410 likes | 1.13k Views
Norge i dag – fakta om sosial ulikhet i helse. Bjørn Heine Strand , Nasjonalt Folkehelseinstitutt Folkehelsekonferanse Bodø tirsdag 1.november 2005 kl.13.15-14.00. Skisse over foredraget. Innledning Historikk Fakta om sosial ulikhet i helse Ulikheter i helseadferd Forklaringsmodeller
E N D
Norge i dag – fakta om sosial ulikhet i helse Bjørn Heine Strand, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Folkehelsekonferanse Bodø tirsdag 1.november 2005 kl.13.15-14.00
Skisse over foredraget • Innledning • Historikk • Fakta om sosial ulikhet i helse • Ulikheter i helseadferd • Forklaringsmodeller • Litt om tiltak
Hva mener vi med sosioøkonomiske helseulikheter? Kilde: ”Bedre helse – større forskjeller”, Rapport Folkehelseinstituttet 2003
Er dette noe å bry seg om? • Om lag 313 000 menn i alderen 45-59 • I perioden 1990-1997 døde 16 400 av disse • Dersom alle hadde like lav dødelighet som de med forskerutdanning ville bare 8 400 vært døde (!) • Dvs vi hadde ”spart” 8 000 dødsfall i løpet av 7 år. • Stort potensiale til forebygging!
Friedrich Engels: ”The Condition of the Working Class in England”, 1845. • ” society in England daily and hourly commits social murder… • …it has placed workers under conditions in which they can neither retain health nor live long….so hurries them to the grave before their time.”
The Black report Dr Elizabeth Shore, Professor Margaret Whitehead, Dr David Player, Jill Turner Professor John Fox, Professor Jerry Morris, Sir Douglas Black, Professor Peter Townsend and Professor Arthur Buller.
Stortingsmelding 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge: ”Rettferdighetsproblem når mennesker med lav sosial status, få goder og få ressurser i tillegg er mer belastet med smerte, sykdom, nedsatt funksjonsevne og forkortet levealder.” • 2003: Rapporten ”Bedre helse – Større forskjeller” fra Folkehelseinstituttet 2003.
www.fhi.no www.shdir.no/gradienten
Dette vet vi om sosial ulikhet i helse Barn/ungdom Voksne Helseadferd
Spedbarnsdødelighet per 1000 levendefødte etter foreldrenes utdannelse (1967-98) Kilde: Annett Arntzen, 2004
Fødselsvekt etter mors utdannelse (1978-82) Kilde: Annett Arntzen, 1994
Barn og ungdom Kilde: Grøholt EK, 2003
Inntektsfordeling, Rikeste 20% Kilde: SSB
Forventet levealder for menn i ulike yrker, 1996-2000 Kilde: Borgan, 2004
Dødelighet - trender • Regionale heseforskjeller i Oslo omtrent samme nivå på 1970 og 1980 tallet (Gjestland & Moen 1988). • Økte forskjeller i perioden 1960-85 blant yrkesaktive (Dahl & Kjærsgaard, 1993). • Økte forskjeller i perioden 1970-97 etter inntektsnivå og stabile forskjeller etter utdaningsnivå (Zahl m.flere, 2003).
Dødelighet etter inntekt, menn 45-59 år Kilde: ”Bedre helse – større forskjeller”, Rapport Folkehelseinstituttet 2003
Dødelighet etter inntekt, kvinner 45-59 år Kilde: ”Bedre helse – større forskjeller”, Rapport Folkehelseinstituttet 2003
Dødelighet etter utdanning, menn 45-59 år Kilde: ”Bedre helse – større forskjeller”, Rapport Folkehelseinstituttet 2003
Dødelighet etter utdanning, kvinner 45-59 år Kilde: ”Bedre helse – større forskjeller”, Rapport Folkehelseinstituttet 2003
Psykisk helse og utdanning (1998) Kilde: Rognerud, m.flere 2002. Data fra SSBs helseundersøkelse 1998
Utdanningsforskjeller i selvmord, 1990-2001, alder 25-35 i 1990 Kilde: Strand & Kunst 2005, innsendt forskningsartikkel
Omvendt gradient for brystkreft Kilde: Strand, Tverdal, Claussen, Zahl, 2005
Amming (1998, 3000 barn) Kilde: Lande B m.flere, 2003
Røyking og sosial ulikhet i Norge, 1998 - 2002 Kilde: Lund & Lund, 2005. Aldersjusterte tall
Røyking og geografi, 1998 - 2002 Kilde: Lund & Lund, 2005. Justerte tall
Alkoholbruk 1993-2000 Kilde: Strand & Steiro, 2003
Sosiale ulikheter og kosthold • Ungkost-2000: Fireåringer og 4.- og 8.-klassinger viste høyere inntak fett og sukker blant barn av foreldre med lav versus høy utdanning. • Voksne personer fra lavere sosiale klasser har et lavere inntak av frukt, grønnsaker, skummet melk, fisk, ost, olje og fiber og et høyere inntak av helmelk, lettmelk og poteter
Forklaringer til hvorfor det finnes sosiøkonomiske ulikheter i helse Mobilitet/seleksjon Materialistisk forklaring Helseadferd Det psykososiale perspektivet • Livsløp, programmering, akkumulering, kontekst, neo-materialistisk (kollektiv infrastruktur)
Tiltak mot sosiale helseulikheter • Kunnskap om effektive tiltak mot sosiale ulikhter i helse er svært mangelfull i Norge (Dahl, 2000). • Det samme er tilfellet internasjonalt. • Men…eliminere fattigdom, redusere arbeidsledigheten, bedre levekår for utsatte grupper, universelle velferdsordninger, tiltak mot røyking etc, lik tilgang til helsetjenester (egenandeler fjernes).
Oppsummering • Ulikheter i helse eksisterer i Norge • Dødelighet, selvrapportert, mental helse • Blant barn, ungdommer og voksne • Ulikhetene øker • Helseadferd: Sosial gradient i røyking, fet mat, sukker, fysisk aktivitet • Potensiale til forebygging!