Nasjonal IKT

1. ARKITEKTUR I SPESIALISTHELSETJENESTENMøte i SSP 28.11.08Torill Kristiansen Virksomhetsarkitekt, Hemit Medlem Nasjonal IKT Fagforum for arkitektur

2. Nasjonal IKT Samhandlingsarena innen IKT for de regionale helseforetakene Har organisert prosjekter i såkalte tiltak 3 operative forum Prosjekteierforum EPJ-Fagforum Fagforum for Arkitektur Fagforum for Arkitektur 2 representanter fra hver region Møtes ca hver 3. uke

3. Bakgrunn Forprosjekt utført i 2004. Stor spredning på teknologier, arkitektur og integrasjoner Høye kostnader på implementering og vedlikehold Trender: Mindre fokus på systemskifter Mer fokus på integrasjon, informasjons- og arbeidsflyt mellom systemer Økende flyt av pasienter på tvers av foretak og regioner Beslutning i NIKT 17.02.05 NIKT skal etablere en felles systemarkitektur for spesialisthelsetjenesten NIKT skal bidra til en felles systemarkitektur for helse- og sosialsektoren Prosjektdirektiv for systemarkitektur skal utarbeides (koordinering mot andre tiltak)

4. Direktiv – juni 2007, Prosjektslutt – august 2008 Etablere en felles informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten Etablere krav til de viktigste fellestjenester i spesialisthelsetjenesten i forhold til en nasjonal systemarkitektur Avklare fellestjenester og grensesnitt til disse Avklare tjenester og grensesnitt som EPJ skal tilby mot spesialistsystemer Avklare tjenester og grensesnitt til EPJ som prosesstøtteverktøy, Avklare hvordan tjenester og grensesnitt skal tilby autorisasjon og autentisering Etablere nasjonale føringer for bruk av teknologier knyttet til integrasjon og programvarearkitektur Etablere nasjonale føringer for portalløsning(er) i sektoren. Lage forslag til organisering rundt videre forvaltning av nasjonal systemarkitektur Prosjektet ferdigstilt høsten 2008 – styringsdokument for arkitektur vedtatt i Nasjonal IKT oktober 2008 – legger føringer for all IT-utvikling i spesialisthelsetjenesten

5. Arkitekturen er utformet i tre dimensjoner Prosesser og tjenester Hvilke tjenester Nasjonal/regional/ lokal Informasjonsmodell Strukturer Harmonisering Semantikk Standarder Tjenester Sikkerhet Lover og regler Informasjon Teknologi Teknologi Plattform standarder. Representerer et målbilde fram mot 2015

6. Utvalgte mål fra strategier i spesialisthelsetjenesten som har betydning for arkitekturen Kvalitet på pasientbehandling Økt pasientmedvirkning Bedre elektronisk samhandling og standardiserte forløp Effektiv ressursutnyttelse Funksjonsfordeling mellom helseforetakene og oppgavefordeling mellom nivåene

7. Konsekvenser for arkitekturen med bakgrunn i virksomhetsmål Tillate gradvis implementering – ikke ”big bang” Fellestjenester etableres – samhandling og felles forståelse Robust for endringer – spesielt knyttet til samhandling Pasientrettede tjenester utvikles Nye løsninger må gi prosesstøtte i pasientforløpet, også på tvers av foretak. Økt tilgang til relevant og situasjonsbestemt informasjon Sikker informasjonstilgang og utveksling av informasjon må etableres Informasjonssikkerhet må være gjennomgående for foretak og regioner

8. Hovedtrekk i ARKITEKTUREN

9. Hovedtrekk Komponering av prosesser Informasjonsharmonisering og standardisering Fra monolitter til tjenester Fellestjenester på forskjellig nivå Rollestyrte arbeidsflater Tjenestebuss – realisert gjennom åpen ESB og mellomvare Informasjonssikkerhet Fremtidens systemlandskap

10. IT-verktøy som bedre understøtter virksomheten sine behov Modellere virksomhetsprosesser Arbeidsflate Arbeidsflate Arbeidsflate Identifisere tjenester/fellestjenester Arbeidsprosesser og orkestrering T T T T T Arbeidsprosesser og orkestrering Funk Funk Funk Funk Funk Arbeidsprosesser og orkestrering Definere informasjon Tjenestebuss Tilgjengeliggjøre gjennom arbeidsflate og tjenestebuss T T T T T T T T Tjenester Tjenester T Funk Funk Funk Funk Funk Funk Applikasjon Applikasjon Funk Funk Funk

11. Komponering av prosesser • Prosesser bygges opp av tjenester som utføres i definert flyt innenfor og på tvers av organisatoriske enheter (notasjon: BPMN) • Arkitekturen skisserer frikobling av prosess og tjeneste • Prosess kan endres uten å påvirke tjenestene og omvendt • Prosesser endres ofte • Tjenester kommer til og erstattes • Frikobling gir endringsevne • Gir virksomheten større kontroll over IT løsning ved at modellert prosess er IT løsningen • Eks standardiserte pasientforløp

12. Fra monolitter til tjenester • Dagens situasjon • Store og omfattende informasjons-systemer (monolitter) • Vanskelig å integrere, tunge å endre, vanskelig å skifte • Tjeneste- og dataredundans • Foreslått arkitektur • Tjenesteorientering slik at man i størst mulig grad oppnår at en virksomhetstjeneste tilsvarer en IT tjeneste • Tjenester kan bygges opp av underliggende tjenester • Skal gi endringsevne

13. Fellestjenester på forskjellig nivå Nasjonale Eks: Kjernejournal(kritisk info, pasientindeks,..), Adresseregisteret (HER), felles tilgangsstyring (autentisering) felles tilgang til folkeregister og andre nasjonale registere Regionale / ForetaksviseEks: Felles tilgangsstyring (autentisering) for regionen, Mottak/utskriving av pasienter, henvisninger, tjenestekatalog / oversikt…. Dette gir reduserte kostnader, konsistente data, felles forståelse…..

15. Tjenestebuss • Realisert gjennom åpen ESB og mellomvare • Annen leverandør enn EPJ • Åpner for kjøring av tjenester fra flere leverandører • Realiseres på forskjellig organisatorisk nivå • Nasjonalt, regionalt og foretak • Gir endringsevne

16. Rollestyrte arbeidsflater Arbeidsflate som tilpasses rollen til brukeren og kanalen (mobil/stasjonær) Felles pålogging for alle tjenester/systemer Tilpasset arbeidsoppgave /prosess Støtte for arbeidsflyt / prosess Enhetlig brukergrensesnitt Felles kontekst ved bruk av standard

17. Informasjonssikkerhet og teknologi • Felles løsning og teknologi for autentisering • Lokal og nasjonal informasjonssikkerhetstjeneste etableres • IAM løsninger i alle regioner • Føderering – etablering av tillitsmekanismer mellom de forskjellige juridiske enhetene • Skiller ut sikkerhet i egen tjeneste • Felles PKI infrastruktur • Fokus på semantikk

18. Informasjonsharmonisering og standardisering • Etablering og vedlikehold av felles konseptuell informasjonsmodell • Enhetlig pasientbegrep er nøkkelen i all utveksling og informasjonsdeling • HL7 versjon 3 etableres som standard for deling og utveksling av informasjon • Vurdere bruk av IHE profiler og IHE metodikk • Endrer ikke etablerte samhandlingsstandarder, skal benyttes for nye anvendelser • Standardiseringskrav til leverandører av løsninger

19. Eksempel på systemlandskap

20. Fremtidens systemlandskap

21. ArkitekturprinsipperKriterier for valg av nye og videreutvikling av eksisterende løsninger Helhetstenking heller enn suboptimalisering Interoperabilitet Forsvarlig tilgang til informasjon Endringsevne og fleksibilitet Leverandøruavhengighet Gjenbruk av informasjon gjennom tjenester Kontrollere teknologivariasjoner Kontrollere funksjonell redundans Horisontal og vertikal konsolidering Modne standarder og teknologier

22. STANDARDISERING Side 22 2008

23. Modne standarder og teknologier • Spesialisthelsetjenesten er avhengig av løsninger som tilbys i det internasjonale markedet • Benytte kommersielt vellykkede, internasjonale standarder for informasjon og teknologi • Informasjon: HL7 • Prosessmodellering: BPMN • Teknologi: WS-I, WS-*, SAML, ebXML • Begrense tilpasninger til nasjonale/lokale forhold • Prioritere utvikling av profiler til internasjonale standarder framfor å utvikle nasjonale standarder • Krever arbeid for å identifisere levetid på og migrering mellom standarder

24. Informasjonsmodell – HL7 • Overordnet konseptuell informasjonsmodell utarbeidet (OIFS) • Øyeblikksbilde av informasjonsbehovet i spesialisthelsetjenesten • Utarbeidet med deltagelse av klinikere/helsepersonell • Grunnlag for å finne internasjonale innholdsstandarder • Modellsammenligning OIFS-HL7 v3 • HL7 v3 vil kunne dekke informasjonsbehovet til spesialisthelsetjenesten • Verifiseres ytterligere gjennom utprøving (f.eks Helse Vest prosjekt) • Vurdere behov for å utarbeide logiske domenemodeller • Komplettere ved å søke å endre standarden gjennom HL7

25. Informasjonsmodell

26. Hvorfor HL7 v3 • Et stort antall helsestandarder • Ingen er ”perfekt”, dvs dekker alt, er enkle å forstå/bruke, er implementert • "Up to now, CEN/TC 251’s standards have had limited success due to their complexity and difficulty for practical use. CEN/TC 251’s standards thus have a weak position against alternative industry standards.” • ”HL7’s v2.x standards were important steps towards standardising clinical messaging. However, several issues caused difficulties, above all different options to implement the standard. To correct this issue, the RIM was developed for v3.0, eliminating most of the implementation options. The concept behind HL7 v3.0 has been generally well received. However, the RIM caused new problems. Firstly, it is unlikely that the defined RIM classes and attributes could be applied to every domain in healthcare – which is what they are intended to do.” -- Fra EU rapport: ”ICT standards in the Health sector, current situation and prospects”, juni 08 • Økt bevissthet på at samordning er nødvendig- antall konkurrerende standarder må reduseres • ISO/HL7/CEN har initiert et samarbeid • European Commission rapport -08: nødvendig med samordning

27. Hva gjør vi i mellomtiden • Hvis man ikke velger blir det i alle fall ikke bedre • Viktig å velge én standard i spesialisthelsetjenesten • Felles standard letter samarbeid og en eventuell migrasjon • F.eks utvikle integrasjoner en gang, bruke i flere/alle helseregioner • HL7 har størst adopsjon – er implementert i mange systemer • Mindre behov for kostbare, særnorske implementasjoner • Spesialistsystemer/internasjonale leverandører -> vi må uansett forholde oss til HL7 • HL7 v3 inngår ofte i leverandørenes roadmap • Erfaring med bruk av HL7 v2.x i flere helseforetak i Norge • Flere EU-land går for HL7 v3 (f.eks Nederland) • Gradvis tilnærming til bruk av HL7 v3, starter med enkle grensesnitt • Gode erfaringer så langt i Helse Vest

28. Organisering, styring og videre arbeid

29. Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenestenOrganisering Arkitekturfunksjon i Norsk Helse IKT blir ansvarlig for arkitekturen i spesialisthelsetjenesten og grenseflatene opp mot denne. Arkitekturfunksjonen i Norsk Helse IKT foreslås bemannet med enkombinasjon av heltidsansatte og ansatte med deltidsstilling i HF eller RHF.

30. Forvaltning av arkitekturen • Arkitekturen påvirkes og må forvaltes • Strategiendringer kan påvirke informasjonsarkitektur, tjenestearkitektur og teknologiarkitektur • Strategi kan påvirke teknologibruk og evaluering av ny teknologi kan påvirke strategi • Prosjekter og løpende utvikling påvirker • Metodikk for arkitekturforvaltning må etableres, eks TOGAF

31. Gradvis tilnærming til en tjenesteorientert portefølje