130 likes | 253 Views
MEVIT03-MVIT forelesning 2. Mediumteori Pensum: Hjarvard, Meyrowitz, Horton/Wohl, Johansen. To grunnsyn på medier. Medier som speil: reflekterer verden. Teknologien skal formidle, ikke prege. Medier som premissgivere for budskapet: Teknologien preger alltid, og grunnleggende. Mediumteori I.
E N D
MEVIT03-MVIT forelesning 2 Mediumteori Pensum: Hjarvard, Meyrowitz, Horton/Wohl, Johansen
To grunnsyn på medier • Medier som speil: reflekterer verden. Teknologien skal formidle, ikke prege. • Medier som premissgivere for budskapet: Teknologien preger alltid, og grunnleggende.
Mediumteori I • Eksponenter: Marshall McLuhan, Harold Innis, Joshua Meyrowitz, Neil Postman • Premiss: mediet er årsak, sansningen/mentaliteten/kulturen/samfunnet er effekten • Fremgangsmåte: studerer kommunikasjonsmedier ”i tillegg til og atskilt fra” innholdet i det som formidles
Mediumteori II • Lakmustesten: Hvilke forskjeller finner vi fra medium til medium hvis innholdet holdes konstant? • Avis: lineært, representerer ved konvensjoner, saksrettet • TV: fragmentert, representerer ved likhet, personrettet
Eksempler • Johansen: Den forsterkede stemmen blir en talenær stemme • Johansen: Nixon/Kennedydebattene og fjernsynets ”lavtrykksstil” • Meyrowitz: Den TV-sendte personlighet blir en personlighet mellom rollen og det individuelle (”Middle region behavior”)
Mediumteoretisk makro-historie (Meyrowitz) • Mangel på kommunikasjonsmedier produserer intuitive, kollektive, tradisjonelle samfunn • Skriftmedier produserer spesialiserte, rasjonelle og dynamiske samfunn • Elektroniske medier produserer globale, fragmenterte og samtidige samfunn
TVs effekter (Meyrowitz) • TV gjør sosiale og fysiske grenser mer gjennomtrengelige • TV gjør atskilte roller mer like • TV bygger ned skillet mellom det offentlige og det private • I sum: TV omskaper samfunnet
Kritikk av mediumteori • Mangel på akademisk stringens/konsistens • Store forklaringsambisjoner gir problemer med empirisk prøving • Overser innholdets betydning • Overser medieinstitusjonenes betydning • Teknologideterminismens problem: Hva forårsaker teknologien?
”Sterk” versus ”svak” mediumteori • Sterk: ”The medium is the message” - tendens til å se mediets effekter som essensielle, som uavhengige, og som ene-årsak • Svak: Mediets effekter er et aspekt ved mediert kommunikasjon, og supplerer studiet av innhold, institusjoner oa.
Fra mediesentering til gjensidighetstenkning • Sterk og svak mediumteori: tendens til å ville rendyrke mediets andel i kommunikasjonen • Hjarvard, Horton & Wohl: Mediert og interpersonell kommunikasjon påvirker (konstituerer?) hverandre gjensidig
Gjensidighetens to sider • Mediert kommunikasjon nærmer seg interpersonell kommunikasjon: informalisering, konversasjonalisering • Interpersonell kommunikasjon nærmer seg mediert kommunikasjon: ”samtalens skillemynt”, • Selve den interpersonelle samtalens idealer (den gode samtalen) påvirket av medienes idealisering av samtalen? • I sum: mediene simulerer en gjensidig samtale mellom mediepersonal og seer, såkalt ”parasosial interaksjon” (Horton & Wohl)
Simulering (H&W, Hjarvard) • Medier simulerer interpersonell kommunikasjon • Publikum lærer roller av mediene • Mediert kommunikasjon er en spesialisert versjon av interpersonell kommunikasjon - ikke noe vesens-atskilt fra den • Ordet ”simulering”s doble arv: gjengivelse/gjenskap versus blendverk (”simulakrum”)
Kondensering (Goffman) • Mediert kommunikasjon intensiverer og sammentrenger elementer fra interpersonell kommunikasjon • Mekanismer: skripting, opptreder-kompetanse