570 likes | 933 Views
Del 1 Ugrasbekjempelse. i korn. Tekst: Helge Sjursen. Korn og skaden ugraset kan gjre. Korn er strste kulturen i Norge etter grasmark. Utgjr ca. 1/3 av jordbruksarealetUgraset kan hemme vekst og utvikling av kornet, og redusere avlingenUgraset kan forsinke / hemme treskearbeidetUgraset kan til
E N D
1. Integrert plantevern i korn
Bioforsk Plantehelse
Januar 2006
2. Del 1 Ugrasbekjempelse i korn
3. Korn og skaden ugraset kan gjøre Korn er største kulturen i Norge etter grasmark. Utgjør ca. 1/3 av jordbruksarealet
Ugraset kan hemme vekst og utvikling av kornet, og redusere avlingen
Ugraset kan forsinke / hemme treskearbeidet
Ugraset kan tilføre kornet fuktighet / smuss => økte kostnader ved høsting / tørking / rensing
Dagens kornsorter: høytytende, lang veksttid => gode vekstvilkår for både frøugras og rotugras i kulturen, og kortere tid til ”etterarbeid” etter tresking
Men, likevel: Gode muligheter for ugrasbekjempelse både før og i kulturen
4. Konkurranse fra ugraset
5. Vanlige ugrasarter i korn (eksempler) Frøugras
Balderbrå
Då-arter
Floghavre
Haredylle
Hønsegras-arter
Jordrøyk
Klengemaure
Meldestokk
Stivdylle Tunbalderbrå
Tungras
Tunrapp
Vassarve
Vindeslirekne
Åkersvineblom
Rotugras
Kveke
Åkerdylle
Åkertistel
6. Forebyggende tiltak Tradisjonell høstpløying
Bra for jordstrukturen
Bra mot rotugras
Økt risiko for jorderosjon/-tap
Redusert jordarbeiding
Mer ugras ved høst- eller vårharving og direktesåing enn ved pløying høst eller vår
Økt bekjempingsbehov
Redusert risiko for jorderosjon/-tap Sanerende forkultur (eksempler)
Oljevekster - lett å bekjempe kveke og andre grasugras (unntatt tunrapp) kjemisk
Poteter – lett å bekjempe kveke, åkerdylle og åkertistel ved radrensing og/eller kveke og åkerdylle kjemisk
7. Tiltak i vekstperioden: mekaniske Harving
’Ut av bruk’ etter 2. verdenkrig pga. utvikling av nye ugrasmidler
Ny interesse for harving i økologisk landbruk
Best resultat ved to gangers harving: på 1 blad og 3-4 blad-stadiet
Alltid noe skade på kornplantene – men nye smidige og skånsomme harvetyper er utviklet
Bør være pent vær både før og under harvingen
Jorda bør være tørr i overflaten
Nye harveprosjekter ved Planteforsk Plantevernet og Høgskolen i Hedmark er igang
8. Tiltak i vekstperioden: kjemiske 40 % av sprøyteforsøkene mot frøugras i korn => mindre enn 10 kg avlingsøkning pr. dekar
Ofte stor variasjon i ugrasmengde på samme jorde – ny teknologi er under utvikling
Valg av middel avhengig av
Korn i reinbestand eller gjenlegg
Ugrasfloraen
Selve sprøytingen
Mot smått ugras med 2-4 blad, ca. 2 uker etter oppspiring av kornet
Mot evt. rotugras med store rosetter – på ”minimumsstadiet” for tørrstoffinnhold i jordstenglene og røtter
Evt. mot kveke i moden bygg
Evt. mot tunrapp om høsten i høstkorn
9. VIPS VIPS = Varsling innen planteskadegjørere
Har nå også et nytt beslutningssytem for bl.a. valg av ugrasmidler og doser
Tar utgangspunkt i registrering av ugrasarter i åkeren
Tar hensyn til kostnader ved sprøyting
10. Balderbrå (Matricaria perforata) Toårig – av og til vinterettårig
Årets rosett krever en kjølig vinter (vernalisering) for å blomstre året etter
Opptil 250 000 frø pr. plante, men gjennomsnittlig 34 000
Spirer best oppå jorda – maksimalt spiredyp 0,5 cm
Særlig i høstkorn, første års eng og i plen
11. Floghavre (Avena fatua) Sommerettårig (grasfamilien)
Ca. 50 frø pr. stengel
Kan spire fra 25 cm jorddyp
Frøene er spiretrege, kan være spiredyktige i jorda i inntil 8 år
Alvorlig ugras i korndyrking
Egen floghavrelov med strenge regler – bl.a. om handtering av avling og plikt til bekjemping
12. Meldestokk (Chenopodium album) Sommerettårig
Opptil 20000 frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000
Frømodningen foregår over flere måneder
I alle typer åkerkulturer, men helst i rotvekster og grønnsaker – men også i hager, på veikanter, komposthauger og gjødseldynger
13. Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens) Sommerettårig
Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante
Sterk aromatisk lukt
Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt
I alle typer kulturer med åpen jord
I hager og på gårdsplasser
Ofte på hardt pakket jord
14. Tunrapp (Poa annua) Vanligvis vinterettårig, men det finnes økotyper som er flerårige eller sommerettårige
Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen
Oftest i mer eller mindre tette tuer, flerårige økotyper har kraftig rotdanning fra nedliggende stengler
I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord
15. Vassarve (Stellaria media) Vinterettårig
Ca. 15000 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen
Maksimalt spiredyp: 3 cm
Nedliggende stengler kan slå røtter
Liker vassjuk jord og halvskygge – gjerne kjølig kystkima
I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark
Herbicidresistente økotyper er registrert
16. Åkersvineblom (Senecio vulgaris) Vinterettårig
1400-7200 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen
I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler
Herbicidresistente økotyper er påvist
17. Kveke (Elytrigia repens) Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda
Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner
Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt
Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad
I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras
18. Åkerdylle (Sonchus arvensis) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda
Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca. 6400 pr. blomsterbærende stengel
Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad
Rosettene i kvile (dormans) om høsten
I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager
19. Åkertistel (Cirsium arvense) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda
Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk
Røttene kan gå 2 – 3 m dypt
Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg
Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad
20. Del 2 Sjukdommer i korn
21. Hveteaksprikk (Phaeosphaeria nodorum, kon. Stagonospora nodorum, syn. Septoria nodorum) Vertplanter
Hvete (rug og bygg)
Symptomer og biologi
Spireskader, ovale gulbrune/gråbrune bladflekker m/gul sone rundt, uttørking av bladspisser, angrep i aks som brunfiolett misfarging ytterst på agnene, ev. med mørke pyknider (prikker, tilfeldig fordelt)
Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper og med vind (askosporer) over store avstander, utvikles i fuktig vær
Tiltak
Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)
Vekstskifte, pløying
Sprøyting (etter varsel)
22. Hvetebladprikk (Mycosphaerella graminicola,kon. Septoria tritici) Vertplanter
Hvete (rug og bygg)
Symptomer og biologi
Bladflekker, først små klorotiske, etter hvert mer gråbrune, ev. med mørke pyknider (som prikker i rader parallelt med bladnervene)
Overlever på planterester i jorda, spres i bestandet vha regndråper, og med vind (askosporer) over store avstander, utvikles i fuktig vær
Tiltak
Resistente sorter
Vekstskifte, pløying
Sprøyting
23. Byggbrunflekk (Pyrenophora teres, kon. Drechslera teres) Vertplanter
Bygg
Symptomer og biologi
Brune flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), brune flekker på blader og bladslirer (nett- / ovalflekk), etter hvert med gulfarget kantsone
Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig vær
Tiltak
Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)
Resistente sorter
Vekstskifte, pløying
Sprøyting (etter varsel)
24. Grå øyeflekk (Rhynchosporium secalis) Vertplanter
Bygg og rug (grasarter)
Symptomer og biologi
Ovale/uregelmessige flekker, først gråblågrønn, etterhvert lyse med mørk brun kantsone, på blad og bladslirer, små øyeflekker på snerpbasis og agner
Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig og kjølig vær
Tiltak
Resistente sorter
Vekstskifte, pløying
Sprøyting (etter varsel)
Friskt såkorn (sertifisert, beising)
25. Spragleflekk (Ramularia collo-cygni) Vertplanter
Bygg (ev. hvete, havre, rug, grasarter)
Symptomer og biologi
Langstrakte, gjerne mange, små brune bladflekker med gul randsone mellom bladnervene
Overlever på planterester i jorda (og overføres med såkorn ?), spres i bestandet vha regndråper
Tiltak
Resistente sorter
Vekstskifte, pløying
Sprøyting
Friskt såkorn (sertifisert, beising)
26. Snerpsopp (Pseudoseptoria stomaticola, kon. Selenophoma donacis) Vertplanter
Bygg (ev. grasarter)
Symptomer og biologi
Små grå flekker på blad og snerp, med rødbrun kantsone, snerpet blir rødbrunt, åkeren får et rødskjær. Pyknider kan ses som mørke prikker i rader i flekkene
Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, soppen trives særlig i nedbørrike områder
27. Havreseptoria (Phaeosphaeria avenaria, kon. Stagonospora avenae, syn. Septoria avenae) Vertplanter
Havre
Symptomer og biologi
Brune bladflekker
Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper
Tiltak
Vekstskifte, pløying
Friskt såkorn (sertifisert, beising)
Sprøyting
28. Havrebrunflekk (Pyrenophora avenae, kon. Drechslera avenae) Vertplanter
Havre
Symptomer og biologi
Rustbrune flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), etterhvert rødbrune, langstrakte bladflekker m/fiolett-oransjebrun kantsone
Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig vær
Tiltak
Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)
Resistente sorter
Vekstskifte, pløying
Sprøyting
29. Mjøldogg (Blumeria graminis, syn. Erysiphe graminis) Vertplanter
Hvete, bygg, havre, rug og grasarter
Spesialiserte former på de ulike artene
Symptomer og biologi
Gråhvitt belegg (puter) på bladplater/bladslirer
Overvintrer/overlever kun på levende planter, spres fra høst- til vårhvete, sporer spres med vind over store avstander, skiftende værtype er gunstig for utvikling av mjøldogg
Tiltak
Resistente sorter
Tidlig såing
Sprøyting
30. Rustsjukdommer (Puccinia spp.) I En gruppe sjukdommer med spesialiserte former på de ulike kornartene (og mange grasarter)
Symptomer og biologi
Gule, brune eller svarte sporehoper i striper eller puter på bladene, ev. på strå og bladslirer
Mange har vertskifte (avhengig av to ulike plantearter for å fullføre utviklingen)
Overvintrer/overlever kun på levende planter, sporer spres med vind over store avstander
Tiltak
Resistente sorter
Sprøyting (sjelden aktuelt)
31. Rustsjukdommer II
32. Gulrust (Puccinia striiformis) Vertplanter
Hvete (bygg, rug; artspesifikke former)
Symptomer og biologi
Gule sporehoper i striper på bladene
Overvintrer/overlever kun på levende planter, vertskifte ikke kjent, sporer spres med vind over store avstander, utvikles best i kjølig, fuktig vær
Tiltak
Resistente sorter
Sprøyting
33. Fusarioser (Fusarium spp.) Vertplanter
Bygg, havre, hvete, rug (gras, mais)
Symptomer og biologi
Spireskader, fotsjuke, strå- og aksfusariose m/små og skrumpne korn, oransje sporehoper i akset
Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, ev. med vind (askosporer av F. graminearum) overstore avstander, nedbør rundt blomstring gir angrep i akset og fare for utvikling av mykotoksiner
Tiltak
Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)
Pløying, vekstskifte (men Fusarium har mange vertplanter)
34. Stråknekker (Pseudocercosporella herpotrichoides) Vertplanter
Hvete, bygg (rug, havre, gras)
Symptomer og biologi
Grå, ovale, lange flekker med brun kant (øyeflekker) ved stråbasis, uryddig legde
Overvintrer/overlever på planterester (stubb) og på levende planter (høstkorn),spres i åkeren vha regndråper, utvikles i fuktig og kjølig vær
Tiltak
Vekstskifte
Sprøyting
35. Stripesjuke (Pyrenophora graminea, kon. Drechslera graminea) Vertplanter
Bygg
Symptomer og biologi
Lange, gule, etter hvert gråbrune striper som følger nervene på blader og bladslirer (synlig ved strekningsvekst), bladene flises opp og plantene visner, dårlig/ingen aksutvikling (aks blir ofte sittende i bladslira)
Overføres kun med såkorn, som infiseres under blomstring, særlig under fuktige forhold. Èn generasjon pr sesong. Kald, fuktig jord under spiring fremmer angrep.
Tiltak
Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)
Resistente sorter (sjelden på 2-radssorter i Norge)
36. Rotdreper (Gaeumannomyces graminis, syn. Ophiobolus graminis) Vertplanter
Hvete, bygg, rug (grasarter, egen varietet i havre)
Symptomer og biologi
Svarte, fortykka, skjøre røtter, brunsvart stråbasis, lyse områder i åkeren (hvitaks), tvangsmodning
Overvintrer/overlever på planterester i jorda, spres i åkeren fra plante til plante langs røttene, trives best på lett jord med høy pH
Tiltak
Vekstskifte (med god kvekebekjempelse)
God jordkultur
37. Sotsjukdommer
38. Stinksot (Tilletia caries, syn. Tilletia tritici) Vertplanter
Hvete
Symptomer og biologi
Smitta korn utvikler planter med aks som inneholder sotkorn, som består av svarte ’stinkende’ sporemasser dekka av tynn hinne, stinksotaks er ikke lett synlige i åkeren
Under tresking slås sotkorna i stykker, sporene spres og blir hengende utenpå friske korn, ev. liggende på bakken, hvorfra de spirer og infiserer koleoptilen like etter at kornet har spirt
Overføres med såkorn (og jordsmitte), èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste
Tiltak
Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)
Resistente sorter
39. Naken sot i havre (Ustilago avenae) Vertplanter
Havre
Symptomer og biologi
Smitta korn utvikler planter med aks fulle av svarte sporemasser (sotaks), godt synlig ved aksskyting
Infeksjon skjer ved at sporer spres med vind til omkringstående aks i løpet av vekstsesongen, smitten etableres i/på skall og under/på agner
Overføres kun med såkorn, èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste
Tiltak
Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)
Resistente sorter
40. Naken sot i bygg (Ustilago nuda) Vertplanter
Bygg
Symptomer og biologi
Smitta korn utvikler planter med aks fulle av svarte sporemasser (sotaks), godt synlig ved aksskyting
Infeksjon skjer ved at sporer spres med vind til omkringstående aks ved blomstring, smitten etableres i kimen
Overføres kun med såkorn, èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste
Tiltak
Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)
Resistente sorter
41. Snømugg (Monographella nivalis, kon. Microdochium nivale, syn. Fusarium nivale) Vertplanter
Høstkorn (gras)
Symptomer og biologi
Smitte fra såkorn (som også kan gi spireskader) eller fra planterester på bakken, utvikles særlig under langvarig snødekke uten tele
Gråhvitt ’sammenklistra’ dødt bladverk kommer til syne når snøen forsvinner
Tiltak
Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)
Resistente sorter
Sprøyting av utsatte arealer
42. Grastrådkølle (Typhula spp.) Vertplanter
Høstkorn, gras, engbelgvekster
Symptomer og biologi
Døde planter med trådsmale, noe oppflisa blader med glissent gråhvitt mycel kommer til syne når snøen forsvinner, hvileknoller (sclerotier) kan ses på blader/i bladslirer (0,5 – 2 mm i diameter)
Hvileknoller kan overleve på/i jorda i mange år
Skadene utvikles under langvarig snødekke
Tiltak
Vekstskifte
Sprøyting av utsatte arealer
43. Gul dvergsjuke (virus) Vertplanter
Bygg, havre, hvete, (rug), gras
Symptomer og biologi
Misfarging av yngste blader (sterkt gule hos bygg, rødgule hos havre), opprette/struttende planter med redusert høydevekst
Viruset overvintrer i flerårig gras og spres derfra med bladlus, ved store mengder bladlus i åkeren kan det bli mye virusspredning
Tiltak
Tidlig såing gir motstandsdyktige planter
Sprøyting mot bladlus
44. Bipolaris-brunflekk (Cochliobolus sativus, kon. Bipolaris sorokinana, syn. Drechslera sorokiniana) Vertplanter
Bygg, havre, hvete, rug, gras
Symptomer og biologi
Brune røtter/spireskader, flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), mørke brune ovale flekker på blader og bladslirer, etter hvert med gulfarget kantsone
Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig vær
Tiltak
Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)
Resistente sorter
Vekstskifte, pløying
Sprøyting
45. Mjølauke (Claviceps purpurea) Vertplanter
Rug, bygg (hvete, grasarter)
Symptomer og biologi
Hvileknoller (sklerotier) dannes i stedet for korn i akset, de følger med avlinga (såkorn) eller faller på bakken og overvintrer på/i jorda, spirer neste år med sporer som spres til akset under blomstring
Hvileknollene er giftige for dyr og mennesker (inneholder alkaloider)
Tiltak
Sklerotiefritt såkorn (sertifisert, godt rensa)
Dyp pløying, minimal harving
Vekstskifte
46. Hvetebrunflekk (Pyrenophora tritici-repentis, kon. Drechslera tritici-repentis, kalles DTR) Vertplanter
Hvete, rug, gras
Symptomer og biologi
Brune flekker/striper på koleoptile og første blad (primærsymptomer), små ovale brune flekker på blader, etter hvert med gulfarget kantsone, større flekker kan gå over i hverandre og forårsake tidlig bladvisning
Overlever på planterester og overføres med såkorn
Tiltak
Vekstskifte, pløying, kvekebekjempelse
Friskt såkorn (sertifisert, beising)
Resistente sorter
Sprøyting
47. Del 3 Skadedyr i korn
48. Korncystenematode (Heterodera spp.) I Biologi
Lever i røttene
Eggene utgjør smitten i jorda
Cystene inneholder 200-300 egg
Juveniler som klekker forlater cysten og går inn i røttene
Næring fra syncytium i røttene
Hunner svulmer opp og befruktes
49. Korncystenematode (Heterodera spp.) II Skade
Flekkvis kortvokste planter i åkeren og fargeforandring i bladene pga dårlig rotsystem. (Kan forveksles med næringsmangel og ugunstig pH.)
Varierer med klima, region, jordtype, kornart/sort, nematodeart/patotype og forekomsten av naturlige fiender.
50. Korncystenematode (Heterodera spp.) III Bekjempelse
Vekstskifte (uten gress og korn)
Resistente sorter (må kjenne art og patotype)
Biologisk bekjempelse; nematodepatogene sopper (ingen kommersielle produkter per i dag)
Skadeterskel
Hvete og havre: 1 egg/ gram jord
Bygg: 3 egg/ gram jord
51. Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) I Biologi
Næringsstikk på korn og gras om våren
Egglegging i bladkjøttet i juni
Larvene lever og forpupper seg i bladminer
Fluene klekker i juli-august og flyr ut av åkeren
Fluene overvintrer og flyr inn i åkeren året etter
52. Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) II Skade
Larvene minerer bort bladkjøtt og bladene visner
Planter i god vekst tåler angrepet best
Størst skade hvis flaggbladet angripes, eller hvis plantene stagnerer i vekst (f.eks. ved forsommertørke)
53. Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) III Bekjempelse
Forebyggende: God plantekultur
Kjemisk: Kan utføres like før flaggbladet kommer til syne, hvis det er mer enn 1/3 minert bladareal på de nedre bladene, og samtidig næringsstikk på de øvre bladene
54. Havrebladlus (Rhopalosiphum padi) I Biologi
Vertsskifte mellom korn/gras (sommer) og hegg (vinter)
Overflyging til korn og gras fra tidlig i juni
To-tre uker etter aksskyting flyr lusa over på gras
Bladlusa flyr tilbake til hegg i august-september
Overvintrer som egg innenfor knoppene på hegg
55. Havrebladlus (Rhopalosiphum padi) II Skade
Veksthemming
Seige, sammenrullede og visne blader
Overføring av gul dvergsjuke (virus)
Bekjempelse
Kjemisk bekjempelsesterskel:
5 bladlus per strå på buskingsstadiet
10 bladlus per strå ved skyting
15 bladlus per strå 1-2 uker etter skyting
56. Kornbladlus (Sitobion avenae) I Biologi
Overvintrer som egg på gras eller i kornstubben
Eggene klekker om våren
Blir tallrike utover i juli
Holder seg vesentlig i aksene
57. Kornbladlus (Sitobion avenae) II Skade
Dårlig utvikla kjerner eller kvitaks
Overføring av gul dvergsjuke (virus)
Bekjempelse
Kjemisk bekjempelsesterskel (bladlus på flaggblad og i akset):
3 bladlus per strå ved skyting
10 bladlus per strå ved avsluttet blomstring
15 bladlus per strå på melkestadiet