BYNregionen - på full fart inn i framtida!

1. BYNregionen - på full fart inn i framtida! Potensialet til næringslivet i BYNregionen Roald Lysø

2. Hvem er jeg – denne sammenhengen? • Kompetansemegler VRI-Trøndelag. • Forskerprosjektet ”Innovasjon i nettverk” – TFoU og Sintef. • Strategisk instituttprogram - opplevelsesnæring • Stedsutvikling Trøndelag Forskning og Utvikling as

3. Folketall og demografiske forhold (Kilde: www.ssb.no) Negativ befolkningsutvikling over tid vil normalt også gi følger for aldersfordelingen fordi det ofte er slik at ungdommer og yngre voksne flytter ut mens de eldre, etablerte voksne blir værende. Over tid vil dette gi en befolkning med stadig høyere gjennomsnittsalder. Trøndelag Forskning og Utvikling as

4. Aldersfordeling (Kilde: www.ssb.no) Når vi sammenligner med andre aktuelle områder, ser vi at Leka og Bindal har klart lavere andel barn og høyere andel alderspensjonister i befolkningen. Dette gir en ekstra utfordring i kampen for å øke innbyggertallet i kommunene. Trøndelag Forskning og Utvikling as

5. Sysselsetting (Kilde: www.ssb.no) I Bindal kommune var det en sterk reduksjon i sysselsettingen fra 2006 til 2007 (5,8 %) mens den årlige reduksjonen i sysselsetting har vært mindre (2,3 %) over en seksårsperiode. Vikna har et relativt lavt antall innbyggere i forhold til antall arbeidsplasser eller sysselsatte, mens Nærøy, Leka og Bindal har høyt folketall i forhold til antall sysselsatte. Disse forskjellene kan i stor grad forklares med ulikheter i pendlingsmønster, jf. siste kolonne i tabellen hvor vi har korrigert for pendling. Gjenstående forskjeller i forholdstallet mellom folketall og antall bosatte arbeidstakere kan videre forklares med ulike andeler eldre og andeler av befolkningen som ikke deltar i arbeidslivet. Trøndelag Forskning og Utvikling as

6. Pendlingsmønster (Kilde: www.ssb.no) 17 % av arbeidstakerne som bor i Vikna pendler ut av kommunen mens tilsvarende andeler for de andre kommunene er 30 % for Nærøy og 23 % for Bindal og Leka. Nærheten til arbeidsplassene i Vikna gjør at utpendlingen fra Nærøy er høyere enn fra de andre kommunene. Bindal har på sin side den pendling vi kan forvente ut fra avstandene til Sømna/Brønnøy og Vikna/Nærøy. Pendling til øvrig Norge gjelder i hovedsak arbeidstakere med annet oppmøtested enn kontoradressen utenfor Namdalsregionen, ukependlere, studenter og andre som ikke melder flytting. Trøndelag Forskning og Utvikling as

7. Bindal Sysselsatte per 4. Kvartal 2007, etter region og næring og årlige endringer siden 2001 (Kilde: www.ssb.no) Trøndelag Forskning og Utvikling as

8. Bindal • Negativ utvikling i sysselsetting og bosetting over mange år. Økende eldreandel og store utfordringer i forhold til å få vekst i kommunen. • Sysselsettingsutviklingen har vært preget av nedgang innen både ressursbaserte og tjenesteytende næringer. • Den relative nedgangen i folketallet har vært svakere enn nedgangen i sysselsettingen. Dette skyldes bl.a. redusert innpendling og økt utpendling. • Det siste året har folketallet i Bindal gått ned med 0,9 % mot 2 % pr år over en seksårsperiode. Mulige forklaringer er tilflytterpakken/tilskuddspakken fra 1.8.2008 med tilskudd til barnefamilier m.m., mindre vekst i sentrale strøk fra og med 2008 og bredbåndstilbud til de fleste husstandene fra 2007. • I tillegg til at ungdom flytter ut for å ta utdanning, er det en god del voksne i yrkesaktiv alder som har valgt å flytte fra kommunen. Dette gir signaler om mangel på attraktive arbeidsplasser i kommunen. • De aller fleste innbyggerne i kommunen bruker vesentlig lengre reisetid enn 45 minutter til de nærmeste større sentrene. Avstandene er for store til at utpendlingen fra Bindal skal øke betydelig. Bindal bør derfor fokusere på vekst i arbeidsplasser i egen kommune. • Klarer man å realisere en netto vekst på 6 arbeidsplasser pr år utgjør dette om lag 1 % av samlet sysselsetting og et potensial for økt bosetting på om lag 1 % på lengre sikt. Trøndelag Forskning og Utvikling as

9. Leka Sysselsatte per 4. Kvartal 2007, etter region og næring og årlige endringer siden 2001 (Kilde: www.ssb.no) Trøndelag Forskning og Utvikling as

10. Leka • Negativ utvikling i sysselsetting og bosetting over mange år. Dette har blant annet gitt en økende eldreandel. • Sysselsettingsutviklingen har vært preget av en jevn nedgang innen tjenesteytende næringer mens ressursbaserte næringer har hatt en viss vekst. Den relative nedgangen i folketallet har vært kraftigere enn nedgangen i sysselsettingen. Dette skyldes bl.a. at det har vært en viss vekst i innpendling men ikke minst negativ utvikling i utpendling. • De siste to årene har folketallet i Leka stabilisert seg rundt 580-590 personer. Mulige forklaringer på denne tross alt mer positive utviklingen er stabilisering av antall sysselsatte de siste fem årene, tilflytterpakken Leka vedtok i 2007 med tilskudd til barnefamilier m.m., mindre vekst i sentrale strøk fra og med 2008, bredbåndstilbud til nesten alle husstandene og større fokus på stedsutvikling. • Alle innbyggerne i kommunen bruker normalt vesentlig lengre reisetid enn 45 minutter til de nærmeste større sentrene. På grunn av avstandene er det derfor lite trolig at utpendlingen fra Leka skal øke betydelig. Leka bør derfor fokusere på vekst i arbeidsplasser i egen kommune. Klarer man å realisere en netto vekst på 2-3 arbeidsplasser pr år utgjør dette om lag 1 % av samlet sysselsetting og et potensial for økt bosetting på 1 %. Trøndelag Forskning og Utvikling as

11. Nærøy Sysselsatte per 4. Kvartal 2007, etter region og næring og årlige endringer siden 2001 (Kilde: www.ssb.no) Trøndelag Forskning og Utvikling as

12. Nærøy • Negativ utvikling i sysselsetting og bosetting over mange år. Sysselsettingsutviklingen har vært preget av nedgang innen primærnæring og tilhørende foredlingsindustri. Nedgangen i arbeidsplasser i egen kommune har blitt fulgt opp av en betydelig økning i utpendling til spesielt Vikna. • Selv med betydelig høyere netto utpendling enn før og økt antall personer i arbeidsstyrken som bor i kommunen, har folketallet i Nærøy utviklet seg noe svakere enn utviklingen i antall arbeidsplasser i kommunen. Dette må forklares med økt yrkesaktivitet i befolkningen. • Det siste året det er registrerte tall (2007) har Nærøy hatt vekst i antall arbeidsplasser innen bygging/reparasjon av båter/skip, varehandel, sjøtransport og landbruk. Til en viss grad kan denne veksten være preget av høykonjunkturen vi da var inne i. Når nedleggelsen av meieriet nå slår inn for fullt med nesten 50 færre arbeidsplasser og Moen Slip ser ut til å redusere sysselsettingen betydelig i 2009, kan dette resultere i en betydelig netto nedgang i antall arbeidsplasser i Nærøy i 2009. Dette vil sannsynligvis medføre en ytterligere nedgang i innbyggertallet i 2009. • Av større utviklingsprosjekter de senere årene kan nevnes Ungdomssatsing, Næring i Nærøy og utbygging av bredbånd i hele kommunen. Sammen med redusert vekst i sentrale strøk vil disse prosjektene kunne ha positiv effekt på utviklingen i Nærøy. Hvor store disse effektene kan bli i et enkelt år som 2009 er det imidlertid vanskelig å gi prognoser for. • Om det ikke utvikles vekstkraftige og solide bedrifter i utkantene av kommunen, må det forventes at det fortsatt vil bli nedgang i disse delene av i kommunen. Nye arbeidsplasser blir imidlertid i økende grad etablert i tettsteder av en viss størrelse. Når det også er slik at stadig flere arbeidstakere velger å bosette seg i eller i nærheten av større tettsteder, tyder dette på at strekningen Kolvereid mot Rørvik har størst muligheter for å få til vekst i kommunen. Trøndelag Forskning og Utvikling as

13. Vikna Sysselsatte per 4. Kvartal 2007, etter region og næring og årlige endringer siden 2001 (Kilde: www.ssb.no) Trøndelag Forskning og Utvikling as

14. Vikna • Positiv utvikling i sysselsetting og bosetting i vel 10 år etter oppsvinget innen fiskeoppdrett og fiskeindustri i kommunen. Kommunen har lyktes med å tiltrekke seg en rekke andre arbeidsplasser og framstår som en attraktiv kommune for både bedrifter og arbeidstakere. • Av større utviklingsprosjekter i de senere årene kan nevnes stedsutviklingsprosjekter og utbygging av bredbånd. Sammen med redusert vekst i sentrale strøk vil disse prosjektene kunne ha positiv effekt på utviklingen i Vikna. Hvor store disse effektene kan bli i et enkelt år som 2009 er det imidlertid vanskelig å gi prognoser for. • Nye arbeidsplasser blir i økende grad etablert i tettsteder av en viss størrelse. Når det også er slik at stadig flere arbeidstakere velger å bosette seg i eller i nærheten av større tettsteder, tyder dette på at Rørvik har store muligheter for fortsatt vekst. For at dette skal realiseres er imidlertid kommunen avhengig av netto vekst i antall arbeidsplasser både pga. antatt økt yrkesaktivitet i egen kommune og som følge av økt innpendling fra nabokommunene. Trøndelag Forskning og Utvikling as

15. Potensial? Muligheter? • Reiseliv/turisme og opplevelsesbedrifter • Kvalitet og attraktivitet • Nyskaping og vekst i eksisterende bedrifter • Økt samarbeid og nettverk • Leverandørnettverk • Stedsutvikling Trøndelag Forskning og Utvikling as

16. Potensial? Muligheter? • Kompetanseutvikling • Utdanning • Forskning og utvikling • Hent kompetanser og inspirasjon utenfra Trøndelag Forskning og Utvikling as

17. Forventning Attraktivitet Identitet Stolthet Toleranse Kreativitet Muligheter Bo-lyst Bo- evne Bo- glede Bo-kraft Bo- vilje Bo-mot Idyllisere – ”alt er såre vel” Kontrastere – ” å være åpen for annerledesheten” Skapermot Skaperglede Skaperkraft

18. Opplevelsesøkonomi www.kulkom.dk 2007