1 / 33

STIKKSKADE BITT

STIKKSKADE BITT. -. Generelt. Hvis det blør, la det blø litt. Vask med såpe og vann. Desinfiser med joddsprit 2% eller desinfeksjonssprit Blodsprut i øye, munn, sår. Skyll med rikelig med vann. Gjelder sprut med kroppsvæsker generelt. Risiko for smitte ved stikk på kontaminert kanyle.

giulio
Download Presentation

STIKKSKADE BITT

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. STIKKSKADEBITT -

  2. Generelt • Hvis det blør, la det blø litt. • Vask med såpe og vann. • Desinfiser med joddsprit 2% eller desinfeksjonssprit • Blodsprut i øye, munn, sår. Skyll med rikelig med vann. • Gjelder sprut med kroppsvæsker generelt.

  3. Risiko for smitte ved stikk på kontaminert kanyle • Hepatitt B 10 - 30%. • Hepatitt C 3 - 5%. • HIV 0,3%. • Smittebærere i Norge: • HBV 15 000, HCV 20 000?, HIV 3000

  4. Stikkskade • Forsøk å finne ut hiv- og hepatittstatus til den personen som har brukt kanylen tidligere. • Virusoverlevelse: • HBV: På overflater ved romtp i minst 7 dager. • HCV: Uklare data. Tåler frysing og er infeksiøst i lang tid i blod og blodprodukter • HIV: Timer i tørt miljø, flere dager i fuktig miljø.

  5. Stikkskader i Norge • HIVDet er aldri i de nordiske land påvist overføring av hiv ved stikkskade verken i eller utenfor helseinstitusjon. • HBV • 1992-2008 14 tilfeller av hepatitt B-smitte etter stikkskader i helsevesenet meldt MSIS. 6 sykepleiere, 3 leger, 2 tannleger og 3 øvrige helsepersonell. • Typisk for disse tilfellene er at helsearbeideren ikke var vaksinert, at stikkskaden ikke ble erkjent umiddelbart og fulgt opp med posteksponeringsprofylakse. • I tillegg er meldt følgende tilfeller etter andre typer stikkskader: • 3 yrkesrelaterte tilfeller utenom helsevesenet (en fengselsbetjent, en hjemmehjelper og en hjelpearbeider som ble smittet i utlandet). • 2 tilfeller etter stikkskade med henslengt kanyle (en mann i en park og et barn på en badeplass). • 8 tilfeller etter stikkskade på sprøyteutstyr i hjemmet (hvorav fire var foreldre av misbrukere)

  6. Stikkskader i Norge • HCV • Overvåkning av hepatitt C har vært mangelfull fram til 2008. Kun akutte infeksjoner har vært meldt, og det mangler i stor grad informasjon om yrke og smittebakgrunn for de smittede. • I perioden 1992-2008 ble meldt noen titals tilfeller av hepatitt C blant helsearbeidere, der yrkesmessig eksponering ikke kan utelukkes. Tromsø: Kirurg oppdaget HCV-positiv i 2007. Omfattende tilbakesøk: Tilsammen 10 pasienter smittet inklusive sannsynlig smittekilde. Beregnet smitterisiko kirurg til pasient 3,7%

  7. Hiv-forekomst Hiv er påvist i alle land i verden. Ca 33 millioner lever med hiv (2008), 2 millioner dødsfall i 2008. Høyendemisk områder. Afrika sør for Sahara. Økende i Asia. Norge: Stabil situasjon på 90-tallet. Økende på 2000-tallet. Ved slutten av 2008 diagnostisert 4085 hiv-positive i Norge. I overkant av 3000 som lever med hiv. Innvandrere utgjør 1/3 av hiv-positive i Norge. Menn som har sex med menn. Lite hiv blant norske stoffmisbrukere. (Mye hiv blant øst-europeiske stoffmisbrukere.)

  8. Hepatitt B • En av verdens store pandemier med 1 million dødsfall pr år. • Antatt at ca. 40% av verdens befolkning har vært smittet med HBV. • Hepatitt B er mest utbredt i Sørøst-Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Øst-Europa og tropisk Afrika

  9. Hepatitt B • Lav forekomst, prevalens antatt å være < 2%: • Hele vestlige Europa (inkludert Hellas og Kypros). • Deler av sentrale og østlige Europa: Estland, Latvia, Polen, Ungarn, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia. • Nord-Amerika: USA, Canada (unntatt Alaska, Nord-Canada og Grønland). • Latin-Amerika: Argentina, Chile, Cuba, Uruguay. • Oseania: Australia, Ny Zealand. • Asia: Japan.

  10. Hepatitt C 70-80% av norske injiserende stoffmisbrukere. • Nosokomiale og iatrogene risikosituasjoner. • Høyest forekomst rapportert i Sørøst-Asia, Nord- og Sentral-Afrika (særlig Egypt) og Brasil. • Høyest prevalens i Europa (1-2%): Italia, Frankrike og østlige deler av Europa. • Generelle befolkning i de nordiske land 0,5-1%. Norge: 0,7% blant gravide. 0,55% i den generelle befolkning. • 89% av tilfellene gjennom sprøyter. • WHO: 3% av verdens befolkning er smittet av HCV, dvs >170 millioner kroniske bærere. • Kronisk sykdom hos 70-80% av de smittede

  11. Blodprøver

  12. .REKVIRERING AV PRØVER • Vakthavende/postlege rekvirerer 1. prøvesett. • Bedrifthelsetjenesten rekvirerer kontroll og tilleggsprøver. • 0-prøve tas av både kilde og den som har stukket seg.

  13. Behandling

  14. HIV-positiv kilde • Smitterisiko vurderes. • Posteksponeringsprofylakse mot hiv startes så snart som mulig. Helst innen 1-2 timer og innen 72 timer. • Rask kontakt og henvisning til infeksjonsmedisiner eller pediater. • Anbefalt behandlingsvarighet 4 uker. • Gravidtest bør utføres dersom ikke utelukket. • Profylakse: Combivir (lamuvidin + zidovudin) 1 tbl x 2 • og Kaletra (lopinavir + ritonavir) 2 tbk x 2. • (Medikamentene har vært brukt av gravide hiv-positive i mange år.)

  15. Kjent HBV-positiv kilde

  16. Ved sikker eller svært sannsynlig HBsAg-positiv kilde • Ikke vaksinert eller vaksinert med en dose: HBIG straks og full hurtigvaksinasjon (måned 0, 1, 2 og 12) • Vaksinert med to doser: HBIG og 1 dose vaksine straks. • Vaksinert med tre eller flere doser: • <10 IU/l: gi HBIG og 1 dose vaksine straks. • >10 IU men <100 IU/l: gi 1 dose vaksine straks. • >100 IU/l: Ingen vaksinasjon

  17. Hepatitt B • Spesifikt immunglobulin og vaksine kan gis samtidig. Ikke anbefalt samme stikksted. • Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine. • Vaksinasjon kan ha effekt selv om den starter uker etter stikkskaden. • Ingen holdepunkter for at vaksinen kan skade ufødte barn eller gravide. Ved høy smitterisiko bør gravide vaksineres. Så også ammende. • Graviditet er ikke kontraindikasjon mot immunglobuliner. • Pris: Immunglobulin Kr. 9885

  18. Hepatitt B vaksine • >96 % responderer på vaksinen, og de fleste oppnår anti-HBs-nivå på >100 U/l. • Kombinasjonsvaksine mot hepatitt A+B inneholder samme hepatitt B-vaksinekomponent som de rene hepatitt B-vaksinene. • Vaksinen gis im, fortrinnsvis i deltoidmuskelen hos personer over 1-2 år. • Injeksjon i glutealregionen frarådes, da det har gitt dårligere as-respons. • Personer>40 år, overvektige, røykere har ofte dårligere respons.

  19. Kontroll av vaksinerespons • Rutinemessig testing av immunologisk friske personer som er adekvat vaksinert er generelt ikke indisert. • Det anbefales å kontrollere as-nivået (anti-HBs) 1 mnd. (og ikke mer enn 3 mndr.) etter at siste dose er gitt for å vurdere immunresponsen for følgende grupper: • Nyfødte barn av hepatitt B smitteførende mødre. • Personer som vaksineres i yrkesmessig sammenheng. • Personer med spesiell risiko for hepatitt B-smitte (stoffmisbrukere, menn som har sex med menn, personer som selger sexuelle tjenester, husstandsmedlemmer og seksualpartnere til kroniske smittebærere). • Personer med sykdommer som gjør dem mer utsatt for hepatitt B-smitte eller konsekvenser av hepatitt B. • Personer med forventet lav respons på vaksinen (som ved immunsvikttilstand, nyresvikt).

  20. Vaksinerespons • Antistoffundersøkelse 1-3 mndr etter siste dose: • Anti-HBs > 100 IU/l regnes som livslang beskyttet. • Anti-HBs mellom 10 og 100 IU/l har ikke langvarig beskyttelse. Bør revaksineres med én dose etter 1-2 år. • Anti-HBs < 10 IU/l: usikker beskyttelse. Anbefales oppstart med tre nye doser. Dersom tilfredsstillende respons ikke er oppnådd etter å avsluttet de tre nye dosene, er vaksinasjon antagelig nytteløst. • Antistoffundersøkelse tatt flere mndr. eller år etter siste dose sier ikke noe om den vaksinerte har langtidsbeskyttelse. Slike prøver anbefales ikke.

  21. Vaksinasjon • Basisvaksinasjon består av tre doser. Intervallet er minst 4 uker mellom første og andre dose og minst 5 mndr. mellom andre og tredje dose, intet maksimumsintervall. • Hepatitt B-vaksine og hepatitt A+B-vaksine gis etter samme skjema. • For begge vaksiner anbefales barnedose t.o.m. 15 år og voksendose fra 16 år.

  22. Vaksinasjon • Hurtigprogram (gjelder voksne >18 år) • Tre doser på dag 0-7-21. • Gir like god antistoffrespons som to doser med 4 ukers intervall. • Krever en fjerde dose etter ett års tid.

  23. Posteksponeringsvaksinasjon • 3 doser med 4 ukers intervall mellom dosene. • Ved behov for vedvarende beskyttelse anbefales en boosterdose etter ett års tid. • Antistoffmåling etter vaksinasjon bør begrenses til tidsrommet 1-3 mndr. etter tredje dose (fjerde dose i firedoseprogram). • Beskyttende nivå er anti-HBs >10IU/l. • Langtidsbeskyttelse er anti-HBs >100IU/l

  24. Nyfødte av HBsAg-positiv mor • HBIG 1 ml i.m. snarest og senest innen 12 timer etter fødselen. • Første vaksinedose injiseres samtidig. • Barnets hud må vaskes omhyggelig ren for morens blod før noe injiseres. Desinfiser med 70% sprit. • Disse barna har behov for høy antistoffrespons raskt, og skal derfor ha 4 vaksinedoser (etter 0, 1, 2 og 12 mndr.)

  25. . • Hvis en kvinne med risikofaktorer har ukjent hepatitt B-smittestatus ved innkomst i fødeavdelingen, må mor og barn behandles som om mor er smitteførende inntil spørsmålet er avklart. • Adopterte er underdiagnostiserte. • Posteksponeringsbehandling av barnet skal ikke utsettes i påvente av lab.svar. • Vaksine og immunglobulin kan ikke hindre alle tilfeller av hepatitt B, fordi enkelte barn smittes før fødselen. Barna må derfor følges opp også etter første leveår.

  26. Kronisk hepatitt-B bærere • Kan fortsette i alle typer yrker, • inkludert håndtering av næringsmidler, • med unntak av helsearbeidere som utfører invasive inngrep hvor det kan forekomme stikkskader. • Disse må vurderes individuelt av spesialister om de kan fortsette med de samme arbeidsoppgaver • Kan delta i kontaktidretter hvor det forekomme blodkontakt som for eksempel forball eller kampsportidretter.

  27. Forslag til anbefalinger fra fhi • Rutinemessig us av hepatitt B hos alle gravide. • Hepatitt B vaksine inn i barnevaksinasjonsprogrammet • Hepatitt B vaksine dekket av folketrygden også til: • Seksualpartnere til stoffmisbrukere, • Alle innsatte i fengsel, • HIV-positive, • Sykepleierstudenter, • Offere for overfallsvoldtekt

  28. HBV-vaksine som dekkes av folketrygden • Gruppe A. Personer med langvarig omgang med kjente kroniske smittebærere: • Nyfødte barn av kroniske smittebærere • Medlemmer av samme husstand som kroniske smittebærere. • Barn i familiedaghjem eller barnehageavdeling med kroniske smittebærere under 3 år. • Beboere i samme bofellesskap som psykisk utviklingshemmede kroniske smittebærere.

  29. HBV-vaksine som dekkes … • Gruppe B. Andre særlig smitteutsatte personer • Stoffmisbrukere • Menn som har sex med menn • Prostituerte • Gruppe C. Personer med utenlandsk bakgrunn. • Personer under 25 år med foreldre som er født i land utenfor lavendemisk område.

  30. HBV-vaksinasjon som … • Gruppe D. Personer med visse sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt B eller dens konsekvenser. • Pasienter med kronisk nyresvikt. • Pasienter med kronisk leversykdom. • Pasienter med tilstander som gir økt blødningstendens, og som hyppig krever behandling med blod eller blodprodukter. • Personer med Down syndrom

  31. HBV-vaksinasjon som dekkes … • Gruppe E. Personer som utsettes for smittefare under utdanning i Norge. • Studenter i • medisin, • operasjonssykepleie, • anestesisykepleie, • jordmorfag, • odontologi, • tannpleie, • bioingeniørfag.

  32. Hepatitt B • Inkubasjonstid 6 uker til 6 mndr. • 30-50% av smittede voksne og barn >5 år får kliniske symptomer. • Ca 10% av yngre barn blir syke. • Dødeligheten er ca 1%, noe høyere hos personer over 40 år. • >90% av voksne kvitter seg med viruset innen 6 mndr. og utvikler immunitet mot hepatitt B.

  33. . • <5% av dem som smittes i voksen alder blir kroniske bærere av virus. • Ved smitte i barnealder og for personer med Down syndrom er risikoen for å bli bærer betydelig høyere. • Ved smitte fra mor ved fødsel blir ca 90 % kroniske bærere. • 15-25% av kroniske virusbærere utvikler levercirrhose eller leverkreft.

More Related