EØS og det politiske handlingsrom til å drive tjenesteyting med egne offentlige ansatte

EØS og det politiske handlingsrom til å drive tjenesteyting med egne offentlige ansatte Sørmarka 13. januar 2011 Hans Petter Graver

EØS-rammene • Forbud mot forskjellsbehandling pga nasjonalitet • Forbud mot restriksjoner på markedsadgang • Likebehandling av offentlige og private aktører i markedet

Drivkreftene • Nedbygging av favorisering av nasjonale kommersielle aktører • Oppbygging av markeder som ikke fungerer konkurransevridende • Ideologiske faktorer: New Public Managment: • Konkurranse øker effektiviteten • Markedsøkonomiske virkemidler styrker økonomistyringen i offentlig sektor

Virkemidler i EU/EØS • Objektive, gjennomsiktige og overprøvbare prosedyrer • Gjelder offentlige tiltak som berører markedsaktører • Rettspraksis, anskaffelsesregler • Åpning av markedsadgang • Begrensninger må begrunnes og ikke gå lengre enn formålet • Rettspraksis og tjenestedirektivet

Handlingsrommet • Skille mellom • Tjenester som det offentlige selv forbruker i sine aktiviteter • Tjenester som tilbys private • Egenregi • Tjenester av offentlig interesse

Egenregi • Anskaffelsesreglene og egenregi: • Anskaffelsesreglene regulerer opptreden når det offentlige velger å opptre i markedet, men pålegger ikke det offentlige å gjøre det • Egenregi: tjenester som utøves under det offentlige organets kontroll og som i det vesentlige leverer til det offentlige • Kjerne: det skal ikke være en kommersiell aktør, og aktøren skal ikke opptre i markedet • Felles kontroll (IKS) er ok

Utfordringer ved egenregi • NPM: tjenesteytende organer organiseres ut som selvstendige rettssubjekter • Er kontrollen sammenlignbar med kontrollen over egne enheter? • Er private aktører involvert på eiersiden? • Opptrer aktøren i markedet som tjenesteleverandør? • Konklusjon: Fristilling er vanskelig å forene med egenregi og fører som regel til at anskaffelsesregelverket kommer fullt til anvendelse

Tjenester av offentlig interesse • Tjenester av offentlig økonomisk interesse • ”kollektive goder” dvs. tjenester som vanskelig produseres av markedet pga for høye transaksjonskostnader (havne- og transportanlegg, renovasjon) mangelfull informasjon (helse- og utdanning) og stordriftsfordeler/monopolisering • Ikke-økonomiske tjenester av offentlig interesse • Utdanning, helse, sosiale tjenester, kultur

Direktivet og tjenester av allmenn økonomisk interesse • Slike tjenester er unntatt fra kravet til fri bevegelighet • Men mange er regulert i egne direktiver • MS bestemmer hva som er av ”almen økonomisk interesse innenfor rammene av artikkel 36 i EØS-avtalen • Dvs. krav til ”tvingende alment hensyn” og forholdsmessighet • ”Overdragelsen af en sådan opgave bør ske ved en eller flere retsakter, hvis udformning bør fastsættes af den pågældende medlemsstat, og hvori den særlige opgaves nøjagtige karakter er angivet” • Dvs. kommunene er avhengig av statens politikk på området

Særlige utfordringer • Hva som er i ”allmenn interesse” har store innslag av politikk • Tjenestepensjoner: fra individuell til allmenn interesse • Radio/TV: fra allmenn til individuell/kommersiell interesse • Teknisk/økonomisk utvikling påvirker graden av markedssvikt • Utvikling i betalingssystemer kan minske transaksjonskonstnader • Ny og billigere teknologi og endret regulering kan svekke monopolfare • Konklusjon: feltet ligger ikke fast

Ikke-økonomiske tjenester av offentlig interesse • Unntatt fra tjenestedirektivet • Utfordringer: • Mangler en klar definisjon på hva det er • Avgrensning mellom økonomisk og ”ikke-økonomisk” kan være vanskelig • Helsetjenester • Pensjoner og forsikringsordninger • Pleie- og omsorg • Barnevern

Oppsummering • EØS respekterer handlingsrommet for at det offentlige selv utfører tjenester uten konkurranse ved: • Egenregi • Kollektive goder og markedssvikt • Ikke-økonomiske tjenester av allmenn interesse • Staten øver med sin politikk stor innflytelse på • Graden av NPM • Hva som defineres som offentlig oppgave og allmenn interesse • Feltet ligger ikke fast pga endringer i økonomiske, teknologiske, sosiale og politiske forhold hjemme og i EU

EØS og det politiske handlingsrom til å drive tjenesteyting med egne offentlige ansatte