Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge

1. Andelslandbruk- Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Av: Aage Steen Holm, 2008 Bilder: Kurt Opdøl og Øverland Andelslandbruk

2. Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture Andelslandbruk er i Norge en helt ”ny” type organisering Mellom forbruker og produsent, der man i fellesskap blir enige om produksjon og budsjett for et år om gangen og deler derved risikoen for årsvariasjoner i avlingene.

3. Andelslandbruk sett i omsetningsperspektiv - ”Vi er alle bønder!” Det finnes en rekke former for omsetning av landbruksprodukter; alt fra den ”tradisjonelle” bulkproduksjonen gjennom store foredlingsbedrifter der varene havner i butikkhyllene og kjennskapen til produsenten bak er umulig å oppdage – til de mer lokale omsetningsformene der kontakt mellom bonden/produsenten og forbrukeren er merkbart til stede. Andelslandbruk? Andelslandbruk er kanskje det nærmeste du kan komme å være gårdbruker, uten å være det. Den nære forbindelsen med gård og gårdsarbeidet, kommer gjennom hyppig kontakt med gårdbrukerne, åpenhet rundt drift og økonomi, og involvering i selve planleggingsprosessen. Butikkjeder (Mega/Meny) Lokalmat- butikk Abonnements- ordning Gårdsutsalg

4. Historie CSA oppstod to steder relativt uavhengig av hverandre: • Japan ca 1965: En forbrukerorganisasjon reagerte på utviklingen innen matproduksjonen med bruk av sprøytemidler, industriforedling av matvarer og større avstand (fysisk og psykisk) fra jord til bord. Grupper av forbrukere inviterte bønder til samarbeid under navnet TEKEI (som betyr samarbeid eller partnerskap, men kan også i utvidet betydning bety ”Mat som bærer bondens ansikt”). • Tyskland: Delvis knyttet til det bio-dynamiske miljøet med fokus på det sosiale aspektet i landbruket, startet lignende samarbeid med forbrukere opp på 60-tallet. Siden 60-tallet har ordningen spredt seg rundt om i verden, særlig til USA og Canada. I Norge startet første Andelslandbruk opp på Øverland i Bærum vinter/vår 2006.

5. Hva særpreger Andelslandbruk? • Kommunikasjonskanal like mye som en omsetningsform • Lokal matproduksjon der forbruker deler avlingsrisiko med bonden • Lokal miljøskaper og ansvarliggjøring av forbrukere Bildet er fra høsttakkefesten til Øverland Andelslandbruk 2006

6. 1. Kommunikasjonskanal • Gjennom årsmøter får alle andelseiere og produsenten møtes. Ved slutten av årsmøtet bestemmer man seg for en dyrkningsplan og budsjett for det kommende driftsåret. • Forbrukerne kan også involvere seg gjennom driftssesongen. Dette varierer fra sted til sted, men kan innebære: • Dugnad • Innhøsting av produkter • Sommer- og høstfester • Pakking og utkjøring av produkter • Ansvar for spesielle produksjoner eller deler av drift • Det er også ganske vanlig at forbrukerne organiserer seg i en egen organisasjon/ stiftelse/gruppe, som forholder seg til produsenten gjennom valgte representanter.

7. Lokal matproduksjon og delt avlingsrisiko • Ordningen krever ei engasjert forbrukergruppe som ønsker kontakt til en spesiell gård. Det er derfor en fordel av gården ligger i nærheten av forbrukergruppa. • Selv om det er ingen forutsetning for Andelslandbruk at gårdene drives økologisk, viser det seg at flesteparten av Andelsgårdene i verden drives økologisk eller biologisk-dynamisk. • Det helt spesielle med Andelslandbruk er at forbrukerne og produsenten inngår en avtale for ett driftsår for driften av et areal. - Dyrkningsplan - Budsjett Fokusendring: En andelseier forplikter seg dermed ikke først og fremst til å betale for en viss mengde produkter, men for å opprettholde en gitt drift.

8. Lokal miljøskaper og ansvarliggjøring av forbrukere • En Andelslandbruksgård kan gi nye møteplasser for produsent og forbruker, og felles arbeid og fokus gir nye former for forpliktelse som kanskje kan gå overraskende veier. • Bedre forståelse for utgifter ved landbruksdrift blant forbrukere. Større betalingsvilje for å dekke de reelle kostnadene ved landbruksproduksjon.

9. Andre faktorer som særpreger Andelslandbruk En ordning, mange former • Størrelse • Egeninnsats i sesong • Foredling og varespekter Mer enn mat • Ved • selskapslokaler grønne møteplasser • tilgang til frukthager • opplæring i matforedling • arbeidsrom med verktøy etc.

10. Andre faktorer som særpreger Andelslandbruk Utnytting av kunnskap og ferdigheter En ordning bygget på tillit og total åpenhet • sterkt tillitsforhold mellom gårdbruker og forbruker. • Åpen økonomi. • Der gården er delt mellom vanlig omsetning og Andelslandbruk, er det nødvendig med klare avtaler for omsetning av varene, og åpenhet rundt hele drifta. Andelseierne er heller ikke eier av selve gårdsbruket • De betaler kun for drift av arealet for ett år om gangen. • Potensiell konflikt mellom gårdbrukeren som trenger penger til investering i maskiner, driftsbygninger, redskap og våningshus (alt med lang økonomisk levetid) og andelsmedlemmer som først og fremst ønsker å bidra økonomisk for gårdsdrifta for ett år om gangen.

11. Eksempler på Andelslandbruk fra utlandetStudietur 28. februar-3. mars 2005. Arrangør: Norges Vel Tyskland: Wirtschaftsgemeinschaft Buschberghof -Stor gård med mye foredling, knyttet til arbeidsfellesskap for mennesker med Omsorgsbehov • 40 km nordøst for Hambrug, 1010 daa • Bo- og arbeidsfellesskap for mennesker som har spesielle omsorgsbehov • Eierskap og driftsansvar knyttet til 3 juridiske enheter • Eier av gård, bygninger, maskiner og dyr. Alt forpaktes til forpakterlag • Forpakterlag: Driver gården og består av 5-6 personer • Andelslag: 350-400 forbrukermedlemmer (ca 100 familier) som driver CSA-virksomheten. Vært virksom i 20 år.

12. Produserer: • - Korn: Foredlet i eget bakeri til 17 ulike brødslag • - Kjøtt: Foredlet hos lokalt slakteri: Pålegg og middagsmat • - Melk: Foredlet i eget gårdsysteri til yoghurt, kvark, fastost og smøreost, smør • - Grønnsaker: 30 ulike slag • - Poteter • Medlemmer får matvarer hver uke, må selv hente sine bokser. Noen familier samarbeider om hentestasjoner (f.eks i Hamburg). • Også finansiering fra staten for bofellesskapet Priser pr medlem pr måned: 125 Euro (ca kr 1000) for voksne 65 Euro (ca kr 550) for barn. Pris avhenger av betalingsvilje- og evne.

13. Tyskland: Wirtschaftgemeinschaft Kattendorfer Hof - Stor gård med allsidig drift og fullstendig foredling av alle produkter • 30 km nord for Hamburg, 1500 daa • Startet 1998, 65 husholdninger med kapasitet til å fø 700 mennesker • Produserer: • Grønnsaker: Friland og veksthus • Melk: Eget gårdsmeier som leverer 25 ulike meierprodukter • Kjøtt: Gris og storfe. Slaktet på lokalt slakteri, foredlet på gården til pålegg og middagsmat. Vakumpakking. • Korn: Levert lokalt bakeri som leverer ulike brødslag etter ønske

14. Kattendorfer Hof (forts) • Medlemmer henter varene etter avtale. • Egen butikk der medlemmer ”fritt” kan hente produkter • Målsetning om å tilby varer som ligger 25 % under vanlig pris. Undersøkelser viser at prisen ligger 40 % under (2005). • Avtalegiro med månedlig overføring: 115-125 Euro for voksne, 35-70 Euro for barn per måned (Årspris voksne ca kr 12 000) • Butikk- og torgsalg brukes for å selge varer som ikke blir brukt gjennom Andelslaget.

15. Nederland: De Aardvlo • Bynært jorde med tilbud på grønnsaker, frukt, urter og blomster • Utkanten av byen Utrecht, 20 daa • En stiftelse leier jordet av kommunen, som igjen leier det til en gartner • Hele arealet blir brukt til grønnsaker, frukt, bær, urter og blomster • Frivillige medarbeidere (i tillegg til innleid gartner) • Etablert 1998 • Omsetter for ca 15 000 Euro pr år gjennom • Andelslandbruk (40 %) • Gårdsbutikk (20 %) • Torgsalg (40 %) • Ca 120 familier får ukentlig forsyning av grønnsaker fra mai-desember. • Gartneren kjøper inn enkelte produktgrupper (veksthusprodukter og frukt) • Pris: 7,90 Euro pr uke (liten porsjon), 11,85 Euro pr uke (stor porsjon). • Hentesteder i gårdsbutikk og på ulike plasser i byen.

16. Eksempler på Andelslandbruk fra Norge Øverland Andelslandbruk - ØverlAndel - Norges første Andelslandbruk med gård uten gårdbrukere! • Øverland i Bærum kommune, ca 19 mål (Hele gården har 400 mål + skog)

17. Øverland gård Produksjon • Egen forbrukergruppe som leier jord fra Øverland gård v/Norges Vel. • Ansatt egen gartner til å dyrke grønnsaker, frukt, bær m.m. • Startet med 5 mål sesongen 2006, i år utvidet til 19 mål. • Dyrker: • Ca 25 sorter grønnsaker • 3-4 sorter bær • To drivhus som gir agurker og tomater • Mais og poteter • Urter • Egen urtegruppe med ansvar for urtesirkel • Egen estetikk-gruppe som har fokus på spesielle vekster og uteområder • Arrangerer tre dugnader i året (frivillig!): Såing (mai), luking (juni) og høsting/rydding (oktober) • Høsttakkefest hver høst • Tilbud om egne kurs/aktiviteter i for eksempel surkål-laging. • Prøver birøkting i år. • Innkjøp av redskap (men noe holdes også av gartner). Har traktor med lukeredskap. Kjøper inn gjødsel. • Godkjent økologisk areal.

18. Øverland Andelslandbruk (forts) Form og størrelse • Andelseiere ikke juridisk eller økonomisk ansvarlig ut over sin andel • 75 andeler (fordelt på hele- og halve andeler) = 115 andelseiere • Pris pr år: 3000 kr for hel andel, 1500 kr for halv andel. • All betaling før 1. mai • Årsbudsjett på ca 330 000 (230 000 kr i andelsinnbetalinger) • Betydelig støtte for investering fra Statens Landbruksforvaltning, Landbruksavdelingen til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Lokal Agenda 21 i Bærum og Eckbo’s legater. Dette har muliggjort innkjøp av drivhus, beplantning langs randsoner, diverse redskap, innleid hjelp til jordarbeiding m.m. • Eget styre (kjernegruppe): Har kontakt med gartner og jordeiere (Norges Vel). • Sender ut nyhetsbrev pr e-post til alle medlemmer. • Egenhøsting av produkter. Mengder er omtrentlig angitt i ukentlige nyhetsbrev og på oppslag ved jordet. Annet: • Har arrangert medlemstur til andre økologiske gårder som vurderer oppstart av Andelslandbruk. • Formidler vanlig salg av produkter fra disse gårdene (mel, ost, honning, kjøttprodukter m.m.)

19. Potetfeltet på Øverland

20. Salatfeltet Drivhuset Øverland Andelslandbruk

21. Ommang Søndre - Biodynamisk gård med geite- og storfeprodukter • Løten i Hedmark, 452 daa + skog og fjellbeiter. • Gården har i mange år vært drevet bio-dynamisk med salg av oster og kjøttprodukter. • Dyrker også korn, honningproduksjon og har egg, grønnsaker og urter. • Har gjort forundersøkelser i Hamar-Stange-Løten-området for å lodde interessen for andelslandbruk blant forbrukere der. • Startet så vidt i 2007 opp med andelslandbruk, 25 andeler i 2008 • Individuell avtale mellom forbruker og gårdbrukere • All betaling før 1. mai • Noe e-postkontakt med forbrukerne • Pris: 600-3200 kr alt etter innhold og størrelse (kun grønnsaker, eller også kjøtt, egg, honning etc) • En del andelseiere bor i Oslo, og varene fraktes dit fire ganger i året i forbindelse med Bondens Marked i Oslo.

22. Nyttige nettsider • http://andelslandbruk.origo.no Norsk internettside om ordningen • www.nal.usda.gov/afsic/csa Offisiell amerikansk side om ordningen • www.soilassociation.org Engelskspråklig side, med informasjon blant annet om CSA

23. Kilder • Rapport fra studietur om Andelslandbruk (CSA), 2005. Deg Kgl. Selskap for Norges Vel v/Maria Bjune • Community Supported Agriculture – tilpasning til norske forhold. Rapport fra forstudie, mars 2003. Det Kgl. Selskap for Norges Vel, ved Maria Bjune. Rapport nr 2/2003. • www.andelslandbruk.no (Gårdsinformasjon, bilder) • Kurt Opdøl (bilder og høstingsplan). Gartner på Øverland Andelslandbruk, Bærum. • Jolien Perotti. Styreleder på Øverland Andelslandbruk, Bærum. • What is Community Supported Agriculture? • Om Andelslandbruk i Nederland, med erfaringer fra De Oosterwaarde. Foredrag på Norges Vels seminar om Andelslandbruk på Øverland 1. april 2006 av Tineke Bakker. • Community Supported Agriculture (CSA) – A practical Answer to some Dilemmas of Sustainability? Maria Bjune (Norges Vel) og Hanne Torjusen (SIFO). Paper til Nordic Workshop in Helsinki, 12.-13. juni 2008, arrangert av National Consumer Research Centre i Helsinki.