Helse og livsstil

1. Helse og livsstil Kapittel 8

2. Kroppen vår trenger næring gjennom variert kosthold Vi trenger næring fordi: • Vi vokser og utvikler oss (barn og ungdommer) • Muskler og andre celler og cellevev må repareres og restitueres • Vi skal formere oss videre • Vi trenger energi til å bevege oss

3. 3 næringsgrupper vi får energi fra • Karbohydrater 1g=17kJ • Fett 1g=38kJ • Proteiner 1g=17kJ • 1 kcal = 4,2 kJ

4. Hvilken nytte? Næringsgruppe: Funksjon • Karbohydrater • Fett • Proteiner • ”raske” og ”langsomme”.Utgjør kroppens korttidslager av energi til bevegelse • Kroppens langtidslager. Trengs i bl.a.cellemembraner og myelin(hjelpeceller) i nervesystemet • Byggematerialet i alle celler; immunsystemet, muskler og indre organer

5. Karbohydrater Monosakkarider Polysakkarider -stivelse (under) -cellulose (til høyre)

6. Disakkariderer bygget opp av to sukkermolekyler

7. Fett Fettmolekylet: 1 glyserol+3fettsyrer Ulike typer fettsyrer: Mettede og umettede Bygget slik:

8. Hvorfor trenger vi fett? • Nervesystemet vårt består av en stor andel fett • Nerveimpulsene sendes raskt av gårde pga fett i myelin (kalt hjelpeceller) som ligger rundt hver eneste nervecelle i kroppen og i hjernen rundt nervecellene der. • Fett isolerer oss slik at vi ikke fryser • Fett gir oss energi • Animalske fettsyrer er som oftest mettede fettsyrer • Planteoljer består av stor andel umettede fettsyrer ( dobbeltbindinger i fettsyrene)

9. Proteiner • Det viktigste byggematerialet • Immunsystemet er bygget opp av proteiner • Mangel gir mindre muskelmasse i første omgang. • Alle proteiner er bygget opp av aminosyrer • Noen aminosyrer er vi avhengig kommer gjennom maten. Kalles essensielle aminosyrer. Uten disse blir det mangelsykdommer.

10. Vitaminer • Trenger daglig tilførsel via maten • Holder oss friske • C-vitamin: Holder slimhinnene i kroppen hele (beskytter mot forskjølelsesvirus ) • A-vitamin: viktig for nattsynet. • D-vitamin: skjelett, immunsystemet, hjelper mot nedstemthet. • B-vitaminer er viktig for bl.a bloddannelsen • A-vit finner vi i : grønnsaker (f.eks gulrot), margarin, smør, lever • C-vit: appelsiner, mango, poteter • D-vitaminer: fet fisk, lever, grønnsaker

11. Mineraler Kalsiumforbindelser Jernforbindelser • Trenger dette til skjelett/knokler og tenner • Hemoglobinet i de røde blodcellene bidrar til O₂ opptaket i lungene. • Hemoglobin inneholder jern

12. Vann vanntap inntak • Svette • Urin • Pust • Via maten kommer ca 50% av vanninntaket • Via drikke kommer resten. • Vi trenger 2-3 liter vann hver dag. • Vi består av 2/3 vann!

13. Fornuftig kostholdSosial- og helsedirektoratet • Frokost, frukt eller yoghurt • Lunsj • Middag • Kvelds • Mellommåtider (4 t mellom måltidene: Frukt/grønt) • Minst 5 om dagen; 3 grønnsaker og 2 frukt • Kokte/bakte poteter • Grove kornprodukter • Spis fisk ofte • Magert kjøtt • Meieriprodukter med mindre fett • Myk margarin/olje • Mindre sukker • Forsiktig med salt • Drikk vann • Vær aktiv hver dag

14. insulin • Produseres i bukspyttkjertelen • Er et hormon • Bygget opp av proteiner • Nødvendig for at cellene i kroppen skal kunne ta opp glukose fra blodet. • Mangel gir Diabetes

15. Diabetes • Diabates 1 • Arvelig • Trenger insulin tilførsel • Diabetes 2 • Også kalt alderdomsdiabetes • Kan forebygges med riktig kosthold og mosjon

16. overvekt • Gjennomsnittsvekten blant ungdommer økt med ca 3 kg de siste 25 år • Gir slitasje og skjelettskader • Mindre utfoldelsesmuligheter • Plagsomme begrensninger • Hjerte- og karsykdommer: når blodårene til hjertet, hjernen eller kroppen tettes og ikke blir tilført O₂ • Overvekt og lite mosjon er viktig årsak til hjerte- og karsykdommer.

17. Trening • Kroppen er skapt for å brukes (jakt, arbeid, bygging, etc..) • Behovet for kondisjon og styrke har avtatt de siste årene. Da må vi trene på fritiden • Organer, skjelett og muskler styrkes ved trening. • Du får bedre balanse og motorikk • Du holder deg friskere • Trening øker også velvære. (Endorfiner) • Alle rådes til 30 minutters daglig trening. • Vær fornøyd med deg selv!

18. Bakterier, sopp og virus=mikroorganismer Infeksjonssykdommer • Noen gir sykdommer: (kommer via slimhinner eller sår) • stafylokokker og streptokokker : brennkopper (blemmer og små sår) • Salmonella: Diare (kvalme og løs mage) • Mokkasinsopp: fotsopp • Influensavirus: influensa (feber, hodepine, verk) • Hiv: Aids (nedsatt immunsystem) • Infeksjoner kan være lokale og noen spres i kroppen. • Symptomene kjennes fordi formeringen skader cellene, og pga giftstoffene.

19. Mikroorganismer med viktige oppgaver i kroppen vår • Noen nedkjemper sykdomsfremkallende bakterier og virus • Andre danner vitaminer i tarmene

20. Pandemi • = En epidemi som spres over hele verden. • (Epidemi = en sykdom som rammer mange personer i samme periode.) • Eksempler: Svineinfluensa H1N1(2009), Spanskesyken (1918-1919) • Fryktes kommer: Fugleinfluensa H5N1.

21. Kroppens forsvar mot uønskede organismer • Ytre forsvar:Hel hud og slimhinner med flimmerhår, magesyre i magesekk • Indre forsvar: Immunforsvaret. Utgjøres av hvite blodceller : eteceller og lymfocytter. • Eteceller angriper og spiser uønskede celler. Antigener kommer til overflaten. Lymfocyttene hjelper til med å ”knekke” disse cellene. T-lymfocytt oppdager antigenenen på etecellene, får B-lymfocytter til å produsere de samme antistoffene. • Antistoffene binder seg på antigenene på viruset. Uskadeliggjør viruset.

22. Antistoffer • Motstandskraft /immunitet • Spesialiserte hvite blodceller: omdannes til hukommelsesceller. • De produserer antistoffer når antigener oppdages. Dette hindrer sykdom sutvikling. Kalles: immunitet. • Vaksine: svekkede mikroorganismer tilføres frisk person. Eteceller og lymfocytter behandler dette, danner antistoffer til antigenene og hukommelsesceller. • Vaksiner har varierende virkning. Mange virus muterer og forandrer seg. Antigenene forandrer da utseende. • Kraftige bakterieangrep: antistoffene trenger hjelp.: antibiotika (hemmer bakterier og sopp) og antivirusmidler mot noen virus(gir ikke beskyttelse etter symptomfrihet) • Resistente bakterier: kan oppstå dersom antibiotikakur avsluttes for tidlig.

23. Skolemedisin, folkemedisin og alternativ behandling • Folkemedisin= blanding av gammel legekunst (bl.a. Medisinplanter) og overtro. Best bevart i Norge: Samenes folkemedisin. Eks: reinosten: fet og myk. God mot frostskader. Eldst i verden: aboriginernes medisin. 181 av 185 planter har virkestoffer.

24. Skolemedisinen • Skolemedisin= Den naturvitenskapelige, nedskrevne medisinen. Begynte med Hippokrates (”europeiske legekunstens far”) for 2400 år siden. Jobbet for å fjerne overtro. Legevitenskapen jobber med å registrere kunnskaper fra folkemedisinen. Planter fortsatt viktig kilde til medisiner. Håper å fine framtidige medisiner i nye planter.

25. Alternativ behandling • Alternativ behandling= Samlebetegnelse for behandling som ikke bygger på naturvitenskapelig medisin. Eks: akupunktur (Kinesisk: nåler i energifelt/punkt for å lindre smerte. Tvilsomt om det helbreder), homøopati (Fortynnede løsninger av stoffer som gir samme type plager) og healing (mottar naturlig og helbredende kraft ved håndspålegging.)

26. Tobakk og helse • Tobakk= alle produkter somkommer fra tobakksplanten, nicotiana tabacum: sigaretter, pipetobakk, sigarer, snus og skrå. • Slimproduserende celler og små hår beskytter de 300 mill lungeblærene. Forurensingspartiklene fanges opp og sendes oppover. Spyttes ut eller svelges. • Kortpustethet blant røkere skyldes at CO tar O₂ sin plass på hemoglobinet. • Røykhoste skyldes sot og tjære i lungeblærenes slimhinner. • Røykere kan utvikle lungesykdommer som bronkitt, lungebetennelse og astma, og dødelige sykdommer som kols og lungekreft. • Passiv røyking kan føre til: luftveisinfeksjoner, astma og kroniske lungelidelser. • Nikotins effekter: vanedannende, stimulerer hjernen, avstressende, øker puls og blodtrykk, øker prod. Av saltsyre i magen, forverrer magesår og spiserørsbetennelse.

27. Narkotika • Gir fysisk og psykisk avhengighet • Gir alorlige helse- og sosiale skader • Cannabis:(Hasj, marihuana og cannabisolje) gir oppstemthet, selvtillit. MEN: akutte depresjoner, angst og forfølgelsesforestillinger. Langvarig bruk: sløvhet, likegyldig, dårlig konsentrasjon. • Opiater: (heroin og morfin)bedøvende, velbehag, likeglad. Ekstrem vanedannende. Må øke dosen for hver gang for å oppnå samme effekt. Ender med dødelige doser. • Amfetamin:Sentralstimulerende stoff. Hjernen, hjertet, lunger og andre organer. Søvnmangel. • Hallusinogene stoffer: (LSD) Sentralnervesystemet. Hallusinasjoner, sansebedrag. Uforutsigbar virkning. Lykkefølelse eller panikk, bad trip. Kan gi senvirkninger

28. Alkohol og helse • Alkohol er en del av vår kultur: akseptert i ulike sosiale sammenhenger, mye interesse er knyttet til f.eks forskjellige viner. MEN: lov å si nei! • Alkoholen etanol; C₂H₅OH, er drikkbar. Kan skape avhengighet; alkoholisme. Drikke før 15-16 år: fire ganger større sjanse for å bli alkoholiker. • Alkohol skaper problemer: store samfunnskostnader, helsemessige og sosiale problemer, samt bilulykker. Det går ikke bare ut over den som drikker. • Helseskader: leverskader, høyt blodtrykk, hjerneslag, kreft, dårlig innlæring, svekket immunforsvar, hemmet muskelutvikling. • Skadelig for fosteret og når baby ammes. • Asian flush: mangler enzym for nedbryting. Hjertebank, kvalme og rødming.

29. Alkohol • Innholdet i blodet blir oppgitt i promille: ‰. Tilsvarer 1 g per 1000 g blod. • Avhenger av mengde, hvor fort det drikkes, kroppsvekt, kjønn, og om magesekken er tom. • Alkohol er lammende på sentralnervesystemet. Individuelle forskjeller. • 0,2 ‰ : føler lett påvirkning: reaksjonen sløves. Dårlig selvkritikk. • 1-2‰ : Dårlig syn, ustø, trett og sløv, høyrøstet. • 1,5‰ : problemer med hukommelse. Følelsesutbrudd: aggresiv/grinete. • 3‰ : nærmer seg bevisstløs tilstand. • Over 3‰ : dødelig. Pustesenteret i hjernen rammes. Stor risiko for dødelig alkoholforgiftning. • Koordinasjon og konsentrasjon dårlig dagen etter. Helsefarig å trene hardt etter store mengder alkohol. • Hold fast med dine verdier – ikke la deg presse!