Samanheng i tekst

1. Samanheng i tekst med fokus på elevtekster

2. Kva ser du her?

3. Det etymologiske opphavet til ordet tekst er det latinske textus, som betyr ”sammenføyning, vev”. En tekst er altså språklige ytringer – skriftlige eller muntlige – som er vevet sammen til en helhet, og som har en indre sammenheng, en tekstur. Når vi ser på et vevteppe, ser vi ikke tråder og renning, men et helhetlig bilde. Når vi leser en tekst, opplever vi ikke ord og setninger ,men mening”

4. Men akkurat slik et vevteppe er bundet sammen av tråder og renning, er tekster bundet sammen av forbindelser mellom ord og setninger. Språket i en tekst er formet slik at kommunikasjonsdeltakerne skal kunne oppfatte sammenhengene, overgangene og bruddene i teksten. Den sammenhengen som gjør de enkelte delene av teksten meningsfull i forhold til hverandre og til teksten som helhet, kalles koherens.” (Svennevig 2001)

5. Inferenser – om å skape sammenheng (eller ”lese mellom linjene”) • ”Det er leseren som langt på veg skaper teksten som helhet. Gjennom vår erfaring med tekster har vi lært oss til å tolke dem som noe mer enn summen av alle setningene. Vi skaper selv mening og sammenheng. Og slik må det være; tekster som sier alt, vil bli uutholdelige. Slike slutninger, eller mellom-linjene-lesinger, kaller vi inferenser.” (Skjelbred 2006:39)

6. Omgrepa koherens, kohesjon og tekstband • ”Den underliggende semantiske (betydningsmessige) sammenhengen i en tekst omtaler vi som tekstens koherens. • Når denne sammenhengen kommer språklig til uttrykk snakker vi om kohesjon, • og de språklige hjelpemidlene vi bruker for å etablere denne sammenhengen, kaller vi forbindere eller tekstband” Skjelbred: Elevens tekst 2006:122

7. Samanheng på to nivå • Makronivå • Mikronivå

8. Makronivå ”Beskriver vi større deler av teksten, og ser på den overordnede strukturen, behandler vi tekstens makronivå.” Skjelbred: 2006:122

9. Mikronivå • ”Ser vi på sammenhenger mellom setninger og setningsdeler, beveger vi oss på tekstens mikronivå, og vi snakker om tekstens mikrostruktur” • Skjelbred: 2006:122

10. Makrostruktur: Samanhengmellom større tekstdelar • Skjelbredskil mellom tre ulike fenomen på makronivå: • Avsnittsinndeling • Tekstordnarar • Temaprogresjon - tema/rema

11. Avsnitt - eit tekstuelt skilleteikn? • Siv Strömquist ser på avsnittet som et tekstuelt skilletegn. Hun beskriver avsnittet som: •  både en kommunikativ enhet, som gjør teksten mer leservennlig •  og en kognitiv enhet, som hjelper skriveren til å ordne tankene sine. •  Avsnittsinndelinga er altså en hjelp både for den som skal skrive, og den som skal lese teksten. (Frå Skjelbred 2006: 123)

12. Meir om avsnitt • Strömquist konkluderer med at avsnittsmarkering er et spørsmål om: • kognitiv utvikling • og tilegning gjennom skrivemønster i de tekstene de leser. • Hun mener dessuten at arbeidet med avsnittsavdeling har for liten plass i dagens skriveopplæring.

13. Døme på avsnitt og hybridavsnitt I sakprosatekster kan avsnittsinndelingen hjelpe eleven til å få bedre oversnitt over teksten sin. Eleven vil lettere se at f.eks hver episode som er nevnt er lite utbygd ol. når teksten er ordna i avsnitt (som da automatisk vil bli svært korte). Hybridavsnitt (halvavsnitt) som svært mange elever bruker, er et annet problem.Hybridavsnitt er et eksempel på for mye inndeling av tekst. Her begynner ny setning på ny linje, for å markere en mellomting mellom avsnitt og bare punktum. Denne setningen her kan tjene som eksempel på fenomenet. Trolig er spørsmålet om avsnittsinndeling et godt spørsmål å stille til elever relativt seint i skriveprosessen, og sjølvsagt må et slikt spørsmål avpasses etter elevens modenhet og skriveevne.

14. Oppsummering • Avsnittsinndeling • gjev eit visuelt uttrykk for strukturen i teksten og synleg-gjer for lesaren (og skrivaren) kva deler av teksten som høyrer saman • kan hjelpe eleven til å få betre oversikt over • teksten sin • kan hjelpe lesaren til lettare å forstå teksten

15. Tekstordnarar ”Når vi skriver, kan vi hjelpe leseren med å få tak i tekstens makrostruktur ved å benytte oss av tekstordnere eller pekere. Dette er tekstelementer som synliggjør eller kommenterer hvordan teksten er strukturert” (Skjelbred 2006:124) Døme på tekstordnarar: ” For det fyrste”, ”Vi skal først sjå på” ”Eg vil understreke at”, ”Til no har vi sett at”, Vidare kan ein”, ”På den eine sida”, ”For å oppsummere”

16. Fleire metaspråklege tekstordnarar eller peikarar: • Rekne opp: • Primært vil vi …. Sekundært vil vi… • Leggje vekt på/utdjupe: • Det viktigaste er at… Med andre ord… Eg vil understreke at… • Skue tilbake: • Som tidlegare nemnt… Vi har til no sett… • Skue framover: • Vidare kan ein… Vi skal etter kvart sjå nærare på… • Alternativ: På den eine sida… På den andre sida… • Nokon meiner at… Andre seier… • Summere opp: • Kort sagt så… For å oppsummere…

17. Tema/rema • ”Progresjonen mellom tema og rema, eller mellom kjent og ny informasjon, hjelper oss til å skape sammenheng i tekst og gjør dermed teksten lettere å lese” Skjelbred: Elevens tekst 2006:126

18. To former for temaprogresjon (informasjonsutvikling) Kjartan Fløgstad er forfatter, født 1944 i Sauda. Han studerte arkitektur ved Norges Tekniske Høgskole og litteratur og språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han var industriarbeider i hjembyen i en periode og [han] ble så ”greaser” på et norsk lasteskip i internasjonal skipsfart. Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete. På veien var det en bro over en fossog under broa bodde et stort, fælt troll som hadde øyne så store som tinntallerkener og nese så lang som et riveskaft.

19. To former for temaprogresjon • Temagjentaking A – B A – C A – D A – E • Temautvikling A – B B – C C – D D – E

20. Mikrostruktur: Samanhengmellom setningar og setningsdelar • Skjelbredskil mellom to ulike fenomen på mikronivå: • Referansebinding (referansekopling) • Setningsbinding (setningskopling)

21. Referansebinding/referansekopling kan vere:

22. Setningsbinding /setningskopling er:

23. Setningsbinding /setningskopling (frå Grammatikken i bruk):

24. Setningsbinding /setningskopling: Kva type setningsbinding finn de i denne elevteksten? jeg var ute i sklia da jeg var i ute så skule jeg skli så kom det en gutt bak meg og så dytta han meg og så han fir kantet kanon fis og så sa jeg raspet tå negler i brun saus så dytta jeg han og så sa han inn tørket bavian så sa jeg opphengt klesskap så sa han vrengte høwel bengk så sa jeg vrengte banan skalk så sa jeg din fordømte botet skalk så sa jeg din forbannade kålhodet (gutt i 2. klasse i Barn skriver i Grammatikken i bruk)

25. Setningsbinding /setningskopling: Temporale og additive forbindarar : jeg var ute i sklia da jeg var i ute så skule jeg skli så kom det en gutt bak meg og så dytta han meg og så han fir kantet kanon fis og så sa jeg raspet tå negler i brun saus så dytta jeg han og så sa han inn tørket bavian så sa jeg opphengt klesskap så sa han vrengte høwel bengkså sa jeg vrengte banan skalk så sa jeg din fordømte botet skalk så sa jeg din forbannade kålhodet (gutt i 2. klasse i Barn skriver i Grammatikken i bruk)

26. Kva type setningsbinding finn de i denne lærebokteksten? Grunnloven var radikal for sin tid fordi den gav mannlige bønder stemmerett. De fleste nordmenn med stemmerett var bønder. Likevel hadde de ingen innflytelse på styret av staten. Ingen bønder satt i regjeringen eller i domstolene, og på Stortinget holdt de seg lenge i bakgrunnen. Hva kom det av? Ettersom Norge ikke hadde adel, utnevnte kongen bare menn med høy utdanning fra universitetet eller krigsskolen til regjeringen, til høyesterett og til stillingene som prester, sorenskrivere og amtmenn […] Samfunnet endret seg så sakte at de folkevalgte bare trengte å møte noen få måneder hvert tredje år på Stortinget i Kristiania […]. Derfor dominerte embetsmennene lenge styret av Norge. (Sveen/Aarstad (1997) i Otnes m.fl 2007:125)

27. Kausale, adversative og additive forbindarar Grunnloven var radikal for sin tid fordi den gav mannlige bønder stemmerett. De fleste nordmenn med stemmerett var bønder. Likevelhadde de ingen innflytelse på styret av staten. Ingen bønder satt i regjeringen eller i domstolene, og på Stortinget holdt de seg lenge i bakgrunnen. Hva kom det av? EttersomNorge ikke hadde adel, utnevnte kongen bare menn med høy utdanning fra universitetet eller krigsskolen til regjeringen, til høyesterett og til stillingene som prester, sorenskrivere og amtmenn […] Samfunnet endret seg så sakte at de folkevalgte bare trengte å møte noen få måneder hvert tredje år på Stortinget i Kristiania […]. Derfordominerte embetsmennene lenge styret av Norge. (Sveen/Aarstad (1997) i Otnes m.fl 2007:125)

28. Skjematisk oversikt

29. Å analysere sammenheng i elevtekst • Har teksten en ”rød tråd”? • Hvordan fungerer (evt) avsnittsinndelingen? • Er det tekstordnere i teksten – og hvordan fungerer de? • Hvilke tekstbånd (referanse- og setningskopling) dominerer i teksten – og hvordan fungerer de?

30. Litteratur Askeland m.fl. Tekst i tale og skrift. Otnes m.fl. Grammatikken i bruk. Skjelbred, Dagrun. Elevens tekst. Svennevig, Jan. Språklig samhandling.