MILANO 2005

1. MILANO 2005 La Scala Rules! DELTAKERE: Erik Monsen Hjarrand D. Hillgaar Jonas Lauritsen Ole A. Johannessen TIDSPERIODE: Fra: Skjærtorsdag Til: Påskemorgen

2. MILANO 2005 TORSDAG: Etter øl og fuktig krekling på Torp sto vi klare med niste på Ryan Airs nye flight til Bergamo. Da Jonas fortalte i en innskutt leddsetning om en tur til Chile, komponerte Ole og Hjarrand raskt en temasang i C-dur: ”Horerna från Valparaiso, dom er så snälla mot mej. Men ni er inte ensam länge - Cha-cha-cha – dom tar också hand om dej.” Rimelig godt på druen forlot vi Jonas nye figurative kone om bord; Valentina ”Long-legs” Lauritsen. I stor taxi med Spumante (buble-vann) og vips var vi fremme ved hotell Carrobbio(1). Dermed var vi klare for å ta byen med stiv kuling i festområdet Navigli(2) 1 2

3. MILANO 2005 FREDAG: I nattens mulm og mørke hadde Alfonso og Jonas hver for seg glemt navnet på hotellet. Mens Jonas fikk seg nye italienske venner i ukjent territorium, valgte en noe non-verbal Monsen og legge seg inn som 3-timers korridor-pasient på hospitalet. De klarte likevel begge å komme seg til hotellet i 8-ti’a. Da dro resten av gruppa nytte av drunkenman’s hour og dro til med morgen-bayer i gågaten (3). Etter en bøtte med fluider, et plethora av intellektuelle latterkuler og et par genetisk spekulativt langbente modeller møttes alle fire. 4 6 3 5 8 7

4. MILANO 2005 Morgenfuglene glemte slottet (4) (Castello Sforzesco), men en ny oase (5) ventet 500 meter bortover gågaten i retning Doumo. Carmencita serverte halvlitere til 100 kroner og halvgod pizza som guttene på bildet delte horisontalt. Humøret var dog urokkelig.

5. MILANO 2005 Noen bord bortenfor satte ”Kalmar-flickorna” og flirte av ”bønda i fra nord”. Lynkjapt var det et ”scuzi” til Carmen og en Spumante farende over til svenskene Raskt fikk Quatro Amigos sitt private band og innovativ pardans midt i gågaten ble raskt arrangert. Skottene i bakgrunnen gjorde oss oppmerksomme på at det var landskamp på San Siro.

6. MILANO 2005 Bildet viser dessverre ikke slutten da Hillgaar og Johannessen viste folkedans fra øverste hylle foran mer enn hundre klappende tilskuere Flickorna trodde han var norsk, skottene trodde han var australsk, italienerne sa han var spansk, men spanjolene sa NO!

7. MILANO 2005 Jonas forsvant med sine nye italienske venner mens den forlovede sa pass på liberalt nachspiel. Krav fra enkelte om visuell blokade skulle vise seg å bli et spennende puslespill LØRDAG: Jonas hadde igjen! glemt navnet på hotellet og kom hjem i 8-tiden. Sengen (blokaden) var ikke lenger der, men Olé y Hernan fikk raskt skrudd den sammen igjen efter Oles frokost-farvel med jentene

8. MILANO 2005 Nervene til Jonas var nå i høyspenn og da det var en kjent-sak at gutten var redd for dverger, fikk han i 10-tiden to på besøk. En tung formiddag ble raskt snudd til det positive da Resepsjonisten Franco fikk tak i billetter til Italia-Skottland.

9. MILANO 2005 Via La Scala (se forside) og sekkepipekonsert til Oles store glede var det tid for Grappa-infiserte panini og Spumante (7). Alfonso skrøt av høy metabolisme og 77 magre kg. Til hans store fortvilelse gikk ”lunch-en” med til grov sjikane av mannen med omvendt bulimi. (Tykk mann ser en tynn mann i speilet). Folkedanserne tok så Jonas og hvalen med seg til DOUMO (8). Med egen guide (id est sikkerhetsvakt) fikk vi se et fantastisk byggverk.

10. MILANO 2005 Fulle av refleksjon og dype religiøse tanker bar det ut på den mektige Piazza del Doumo der 16 tusen skotter hadde stelt i stand festivitas. - Ja nå smilte sannelig Bacchus til oss igjen. Etter et lett intermezzo på hotellet der kaperspizza satt i halsen på noen og enhver bar det ut til San Siro. Enkelte av de 50k italienerne eide ikke manérer og havnet i klammeri med de pent antrukne ”vaktene”. ”We'll be coming....We'll be coming....We'll be coming down yer roadWhen ya hear the noise of the tartan army boysWe'll be coming down yer road!!!”

11. MILANO 2005 Tross 2 frisparkmål av Andre Pirlo og komfortabel seier til Italia, vant Skottene den generelle supporter-kampen. Det hele kulminerte i en 10-minutters kontinuerlig sang i 2.omgang. M.a.o. fryktelig gild kamp! Slitne hjem fra kamp var det kun Alfonso y Hernan som orket en tur ned til Navigli for dönner kebab og romersk arkitektur. Returen til Norge var tøff for enkelte og hjernen var nå offisielt ut av rasjonell drift. I det vi passerer noen hester ytrer Hernan ønske om å være catering-ansvarlig for My-little-pony klubbens årsmøte med servering av en ny type smalahove. Arrivederci!