150 likes | 278 Views
EXFAC03-MVIT forelesning 1: introduksjon. Pensum: Ytreberg og Hjarvard i kompendium, Thompson kap. 1 og 3. Kursets mål. Gi innføring i sentrale modeller og teorier på områdene kommunikasjon og medier Vekt på teorier om forholdet mellom de to Samfunnsmessig sammenheng
E N D
EXFAC03-MVIT forelesning 1: introduksjon Pensum: Ytreberg og Hjarvard i kompendium, Thompson kap. 1 og 3
Kursets mål • Gi innføring i sentrale modeller og teorier på områdene kommunikasjon og medier • Vekt på teorier om forholdet mellom de to • Samfunnsmessig sammenheng • Vitenskapshistorisk/teoretisk sammenheng
Kursets evaluering • Vise evne til resymering og drøfting av emnestoffet (oppgave, 2500 ord) • Vise konkret kunnskap om hele pensum (2timers skoleeksamen)
Kursets undervisning • Forelesninger: innføring, forklaring, oversikt • Seminarer: fokus dels på fagkunnskap, dels på skrivehåndverk. Progresjon basert på studentenes skriving.
Kursets anvendelsesområder • Basis for bachelor/master i medievitenskap/journalistikk • Basis for bachelor/master i samfunnsvitenskapelige eller humanistiske fag: alle steder er kommunikasjon og mediering relevant!
Teoriens anvendelsesområder • Teori ligger i bunnen for konkret kunnskapstilegnelse (analyse av empiri) • Teori prøves i analyse • Teori kan også fungere som en selvstendig kilde til innsikt
Tips om pensum • Thompson: historisk om forholdet mellom mediering og kommunikasjon • Kompendiet: systematisk om retninger innenfor kommunikasjonsvitenskap, med vekt på forholdet mediering/kom. • Forelesningene gir oversikt/sammenheng, ikke kompendiet! • Seminarene gir sjangerkunnskap og fokus for oppgaven, ikke forelesningene!
Kommunikasjon som problem • Vanlig oppfatning: ”det vi har her er et kommunikasjonsproblem” • Historisk: moderne kommunikasjons-vitenskap oppsto på samme tid som framveksten av moderne medier • Konklusjon: mediene former vårt syn på hva kommunikasjon i det hele tatt er
Hva er kommunikasjon? • En retning (eks. effekter på mottaker) • Et sett regler (eks. felles koder) • Et samvær (eks, et rituale)
Hva er et medium? • Et redskap for kommunikasjon • Utvidet betydning: enhver muliggjører av kommunikasjon, eks. røyk og luft for røyksignaler • Restriktiv betydning: teknologisk baserte redskaper
Hvordan mediene former kommunikasjonsforståelsen • Retningsaspektet er formet av masse-kommunikasjonens rekkevidde og enveispreg • Meningsaspektet er formet av tanken om medienes ”skjulte språk” • Samværsaspektet er formet av tanken om mediert liksom-interaksjon
Kommunikasjonens glideskala 1 Interpersonell hverdagslig kommunikasjon (eks. middag med venner): - umediert - samvær i tid og rom - foranderlige roller - egalitær maktstruktur
Kommunikasjonens glideskala 2 Interpersonell institusjonell kommunikasjon (eks. forelesning): - umediert - samvær i tid og rom - faste roller - hierarkisk maktstruktur
Kommunikasjonens glideskala 3 Mediert interaktiv kommunikasjon (eks. telefon, chat): - romlig atskillelse, ofte tidslig sammenfall - foranderlige og uforanderlige roller - egalitære og hierarkiske maktstrukturer
Kommunikasjonens glideskala 4 Mediert enveis kommunikasjon (eks. avis, film): • atskillelse i rom og (minus kringkastingsmediene) i tid • faste roller - hierarkisk maktstruktur