David hume

1. David hume Skotskfilosofsomlevdefra 1711 til 1776 En avhandlingommenneskenaturenforfattet I 1734-1737, utgitt I to deler I 1739 og 1740 Ingvild Torsen * Ex.Phil. Vår 2019 * ingvild.torsen@ifikk.uio.no

2. kontekst • David Hume regnes som del av “The Scottish Enlightenment” • En periode i skotsk historie som kjennetegnes av en enorm intellektuell og vitenskapelig aktivitet og utvikling. • Denne perioden inkluderte andre kjente filosofer som John Locke, Adam Smith og Thomas Reid og poeten Robert Burns.

3. Hume assosieresgjerne med tre “-ismer” • Empirisme • Naturalisme • Skeptisisme

4. Hume assosieresgjerne med tre “-ismer” • Empirisme(fraempereia = erfaringpågresk) filosofiskposisjonsombasererkunnskappåerfaring. Empirismensøker • 1) å la observasjondiktereinnholdet i teoretisering (hellerennå la tidligereteoretiseringdikterehvordan man skaltolkeobservasjoner) • 2) ogå spore allementaleforestillingertilbaketilderesopphav i erfaringen

5. Hume assosieresgjerne med tre “-ismer” • Naturalismeet prosjektsomsøkeråforklareutenåtrekke inn ting (somguder, abstrakteenheter), egenskaper (somgrunnleggendeverdierellermeninger), ellerhendelser (sommiraklerellerfriehandlingerutenårsak) som ligger utenfornaturenellernaturvitenskapeligundersøkelse

6. Hume assosieresgjerne med tre “-ismer” • Empirisme(fraempereia = erfaringpågresk) filosofiskposisjonsombasererkunnskappåerfaring. Empirismensøker • 1) å la observasjondiktereinnholdet i teoretisering (hellerennå la tidligereteoretiseringdikterehvordan man skaltolkeobservasjoner) • 2) ogå spore allementaleforestillingertilbaketilderesopphav i erfaringen • Naturalismeet prosjektsomsøkeråforklareutenåtrekke inn ting (somguder, abstrakteenheter), egenskaper (somgrunnleggendeverdierellermeninger), ellerhendelser (sommiraklerellerfriehandlingerutenårsak) som ligger utenfornaturenellernaturvitenskapeligundersøkelse • Skeptisismeåtvileelleråleggemindrevektpåoppfatningersomvanligvisantasåværesanne

7. Humesprosjekt:Menneskevitenskapen • “…å prøve om vitenskapen om mennesket kanskje kan åpne for den samme nøyaktighet som flere områder av naturfilosofien det vi ville kalt naturvitenskap har vist seg mottakelig for.” • Det kan man gjøre ved å gi vitenskapen om mennesket en vitenskapelig form, dvs. følge en slik metode: • ”Hvis vi finner ut, når vi undersøker flere fenomener, at de kan samles i ett felles prinsipp, og at vi kan føre dette prinsippet tilbake til et annet, vil vi i det minste bli ledet til disse få enkle prinsippene som resten avhenger av. Og selv om vi aldri kan komme til de mest fundamentale prinsippene, er det en tilfredsstillelse å gå så langt som våre åndsevner tillater.” • Sammenfatning, s. 91

8. Hvorforerdetteviktig? • “It is evident, that all the sciences have a relation, greater or less, to human nature: and that however wide any of them may seem to run from it, they still return back by one passage or another. Even Mathematics, Natural Philosophy, and Natural Religion, are in some measure dependent on the science of MAN; since they lie under the cognizance of men, and are judged of by their powers and faculties. It is impossible to tell what changes and improvements we might make in these sciences were we thoroughly acquainted with the extent and force of human understanding, and could explain the nature of the ideas we employ, and of the operations we perform in our reasonings.” • Treatise of Human Nature, 4

9. Vitenskapenommenneskesinnet • Hume foreslår at for å få fremgang i denne vitenskapen må vi revurdere all forutgående filosofi, unngå spekulasjon og a prioripåstander, og avvise ethvert filosofisk system som ikke er basert på fakta og observasjon. • I stedet må vi begrunne vår vitenskap i erfaringen.

10. Vitenskapenommenneskesinnet • Humes prosjekt er dermed både kritisk og konstruktivt. • Den kritiske delen: skeptisisme. • Det konstruktive eller positive prosjektet: • En naturalistisk og empirisk fundert vitenskap.

11. Vitenskapenommenneskesinnet • Humes prosjekt er dermed både kritisk og konstruktivt. • Den kritiske delen: Hume avdekker at en rekke tidligere teorier og sentrale begreper ikke kan begrunnes i erfaring og dermed bør vi forkaste dem eller i det minste endre vår forståelse av disse. Denne delen av hans arbeid blir ofte beskrevet som et eksempel på skeptisisme. • Det konstruktive eller positive prosjektet: Hume mener vi kan etablere en vitenskap som er både deskriptiv og i stand til å forklare en rekke fenomener – denne vitenskapen kjennetegnes som naturalistisk og empirisk fundert.

12. Vitenskapens fundament: persepsjon • De grunnleggendebestanddelene i menneskesinneterperspesjoner. Alt vi tenkerogtrorkanførestilbaketilerfaringogmenneskeligerfaringerpersepsjon. Persepsjonerdeler Hume inn i to klasser: • INNTRYKK OG IDEER

13. Persepsjon: Sanseinntrykk • Følelseneelleropplevelsene vi fårgjennomvåresanserog i tilleggnytelseogsmerte • Dissekallerhanopprinnelige, fordi vi kanikke spore demlengertilbake – detvilleværeågåut over erfaringen

14. Persepsjon:idéer • Detteer tanker ellerbegrepersomerkopieravinntrykk. • Inntrykketersterkereogmerlivaktig en idéen, somer en blek kopi Idé: Smerte

15. Ideeroginntrykk: Enkleellerkomplekse • Bådeinntrykkogideerkanværeenkleellersammensatte. • For eksempelersanseinntrykketavdetrødeepletsammensatt (avrødt, glatt, litttungt, svaktduftende) • Enkleideererdirektekopieravenkleinntrykk • Hume antarkonstantsamsvarog en én-til-énrelasjon • mellomenkleinntrykkogenkleideer ‘rød’

16. refleksjonsinntrykk • Disseerlidenskaper, pasjoner, begjærogfølelser. Disseoppstårsomreaksjonerpåideer, derforkaller Hume demsekundæreinntrykk. E. Munch, Sjalusi, 1934

17. Hvordanoppstårkomplekseidéer?assosiasjonsprinsippene • Hume: “…det finnes et hemmelig bånd eller forbund blant bestemte ideer, som gjør at bevisstheten forbinder dem hyppigere, og som får den ene, når den kommer til syne, til å introdusere den andre…” (102) • Vårt sinn har en naturlig evne til å assosiere bestemte ideer

18. Hvordanoppstårkomplekseidéer?assosiasjonsprinsippene • De tre assosiasjonsprinsippene er: • Likhet (nb, ikke identitet), nærhet i tid og rom, og årsakssammenheng (kausalitet) • Det er disse som gjør at vi for eksempel kan ha en tankerekke: • ”…når det gjelder bevisstheten er assosiasjonsprinsippene de eneste leddene som binder sammen universets deler og forbinder oss med en hvilken som helst person eller gjenstand utenfor oss selv. For siden … disse er de eneste båndene våre tanker har, er de virkelig universets bindemiddel for oss…” (102)

19. Redegjørelsen av forholdet mellom inntrykk og idéer gir også teorien et kritisk potensiale: • Metafysikken, for eksempel, er full av vage begreper. Nå kan vi teste dem: • Utgangspunkt: Et vanskelig begrep •  • Idé, sammensatt •  • Bryt ned i mindre komplekse og til slutt enkle idéer •  • …som har sine inntrykk • Hvis vi gjør dette kan vi bli klar over innholdet til det opprinnelige begrepet. Kanskje finner vi ikke noen enkle idéer eller inntrykk som kan sies å ha gitt opphav til begrepet? Da har vi grunn til å være kritisk til bruk av begrepet (jf. s. 93)

20. Eksempel: kausalitet (årsakssammenheng) • Årsakssammenhengenersentral for våreresonnementeromfaktaog for vårtbegrepomnaturlover. Men hvaerårsakssammenheng? • Vi observerer to hendelser, en kaller vi årsakog den andrevirkning. • Hva har vi inntrykk av når kule A “forårsaker” bevegelsen til kule B? • Kontakt i tid og rom • Bevegelsen til kule A har forrang i tid • Det er konstant samsvar mellom årsak og virkning

21. Eksempel: kausalitet (årsakssammenheng) • Deteringenlogisksammenhengmellomårsakogvirkning (Argument: fordi vi kanforestilleoss at A skjeruten at B følger). • Vi harhellerikke et inntrykkavkausalitetforståttsom en nødvendigforbindelse (jegser A også B, men jegserikke at A måforårsake B). • ”Det følger av dette at alle resonnementer som gjelder årsak og virkning er basert på erfaring, og at alle resonnementer ut fra erfaringer er basert på den antakelse at naturens jevne gang vil fortsette akkurat på samme måte”. (95) • Denne antakelsen kan ikke bevises, men har sitt opphav i vanen.

22. Konklusjon:hvaerårsakssammenhenger? • “De kreftene som setter legemer i bevegelse, er fullstendig ukjente. Vi persiperer bare deres sansemessige egenskaper, og hvilken grunn har vi til å tro at de samme kreftene alltid vil være knyttet til de samme sansemessige egenskapene? Det er altså ikke fornuften som er veiviser i livet, men vanen” (95) • Hva synes vi om en slik konklusjonen? • Hvilke konsekvenser har den for vitenskapens status?

23. Konklusjon:hvaerårsakssammenhenger? • Hvor kommer da vårt begrep om kausalitet fra? Fra vår evne til å trekke kausale slutninger (via assosiasjonsprinsippene) og et refleksjonsinntrykk: vi gir en følelsesmessig tilslutning til resonnementer som bygger på årsakssammenheng, vi har en følelse av nødvendig sammenheng. Merk at denne nødvendigheten er i oss og ikke i tingene – vi observerer kun konstant samsvar. • Nå som vi har forsøkt å føre begrepet tilbake til sine byggesteiner av inntrykk og ideer, kan vi si at Humes teori om årsakssammenhenger er ”skeptisk med hensyn til metafysikk” (den sier ingenting om hvorvidt det finnes ikke-sansbare krefter i naturen som gjør at A forårsaker B) og ”reduksjonistisk med hensyn til epistemologi” (å vite at A er årsaken til B betyr bare at vi har nærhet i tid og rom, orden, konstant samsvar -- erfaring av regelmessighet -- og vanemessig tilslutning).

24. Hvaermoralensgrunnlag? Følelser vs. fornuft • Hume argumenterer eksplisitt mot rasjonalisme i tekstutdraget på pensum. Selv kategoriseres han gjerne som en sentimentalist og dydsetiker. • Det er ikke slik at moralsk verdi kan baseres i fornuften eller at vi ved hjelp av fornuften kan utlede moralske lover eller plikter.

25. Hvaermoralensgrunnlag? Følelser vs. fornuft • I stedet er dyder og laster det som har moralsk verdi. Når vi evaluerer handlinger som moralsk gode eller dårlige er det i lys av de dyder og laster handlingen illustrerer. Vi gjenkjenner disse ved hjelp av vår moralske sans: følelsen av billigelse (en slags samtykke) eller misbilligelse (avvisning).

26. Argumenter mot fornuften • Fornuften er passiv • Fornuften beveger oss ikke til å handle • Fornuften er et instrument • Fornuften kan kun trekke slutninger om hvilke midler som kan lede oss til et mål, men den kan ikke selv sette mål. • Eksempel: • Sanseinntrykk:jeghar et ekkeltsug i magen • Ide: Jegersulten • Refleksjonsinntrykk: Jegbegjæreråstille min sult • Fornuften: Åspise en yoghurt vilstille din sult • Fornuftener her kun et instrument somoperererpåvegneavfølelsene. Deterlidenskapensomgjør at jegfaktiskspiser en yoghurt.

27. Argumenter mot fornuften • Moralskedistinksjoner (godt/ondt) motivererosstilå handle. Fornuftenkanikkemotivereoss handling. • Derforkanikkemoralen ha sittutspringifornuften • Lidenskaperellerviljesakterrepresentereringenting, dermedkan de ikkeværesanneellerfalske. • Men fornuftensjobberådømmeomrelasjonersomkanværesanneellerfalske (for eksempelom en ide korresponderer med en kjensgjerning)

28. Argumenter mot fornuften • Eksemplet med frøet og treet • ”Fornuft og vitenskap er ikke noe annet enn jevnføringen av ideer og oppdagelsen av deres relasjoner, og hvis de samme relasjoner kan ha forskjellig karakter (her: moralsk karakter), må konklusjonen nødvendigvis bli at denne karakter ikke oppdages ved fornuften alene.” • (s. 111)

29. Argumenter mot fornuften • Eksemplet om overlagt mord: • ”Undersøk handlingen fra alle sider, og se om du kan finne den kjensgjerning eller faktisk eksisterende ting som du kaller det moralsk onde. Hvordan du ser på det, så finner du bare følelser, motiver, viljesbeslutninger og tanker. … Det onde unnflyr deg alltid så lenge du betrakter objektet. Du kan først finne det når du vender din refleksjon innover i ditt eget bryst og finner en følelse av misbilligelse som der reiser seg mot denne handling. Her er en kjensgjerning; men den er et objekt for følelsene, ikke fornuften.” (s. 113) Cézanne, Mordet(1867-70)

30. HumesAlternativ • Dydererkvaliteter ved en persons sinnsomernyttigeellerbehagelige for personenselvellerandre. Eksemplerermot, generøsitet, beskjedenthet, ro, godthumør. • Dyder deles inn naturligeogkunstige. • (De over ernaturlige: kvaliteterallemenneskerbifalleruavhengigavlivssituasjonellersamfunn)

31. HumesAlternativ • Dyderoglasterervirkeligeogangåross, men de erikkeegenskaper ved tingene (handlingene), derimottilhører de persepsjoner (refleksjons-inntrykk) i sinnet.

32. Dydernaturligeogkunstige • Mary Bennett: "Unhappy as the event must be for Lydia, we may draw from it this useful lesson: that loss of virtue in a female is irretrievable; that one false step involves her in endless ruin; that her reputation is no less brittle than it is beautiful; and that she cannot be too much guarded in her behaviour towards the undeserving of the other sex.” • Jane Austen, Pride and Prejudice, kap. 47 • Hvorforanseskyskhetsom en dyd, ogførstogfremst for kvinnerogikkemenn? • Pride and Prejudice, episode 5

33. Dydernaturligeogkunstige • Kunstige dyder har basis i samfunnets interesser, men vil ikke anerkjennes utenfor en gitt sosial kontekst. Kyskhetkanikkeutledesfrafornuftenalene. Noenkanpåstå at “deterfornuftigognødvendig at mennersikrepå at avkommet de førpåerderes” og at detderforer “fornuftig” åstraffeutrohustruer. • Men hvordanskaldenne “fornuftige” overveielsenomsamfunnetsvirke mot andrelidenskaper, som for eksempelseksueltbegjær? • Svareter en kunstigdyd– den oppøves gjennom oppdragelsen av jenter.

34. Dydernaturligeogkunstige • Kyskhet er avhengig av den sosiale konvensjon som ekteskapet er. • Kvinnerstrofasthetharinstrumentellverdi i et samfunn der mannenerfamilieoverhodeogansvarlig for åføbådekoneog barn kunstigdyd

35. Dydernaturligeogkunstige • Hume kanforklaredobbeltmoralensomsynesåligge i dennedyden: • “Deter i motstrid med et sivilisertsamfunnsinteresser at menneneskulle ha fullstendigfrihettilåtilfredsstillesittbegjæretterseksuellnytelse. Men sidendenneinteresse her ersvakereenn i kvinnenestilfelle, såmå de moralskeforpliktelsersomoppstårav den, svekkes i tilsvarende grad” (s. 116)

36. opprinnelsentilmoralskedommer • Moralsk evaluering avhenger av sympati, en evne til å relatere til aktørens karakter ved hjelp av assosiasjonsprinsipper. • Når vi sier at en handling er god eller ond er det fordi vi tilskriver den et motiv i aktøren. Vi forestiller oss hva aktøren føler (morderen: raseri og hevn) og vurderer også dette opp mot det generelle perspektiv – det vil si hvorvidt dette karaktertrekket er godt for aktøren selv og for folk flest. • Resultatet er en moralsk følelse, misbilligelse i dette tilfelle. Det onde stammer fra en last, et karaktertrekk ved aktøren som vekker avsky. • Sympatierikkeselv en følelse, men en mekanismesomgiropphavtilmoralskefølelser, fordi den muliggjør et moralskperspektiv, ikke bare egeninteressensperspektiv.

37. Erogbør • På slutten av vårt utdrag fra THN 3, Om Moralen (s. 113), bemerker Hume at mange moralfilosofer resonnerer fra hvordan ting er til hvordan de bør være uten forklare hvordan det er mulig. En annen måte å si det på er at mange moralfilosofer slutter fra deskriptive påstander til normative påstander. • G.E.Moore kaller en slik slutning fra er til bør ”en naturalistisk feilslutning”

38. Erogbør • Hva mener Hume? • Det er uenighet om hvordan man skal tolke denne bemerkningen – noen tolker dette som at Hume mener bør-påstander aldri kan utledes fra hvordan noe er, • – noen mener Hume kun kritiserer andre filosofer for ikke å undersøke hvordan “bør” påstander dannes (som vi har sett har de ikke sitt utspring i relasjoner mellom objekter eller fornuft). • Som vi har sett mener Hume at det gode er forankret i våre følelser, ikke i noen uavhengige egenskaper, men han mener samtidig at mange av disse følelsene er naturlige – gitt våre følelser er detslik at generøsitet er en dyd (vi føler velbehag i møte med dyden), dermed blir vi motivert: vi føler at vi bør utføre generøse handlinger.