580 likes | 879 Views
Ett hundre strålende år. … en oversikt over medisin sk strålingsfysikk. Medisinsk fysikk. …handler om å utnytte kunnskap i fysikk, til å beskrive biologiske prosesser i mennesket, og å søke å utnytte denne kunnskapen til å utvikle diagnostiske og terapeutiske metoder…. Medisinsk fysikk.
E N D
Ett hundre strålende år... … en oversikt over medisinsk strålingsfysikk
Medisinsk fysikk …handler om å utnytte kunnskap i fysikk, til å beskrive biologiske prosesser i mennesket, og å søke å utnytte denne kunnskapen til å utvikle diagnostiske og terapeutiske metoder….
Medisinsk fysikk Fysikk + Medisin = “The End of Science” “The Science” John Horgan
Medisinsk strålingsfysikk • Medisinske fysikere arbeider i sykehus (hovedsakelig ved universitets-klinikkene) med kliniske oppgaver knyttet til: • strålebehandling av kreftpasienter • bildediagnostikk (CT & MR) • nukleærmedisinsk undersøkelse og terapi • fysiologiske målemetoder • ….. • Medisinske fysikere arbeider også med forskning og utvikling innen de samme områder • Medisinske fysikere ansettes også i medisinsk-teknisk og farmasøytisk industri, konsulentfirmaer og innen høyere utdanning Farge Doppler-bilde av blodflow
Medisinsk strålingsfysikk Kort tid etter oppdagelsen av radioaktivitet og røntgenstrålene, ble det klart at stråling kunne utnyttes i terapi og diagnostikk ved patologiske tilstander Det Norske Radiumhospital ble etablert i 1932 i den hensikt å ta i bruk Radium i kreftbehandling. Marie Curie (1867 - 1934) Henri Becquerel (1852 - 1908) W. C. Røntgen (1845 - 1923)
Medisinsk strålingsfysikk Medisinsk fysikk ble et selvstendig fag gjennom oppdagelsen - og ikke minst gjennom den medisinske utnyttelse - av røntgenstrålene og radioaktivitet Aakus & Poppe. Medisinsk radiologi i Norge 1995
Medisinsk bilde-diagnostikk ved bruk av ioniserende stråling
Bildemodaliteter • Konvensjonell røntgen • Computer tomografi (CT) • Radioisotopavbilding • Konvensjonell scintigrafi • Enkelt foton emisjons computer tomografi (SPECT) • Positron emisjons tomografi (PET) • Ultralyd • Magnetisk resonans tomografi (MR)
Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling Røntgenstråling • Røntgenstråling dannes når... • elektroner med høy hastighet bremses (bremsestråling) • atomelektroner nær kjernen “slås ut” (karakteristisk stråling) Halliday et al. Physics 1992
Attenuasjon i vev(avtakende intensitet) Shung et al. Principles of medical imaging 1992 Webb. The physics of medical imaging 1998 Røntgenstråling • Røntgenstråling genereres i røntgenrør
Attenuasjon av strålingi ulike vev Krestel. Imaging systemsfor medical diagnostics 1990
Fotoelektrisk effekt (absorpsjon av foton) • Comptonspredning (spredning av foton) Hva skjer med røntgenfotoner i vev? Shung et al. Principles of medical imaging 1992
Vekselvirkning ved diagnostikk-kavliteter Stor Z-avh. • Bløtvev: Z=7.5 • Ben: Z=13 20-150 keV Attix. Introduction to radiological physics... 1991
Bildedannelse med røntgen • Film • Ionisasjons-kammer • Fluoriserende krystaller m. fotomultiplikator (pm) rør • Halvlederteknologi Shung et al. Principles of medical imaging 1992
Computer tomografi (CT) ”Et meget fascinerende videreutvikling av Røntgenteknikken stod en britiske elektroingeniør og en fysiker født i Sør-Afrika for. For utviklingen av det vi i dag kjenner som computer-tomografen, CT, ble Sir Godfrey Hounsfield og Alan Cormach tildelt Nobelprisen i 1979, denne gangen i medisin.” ”Fysikkens plass i den moderne medisin”, P2-akademiet, NRK.
Computer tomografi (CT) Krestel. Imaging systemsfor medical diagnostics 1990 Siemens AG. Multislice CT CD-ROM 1998
Tilbakeprojeksjon I=I2 I=I1 Detektor 1
Tilbakeprojeksjon I=I2 I=I2 I=I1 I=I1 Detektor 1
Filtrert tilbakeprojeksjon Powsner & Powsner. Nuclear medicine physics 1998
Radioisotop avbilding • Inntak av radioaktivt stoff - fotonemitter • Fotonenergi 50-300 keV - 99mTc er klassiker (140 keV) • Selektivt opptak • Registrerer emitterte fotoner og retning bilde av fordeling av radioaktivitet Krestel. Imaging systemsfor medical diagnostics 1990
Konvensjonell scintigrafi Powsner & Powsner. Nuclear medicine physics 1998
Skjelettscintigrafi • 99mTc kompleksbundet til difosfanat avleires i proliferativt knokkelvev • Påvise ikke-dislokerte brudd • Påvise metastaser Rootwelt Nukleærmedisin 1995
Som konvensjonell scintigrafi men registrerer emitterte fotoner i mange plan rundt pasienten • Filtrert tilbakeprojeksjon gir 3D fordeling av radioaktiv isotop Enkelt foton emisjons computer tomografi SPECT Powsner & Powsner. Nuclear medicine physics 1998
SPECT anvendelse • Lungeperfusjonsmåling med 99mTc bundet til albumin • Albumin-99mTc avsettes i lungekapillærene
SPECT anvendelse Seppenwoolde et al.Int J Radiat Oncol Biol Phys 2000
p+ n + e+ + PET Positron emisjonstomografi • Detekterer 511 keV fotoner simultant • Trenger ikke kollimatorer • Bedre sensitivitet og oppløsning enn SPECT Powsner & Powsner. Nuclear medicine physics 1998 Krestel. Imaging systemsfor medical diagnostics 1990
PET Positron emisjonstomografi • Karbon, nitrogen, oksygen har e+emitterende isotoper • Inngår i biomolekyler - lage e+ emitterende biomolekyler • Kort halveringstid: 2-20 min. syklotron (NOK 25 mill.) • 18F-deoxyglukose (18FDG). Halv.tid: 110 min. • Avbilde glukoseopptak i vev - mål for metabolsk aktivitet
Hjerneaktivitet målt med 18FDG Shung et al. Principles of medical imaging 1992
Tumoravbilding: PET + CT Skretting upublisert
Stråleterapi langs nye veier, eller ”paa gjengrodde stier” ? Stråleterapi - år 1930 Stråleterapi – år 2000 • Utvikling av ny teknologi • Ny kunnskap om virkning av stråling på kreftvev • Forståelse av hvordan bivirkninger etter terapi oppstår, hvordan de kan begrenses og behandles
Stråleterapi langs nye veier, eller ”paa gjengrodde stier” ?
Stråleterapi langs nye veier, eller ”paa gjengrodde stier” ? • pionerene i strålingsvitenskapen observerte og erfarte raskt at stråling gir biologisk virkning • dette ga støtet til å søke å utnytte stråling i kreftbehandling
Stråleterapi langs nye veier, eller ”paa gjengrodde stier” ? Forventet økt 5års-overlevelse Mer presis definisjon av tumorvolum 3% Bedret bestrålingsteknikk og utnyttelse av biologiske modeller 4% Mer optimal stråledose pr. behandling, samlet behandlingstid og total stråledose 3% Ny utvikling og nye forskningsresultater ? Bedret overlevelse >10% Kilde: Statens beredning för utvärdering av medicinsk metodik, SBU-129/1
Stråleterapi langs nye veier, eller ”paa gjengrodde stier” ? Optimalisering av stråle-terapi, d.v.s. lavere senskadefrekvens og økt tumorkontroll, søkes gjennom: • Fysikalsk optimalisering • Biologisk optimalisering
Fysikk i stråleterapi • Komplett sett av CT-bilder gjør det mulig å rekonstruere strukturer i full 3D, optimalisere strålefelt og beregne dose i 3D • CT bildet gir informasjon om den romlige fordeling av m, som igjen er avgjørende for beregning av dosefordeling
Fysikere i stråleterapi Medisinske fysikere har ansvar for og tar del i planlegging av den enkelte pasient, slik at best mulig dose til kreftsvusten oppnås samtidig som friskt vev skånes Medisinske fysikere har ansvar for at dosene beregnes korrekt
Konformal stråleterapi • Friskvevsskade søkes redusert gjennom av avgrense avsatt dose til det volum som skal behandles; dette omtales som konformal terapi. • “Conformity index” er et mål på hvor vel avgrenset dose-fordelingen er i forhold til svulstvevet: CI=Vtarget/Vtreated Vratget Vtreated
Konformal stråleterapi ved IMRT Hensikten med IMRT (intensitetsmodulert stråleterapi) er å oppnå en mer avgrenset stråledose til tumorvev, uten samtidig å gi høye stråledose til normalvev og kritiske organer. Dersom enkelte deler av tumor trenger større stråledoser, for eksempel fordi disse områdene er dårlig oksygenert og dermed mindre stråle-følsomme, kan IMRT gi en tilsiktet heterogen fordeling av stråledose i tumorvevet.
Konformal stråleterapi ved IMRT Område som ønskes bestrålt - d.v.s tumor (rødt), område som ikke ønsker bestrålt, d.v.s ryggmarg (blått).
Konformal stråleterapi ved IMRT Strålefelt oppbygd av ulikt antall segmenter og dose-nivåer Røntgenfilm som viser tilsvarende dosefordelingen i strålefeltet Tumor (rødt) om-kranset av strålefelt (grønn).
Seg.1 Seg. 2 Seg.4 Seg.5 Seg.6 Seg.7 Seg.3 Konformal stråleterapi ved IMRT Et strålefelt bygges opp av ulike segmenter, hvert med en spesifikk dose
Konformal stråleterapi ved IMRT Ulike segmenter oppnås ved å justere åpningen mot strålekilden under behandling Total stråledose
Konformal stråleterapi ved IMRT En rekke strålefelt, bygd opp av mange segmenter rettes inn mot tumor for å gi tilsiktet dose til hele svulsten; tumor er satt under kryssild.
Konformal stråleterapi ved IMRT Ved IMRT fordeler stråle-dosen seg rundt tumor (rød), uten at kritiske organer som ryggmargen belastes for mye
BioART ved IMRT Histologisk snitt PET-bilde MR-bilde gjennom tumor PET- og MR-bilder kan gi informasjon om i hvor stor grad tumor er vel oksygenert, og dermed si noe om tumor strålefølsomhet Oksygenrike områder:
BioART ved IMRT Områder med strålebiologisk “ufordelaktig” karakter-istikk kan gis en tilsiktet økt dose pr. behandling enn øvrig svustvevet. Økt tumor kontroll !
Målsøkende radioaktive forbindelser • Det finnes radioaktive forbindelser som søker seg fram til svulsten, bl. annet merkede monoklonale antistoffer mot molekyler på tumorcellenes overflate. • Fra disse radioisotopene sendes det ut stråling som kan drepe kreftcellene • Slik behandling må ofte kombineres med ekstern strålebehandling.