Tenkning

1. Tenkning Geir Overskeid tinyurl.com/sjelen

2. Deduktive slutninger • Fra generelt prinsipp til enkelttilfelle. • Slutningen må være sann om vi når den på rett måte, og premissene er sanne. • En slutning kan dog være logisk rett, men ikke sann. Her kan vi risikere belief bias: • Alt man røker er sunt • Man røker sigaretter • Sigaretter er sunne

3. Induktive slutninger • Fra et sett av enkelttilfeller til generelt prinsipp. • Slike slutninger er det vi gjerne trekker når vi prøver å forstå hvordan ting henger sammen, til hverdags og i forskning. • Eks.: Hvis folk med autisme har kjennetegn A, B og C – kanskje X er årsak til autisme? • Fra en slik antagelse kan man trekke deduktiv slutning, og teste den.

4. Problemløsning • Et problem foreligger når man ønsker å nå et mål, men ikke ser noen åpenbar måte å komme dit på. • Når man leter etter løsninger og tester dem “i hodet” er mye av prosessen ubevisst og automatisk. • Ofte vanskelig å se at ting kan gjøres annerledes enn vi er vant til.

5. Problemløsning • Ofte antar vi også at visse regler må følges, selv om det ikke er riktig. Slike implisitte antagelser kan lett begrense vår problemløsningsevne.

6. Eksperter og noviser • En novise resonnerer “bak-lengs” fra generelle prinsipper for å løse problemer. • En ekspert • Kan klassifisere problemer slik at løsningsmetoden gir seg selv. • Kan også lagre større mengder informasjon som “chunks”. • Kan imidlertid risikere å alltid løse problemer på samme vis - selv der enklere metoder er mulig.

7. Heuristikker • Ordet kommer fra “å finne ut, oppdage”. Bruken stammer fra Polya (1945). Eksempel på Polyas heuristikker for planlegging av problemløsning: • Har du sett problemet før? • Kjenner du et beslektet problem? • Se på det ukjente! Prøv å komme på et kjent problem der det samme eller noe lignende er ukjent.

8. Heuristikker • Kan du reformulere problemet? Kan du reformulere det på enda en måte? Gå tilbake til definisjonene... • Kan du tenke deg et beslektet problem som er lettere tilgjengelig? Et mer generelt problem? Et mer spesielt problem? Et analogt problem? Kan du løse en del av problemet? Bare behold en del av forutsetningene, dropp de andre...

9. Bekreftelsesfella (confirmation bias) • Francis Bacon (1561-1626) har flere beskrivelser av bekreftelsesfella, blant annet denne: • The general root of superstition is that men observe when things hit, and not when they miss, and commit to memory the one, and pass over the other. • Bekreftelsesfella påvirker både resonnering og hukommelse • Trenger ikke være bevisst strategi

10. Overconfidence • Utbredt tendens til å stole mer på egne antagelser og beslutninger enn de fortjener • Folk har størst overconfidence når de i virkeligheten ikke treffer bedre enn tilfeldighet skulle tilsi

11. Tester av overconfidence • Folk bes oppgi intervall der de føler seg sikre. Klassiske funn: Harvard MBAs, trivia: Eget avviksmål 2%, faktisk avvik 46% Ledere i databransjen, business-fakta: Eget avviksmål 5%, faktisk avvik 80% Leger, diagnose lungebetennelse: Eget avviksmål 0-20%, faktisk avvik 82% Fra Russo & Schoemaker, 1989

12. Heuristikker • Ordet ”heuristikk” er også brukt om enkle, ofte ubevisste regler, som bringer deg fra problem til løsning i ett hopp. • Kahneman & Tversky bruker ordet på denne måten • Slike heuristikker er ofte nyttige, men kan kan lede til systematiske feil

13. Tilgjengelighet • Definisjon • Vurdering av et fenomen påvirkes av hvor tilgjengelig lignende fenomener er i hukommelsen • Eksempler • Vurdering av mennesker • Overvurdering av risiko • Overprising av ”synlige” selskaper • Det som vekker følelser, er lett å forestille seg, nylig inntrådt og konkret vil gjerne være lett tilgjengelig i minnet

14. Representativitet • Definisjon • Vurdering av et fenomen påvirkes av likhet med prototypiske eller generelle repre-sentasjoner av fenomenet, eller noe som ligner • Eksempler • Et nytt produkts sjanse for suksess vurderes utfra hvor mye vi syns produktet ligner andre produkter • Linda har feminist-lignende trekk, men det er ikke dermed mer sannsynlig at hun er bankfunksjonær og feminist enn bare bankfunksjonær

15. Hva er så dårlig tenkning? Dårlig tenkning særpreges ved: • For lite leting • Overdreven tillit til konklusjoner • Tendens til å konkludere slik man i ønsket i utgangspunktet

16. ...og god tenkning? God tenkning særpreges ved: • Grundig leting (sett i forhold til problemets viktighet) • At tillit man har til konklusjonen står i forhold til mengden og kvaliteten på tenkningen som ledet dithen • Rettferdig behandling av andre alternativer enn vår opp-rinnelige favoritt

17. Flere feilkilder i tenkning • Blant andre feilkilder kan nevnes: • Forankring • Illusorisk kontroll • Framing-effekter • Feil i tenkning omkring sannsynligheter og risiko • Slik som manglende forståelse av regresjon mot gjennomsnitt • Selvoppfyllende profetier • Irrasjonell opptrapping