110 likes | 274 Views
Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Talemålsendringer i norsk de siste hundre åra. 1.Innledning 1.1. Talemålssituasjonen i dag 1.1.1. Dialektal variasjon: Norge kontra Danmark og Sverige
E N D
Førsteamanuensis Arne TorpInstitutt for lingvistiske og nordiske studierUniversitetet i OsloTalemålsendringer i norsk de siste hundre åra • 1.Innledning • 1.1. Talemålssituasjonen i dag • 1.1.1. Dialektal variasjon: Norge kontra Danmark og Sverige • 1.1.2. Dialekt/standard: Norge og (det tysktalende) Sveits kontra Danmark og Sverige
1.2. Historisk bakgrunn for den nåtidige situasjonen • 1.2.1. Dialektal variasjon: Demografiske forhold (landsbyer : spredt bebyggelse) • 1.2.2. Dialekt/standard: Nasjonal : sosial prestisje i nabolanda og i Norge
2. Utviklingstendenser det siste hundreåret • 2.1. Forandringer i ordforråd • 2.1.1. Orddød • 2.1.1.1. Ord blir overflødige • skobesparer, hofteholder, ljå, klareskinn • 2.1.1.2. Ord, former eller betydninger (nesten alltid lokale eller "rustikke") blir erstatta av mer "nasjonale" eller "urbane" ord osv. • skeise (>skøyte), svintokse (>grevling), gullgutt (>løvetann), veke (>uke), dikkon (>dere), snål (>NB! koselig)....
2.1.2. Ordtilvekst • 2.1.2.1. Nye ord for nye fenomener • bil, datamaskin/PC, video, utblåsing, kjøpesenter, mobil, AIDS.... • 2.1.2.2. Nye ord for velkjente fenomener • jobb (<arbeid), jobbe (<arbeide), taxi (<drosje), frustrert (<oppgitt), relevant (<viktig, meningsfylt)...
2.2. Syntaktiske forandringer • Spredning av sin-genitiv (garpegenitiv) • Ymse uttrykk for eiendomsforhold i norsk: • 1) hatten til far/Ola – hatten til mannen (preposisjon) • 2) hatten hans far / hatten hans Ola (ikke- refleksivt possessiv) (*hatten hans mannen!) • 3) fars/Olas hatt – mannens hatt (s-genitiv) • 4) far/Ola sin hatt – mannen sin hatt (refleksivt possessiv)
2.3. Morfologiske forandringer • 2.3.1. Overgang fra sterk til svak bøying i verb • bar, skar > bærte, skjærte (mange steder) • 2.3.2. Ny vokalisme i preteritum (og partisipp) av sterke verb • bryte – bræut (– brøti) > bryte – brøyt (– bryti) (bryti: Sør-Østlandet; brøyt: de fleste norske bymål + mange bygdemål)
2.4. Fonologiske forandringer • 2.4.1. "Utvidelser" • 2.4.1.1. Vokaler • (Gjen-)innføring av opposisjoner: • a) Kort /e/ : /æ/ (bl.a. i Oslo; bekk : back) • b) Ny diftong: /æi/ : /ei/ (bl.a. i Oslo; feide : fade/feide (vedtatt 1996))
2.5. Reint fonetiske forandringer • 2.5.1. Vokaler • "Normalisering" av spesielle vokal- og diftongkvaliteter (f.eks. såkalte "europeiske" vokaler og diftonger som "ai" og "oy" for "æi" og "øy") • 2.5.2. Konsonanter • Overgang fra tungespiss-r (rulle-r, [r]) til baktunge-r (skarre-r, [R]) på Sørvestlandet og Sørlandet
2.4.1.2. Konsonanter • a) Innføring av sj-lyd (/š/) (på Sør- og Vestlandet) • 2.4.2. "Forenklinger" • Tendens over hele(?) landet hos unge de siste tiåra: Sammenfall av "kj"-og "sj"-lyd
2.6. Dialektskifte • Eldre industristeder (Rjukan i Telemark, Tyssedal i Hardanger); andre grisgrendte utkantstrøk med sterkt innslag av innflyttere (dalene østafjells minus Gudbrandsdalen)
3. Hvorfor forandrer dialektene seg? • 3.1. Spredning av nye trekk • 3.1.1. Massemedia • Jf. 2.1 (ordforrådet) • 3.1.2. Mobilitet (flytting) og pendling • Jf. 2.2-2.5 (andre språklige endringer)