Sosial dialog

1. Sosial dialog Fagforeningenes rolle i det sivile samfunn

2. Dialog og integrasjon En utviklingstendens fra tidlig på 1800-tallet hvordan fagforeningen integreres inn i nasjonalstaten og samfunnet etter hvert som de får gjennomslag for enkeltsaker

3. Sosial dialog og den katolske kirken Den katolske kirken intenst anti-sosialistisk på 1800-tallet Pave Leo XIIIs dekret 1891 om gjensidige forpliktelser mellom arbeidsgiver og arbeidstaker En viss motsetning mellom målet om verdige arbeidsforhold og forpliktelse til arbeidsfred Arbeidskamp på 1900-tallet akseptert som virkemiddel av kristelig-demokratiske fagorganisasjoner og den katolske kirken

4. Tilnærming sosialistisk og katolsk fagbevegelsesidentitet etter 1918 Sosialistiske partier og fagorganisasjoner fikk innflytelse i regjeringen i flere land, og utviklet seg til forsvarere av den sosiale orden Samtidig utviklet det seg en sosialt orientert katolisisme med anti-kapitalistiske trekk Katolsk og sosialistisk fagbevegelse felles forståelse av egen rolle får å skape sosial integrasjon gjennom korporative avtaler nasjonalt og lokalt Utviklingen hos SPD og ADGB i Tyskland i mellomkrigstiden sentralt hos Hyman, gjennomgang en rekke land s42-47

5. Forutsetninger for fruktbar dialog og moderate krav etter 1945 • Erfaringene med polarisering fra mellomkrigstiden tillagt vekt under den kalde krigen • Fagbevegelsen styrket status og mer forhandlingsmakt • Økt politisk innflytelse mer enn kompenserte for moderate lønnskrav

6. Et paradoks og tre dilemma • Paradoks: Dialog-modellens troverdighet svekket etter 1980 – men likevel eneste farbare vei for europeisk fagbevegelse? • Vilje til å gjenvinne opprinnelig rolle som sosial bevegelse – tre dilemma: • Mobilisere internt eller eksternt? • Spenning mellom å være ’sosial partner’ og ’ideologisk utfordrer’ • Solospill eller koalisjon av bevegelser, økonomistisk eller brei politisk plattform?