moderate the relationship between stress and psychological functioning in Norwegian adolescents (Mental Health and Physical Activity,2010, 3, 17-22) • The association between stress and emotional states in adolescents: The role of gender and self-esteem (Personality and Individual Differences, 2010, 49, 430–435) • The association between stress, sense of coherence and subjective health complaints (SHC) in adolescents: Sense of coherence as a potential moderator (Stress and Health, DOI: 10.1002/smi.1353 )