1 / 43

Integrert plantevern

Integrert plantevern. i potet Bioforsk Plantehelse Januar 2006. Del 1 Ugrasbekjempelse. i potet. Tekst: Helge Sjursen. Generelt om potetdyrking og ugras. Hovedsakelig på friland, men også under solfanger eller fiberduk

kyoko
Download Presentation

Integrert plantevern

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Integrert plantevern i potet Bioforsk Plantehelse Januar 2006

  2. Del 1 Ugrasbekjempelse i potet Tekst: Helge Sjursen

  3. Generelt om potetdyrking og ugras • Hovedsakelig på friland, men også under solfanger eller fiberduk • Ca. 6 – 8 ukers ’fritt spillerom’ for ugraset før potetplantene blir konkurransedyktige • Tiltak mot ugraset i denne perioden, og til potetplantene blir ca. 30 cm

  4. Vanlige ugrasarter i potet (eksempler) Frøugras • Balderbrå • Då-arter • Haredylle • Hønsegras-arter • Jordrøyk • Klengemaure • Meldestokk • Stivdylle • Tunbalderbrå • Tungras • Tunrapp • Vassarve • Vindeslirekne • Åkersvineblom Rotugras • Kveke • Åkerdylle • Åkertistel

  5. Mekaniske Rad-dyrking gir god anledning til hakking, radrensing og hypping Før synlige potetgroer: Smått ugras tas ved radrensing med hyppeskjær eller langfingerharv minst to ganger med avsluttende hypping (inntil 15 – 20 cm potetris) Bør utføres i tørt vær Ved solfanger: Hypping etter fjerning av plasten / fiberduk Termiske Økt interesse for flamming ved økologisk dyrking På smått ugras til potetgroene er så vidt over jorda Kan også utføres om været er fuktig (men da mer energikrevende) – ugraset blir ’forvellet’ Tiltak i vekstperioden: fysiske

  6. Mot frøugras Før potetplantene spirer eller til de er 5 cm: Smått ugras Nå alltid reduserte doser: ofte nødvendig å kombinere midler (tankblanding) og sprøyte 2 ganger Ved solfanger: med midler godkjent til formålet Ved kombinasjon med mekaniske tiltak: med midler godkjent til formålet Mot rotugras Evt. mot kveke etter frøugrassprøytingen Evt. mot åkerdylle og /eller åkertistel Evt. bruke en sanerende forkultur: korn eller grasmark Tiltak i vekstperioden: kjemiske

  7. Bruk av gjess** mot kveke Egnet på mindre arealer (inntil 10 – 15 dekar) 1-2 kyllinger (2 – 3 uker gamle) pr. dekar Kyllingene må ha et lite hus i åkerkanten mot regn og for natta Voksne gjess blir late og tråkker ned både kveke- og potetplanter Ca. en uke etter setting Åkeren må gjerdes inn Tiltak i vekstperioden: biologiske* * Kilde: NORSØK Småskrift nr. 1/2003 ** Best med lette raser, som smålandgås – lettere enn norsk, hvit gås

  8. Sommerettårig Opptil 20000 frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000 Frømodningen tar flere måneder I alle typer åkerkulturer, men helst i rotvekster og grønnsaker – men også i hager, på veikanter, komposthauger og gjødseldynger Meldestokk (Chenopodium album)

  9. Sommerettårig Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante Sterk aromatisk lukt Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt I alle typer kulturer med åpen jord I hager og på gårdsplasser Ofte på hardt pakket jord Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens)

  10. Vinterettårig eller flerårig Gjennomsnittlig 450 frø pr. plante Oftest i mer eller mindre tette tuer I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord Tunrapp (Poa annua)

  11. Vinterettårig Ca. 15000 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen Maksimalt spiredyp: 3 cm Nedliggende stengler kan slå røtter Liker vassjuk jord og halvskygge – gjerne kjølig kystkima I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark Herbicidresistente økotyper er registrert Vassarve (Stellaria media)

  12. Vinterettårig 1400-7200 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler Herbicidresistente økotyper er påvist Åkersvineblom (Senecio vulgaris)

  13. Toårig – av og til vinterettårig Årets rosett krever en kjølig vinter (vernalisering) for å blomstre året etter Opptil 250 000 frø pr. plante, men gjennomsnittlig 34 000 Spirer best oppå jorda – maksimalt spiredyp 0,5 cm Særlig i høstkorn, første års eng og i plen Balderbrå (Matricaria perforata)

  14. Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras Kveke (Elytrigia repens)

  15. Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca. 6400 pr. blomsterbærende stengel Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad Rosettene i kvile (dormans) om høsten I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager Åkerdylle (Sonchus arvensis)

  16. Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 – 3 m dypt Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad Åkertistel (Cirsium arvense)

  17. Del 2 Plantesjukdommer i potet Tekst: A. Sletten, A. Hermansen og D.R. Blystad

  18. Foto: A. Sletten Stengelråte (Erwinia carotovora subsp. atroseptica) • Bakteriesjukdom • Potet er eneste vertplante • Symptomer: svartfarging av stengelbasis, bløt råte i stengel og knoller • Bekjempes med friske settepoteter og god drenering

  19. Ringråte (Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus) • Bakteriesjukdom • Vertplante: potet • Symptomer: råtning av knoller, starter i ledningsvevet • Angrep skal meldes til Mattilsynet Foto: A. Sletten

  20. Foto: A. Hermansen / Planteforsk Potettørråte (Phytophtora infestans)

  21. Potettørråte – biologi • Vertplanter: Potet, tomat + enkelte andre arter innen søtvierfamilien • Smittekilder: Settepotet, avfallspotet, ”ugraspotet” eller hvilesporer i jorda (etter kjønnet formering) • Sporer dannes på stengler og blad. Disse kan spres lokalt med vannsprut eller flere km med vinden • Optimale forhold for infeksjon og sjukdomsutvikling: > 90 % RF og ca 20 °C • Knollene smittes ved nedvasking av sporer fra riset eller ved kontakt med smitta ris og knoller under høsting

  22. Potettørråte – integrert bekjempelse I • Hygiene (kontroll med smittekilder) • Vekstskifte • Friske settepoteter • Resistente sorter • Rask opptørking av riset (feltplassering og vanning) • Hypping • Sprøyting etter varsling (se neste bilde om VIPS)

  23. Potettørråte - varsling i VIPS Overvåkning av tidlige funn (Web-blight):Regelmessige observasjoner i viktige potetdistrikt. Data presenteres i kart og i tabellform NegativprognoseDaglige risikoverdier akkumuleres basert på klimadata. Hjelp til å bestemme første sprøyting Førsunds modellBeregner fare for tørråteinfeksjoner ut fra klimadata. Hjelp til å bestemme sprøytetidspunkt

  24. Potettørråte – integrert bekjempelse II • Risdreping før opptak ved mistanke om smitte • Høsting under tørre forhold • Rask opptørking av knolloverflata • Lagringstemperatur – optimal (så lav som mulig ved mistanke om knollsmitte)

  25. Svartskurv (Rhizoctonia solani, Thanatephorus cucumeris)

  26. Svartskurv - biologi • Soppen finnes i all slags jord – overlever som hvileknoller og mycel • Kan overleve på dødt organisk materiale (saprofytt) • Ulike ”smittegrupper” på ulike vekster; eks svartskurvsopp på potet er ikke aggressiv i kålvekster • Viktigste smittekilde: Settepotet • Forhold som fremmer skade: Dyp setting i kald og rå jord

  27. Svartskurv - bekjempelse • Vekstskifte • Friske settepoteter • Beising etter behov • Lysgroing • Grunn setting i ”varm” jord > 8 ºC • Tidlig høsting – ikke la det gå for lenge fra risdreping til høsting

  28. Fomaråte (Phoma foveata)

  29. Fomaråte - biologi • Vertplanter: Potet • Smittekilder: Settepotet er viktigste smittekilde. Soppen kan også leve på planterester i jorda i ca 2 år • Spredning av smitte til nye knoller via jord eller nedvasking av sporer fra stengler • Kan smitte under sortering og lagring • Sår er viktigste innfallsport for smitte • Soppen kan ligge latent i knollen (uten synlige symptomer)

  30. Fomaråte – integrert bekjempelse • Vekstskifte • Resistente sorter • Friske settepoteter • Beising av settepoteter ved behov • Lysgroing • Skånsom høsting ved ”høy” temperatur • Rask opptørking av knolloverflata • God sårheling • Stabilt lagringsklima – unngå kondens • Unngå sortering av kalde poteter • Reingjøring av kasser og lager

  31. Foto:T. Munthe Virus I

  32. Virus II • Flere forskjellige virus gir sjukdommer i potet • Skaden består i • Redusert vekst (vanskelig å oppdage) • Mosaikk og gulfarging i bladene • Nekroser i blad • Rustringer (nekroser) i knollene • Tiltak • Friske settepoteter • Resistente sorter

  33. Del 3Skadedyr i potet Tekst: Heidi Heggen

  34. Potetcystenematode I (Globodera rostochiensis og G. Pallida) Biologi • Cyster (døde hunner) inneholder egg (opptil 500) • 2. ungstadium klekker fra cysten • 2. ungstadium trenger inn i rota og tar til seg næring • Tre hudskifter skjer i rota • Hunnene sveller opp og blir synlige på rota (ca 40 dager etter setting) • Hannene trenger ut av rota og oppsøker hunner for paring

  35. Potetcystenematode II • Angriper planter i søtvierfamilien f.eks. potet og tomat Hvit PCN

  36. Potetcystenematode III Symptomer og skade • Dårlig plantevekst flekkvis i åkeren • Økt og sterkt forgreinet rotutvikling • Små knoller

  37. Potetcystenematode IV Bekjempelse • Forskrifter • Sertifiserte settepoteter • Jordprøveundersøkelser • God hygiene • Vekstskifte • Resistente potetsorter • Fangvekster

  38. Frittlevende nematoder I • Bl.a. potetråtenematode, rotsårnematoder og stubbrotnematoder Biologi • Nematodene lever i jorda eller inni røtter og knoller • Spiser på/i røtter og knoller • Mange vertsplanter

  39. Frittlevende nematoder II Symptomer og skade • Generelt: Dårlig plantevekst flekkvis i åkeren • Potetråtenematode: ”Bol” i knoller • Rotsårnematode: Skurvlignende opphøyninger på knolloverflaten • Stubbrotnematoder: Korte røtter, overfører TRV-virus

  40. Frittlevende nematoder III Bekjempelse • Forskrifter • Sertifiserte settepoteter • Jordprøveundersøkelser • God hygiene • Vekstskifte

  41. 3-4 mm Potetsikade (Empoasca vitis) I Biologi • Overvintrer som voksen • Flyr inn og legger egg i åkeren i juni • 5 nymfestadier, mest i juli • Voksne fra august (finner overvintringsplass utenfor åkeren) • Mange vertsplanter

  42. Potetsikade (Empoasca vitis) II Skade • Gule flekker på bladene, særlig langs kantene • Brune, oppoverbøyde bladkanter • Redusert fotosyntese og tidlig visning

  43. Potetsikade (Empoasca vitis) III Bekjempelse • Gule limfeller til observasjon av innflyging og mengde sikader • Kjemisk (ingen bekjempelsesterskel) • Naturlige fiender

More Related