Slagsider (bias) i tenkning og oppfatninger

Slagsider (bias) i tenkning og oppfatninger Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Desember2011

Bias • Utsagn, valg og vurderinger som på en systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt • Forskning • Kognitiv psykologi, • Sosialpsykologi • Bedømmingspsykologi

Kognitive bias • Ankring • legger for stor vekt på et bestemt holdepunkt i bedømmelse (som for eksempel når noe som inntreffer først i en sekvens av informasjon dominerer totalinntrykket) • Bekreftelsestendens • det at vi søker informasjon som bekrefter antakelser vi har i utgangspunktet • «Jeg-visste-det-hele-tiden»-bias • etterpåklokskap, det at man har en overdreven tro på at det som skjedde kunne forventes • Overkonfidens • det man er sikker der man burde vært mer forsiktig (svar folk gir med «99% sikkerhet» er ganske ofte gale) • Tilgjengelighet • det at man overvurderer noe fordi dette noe er kjent eller lett tilgjengelig • Illusorisk korrelasjon • Vi ser sammenhenger der ingen sammenheng eksisterer • Konsistens-bias • Vi husker bedre det som er samsvarende med hva vi mener eller tror

Innenforattribusjon

Correspondence bias: Atferd ≈ personens disposisjon Den fundamentale attribusjonsfeilen • Den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1967) • Correspondence bias (Jones & Davis, 1965) • Årsaker til atferd tilskrives i for stor grad til disposisjonelle forhold, mens situasjonelle forhold overses • Eksempel: Bil farer forbi i 50-sonen  ”fartsbølle” (DISP) • Eksempel: Ross, Amabile & Steinmetz (1977): "Spørrer" vs. "svarer"; 10 spørsmål. Observatører vurderer "spørrere" som mer kompetente enn svarere - overser at spørrere bestemmer premissene. • Merk: (1) Dette er lært (barn viser ikke en slik attribusjonsfeil), (2) Den er ikke universell (den er et vestlig fenomen) Correspondent inference theory – meget viktig! Gilbert (1988): Two step model: Først disposisjonell  justeres i retning situasjonell

Aktør-observatørforskjeller Jones & Nisbett (1971) • Aktør Situasjonelle forklaringer (”jeg falt fordi det var en bulk i teppet” • Observatør Disposisjonelle forklaringer (”han er en kloss som kunne falle midt på stuegulvet” Forklaring 1: Aktører har situasjonen i fokus; observatører har personen i fokus Forklaring 2: Ulik informasjon (aktør nyansert til situasjonens krav; observatør ser en person man antar er stabil over situasjoner

Self-serving bias (Miller & Ross, 1975) • Suksess forklares disposisjonelt; hvis man mislykkes er det noe situasjonelt • Mer generelt: Attribusjon som beskytter el. fremhever selvfølelsen • Om grupper: ”Ultimate attribution error” • Ingroup: Suksess forklares disposisjonelt; det gale forklares situasjonelt • Outgroup: Suksess forklares situasjonelt; det gale forklares disposisjonelt • “Belief in a just world” (Lerner, 1977) • Voldektsoffer  skyld • Arbeidsløs  egen skyld Fundamental attribusjonsfeil; self-serving bias

Falsk konsensus • ”Andre er som meg” • Røyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker? • Ikke-øyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker? Forklaringer: 1. Selektiv informasjon (røykere omgås andre røykere) 2. Skjev erfaring (røyking tar mye tid og oppmerksomhet)

Illusion of control (Langer, 1975) • Folk antar personlig kontroll selv om det er åpenbart at dette er feilaktig. • Langer (1975): Folk deltok i et lotteri; pris $1 – gevinst $50. VELGE lodd -- Salg: $8.67 TILDELT lodd -- Salg: $1.96 M.a.o.: VALG  følelse av kontroll over utfall R

Misattribusjonseffektene • Utgangspunkt • Schachter & Singer (1962): Opplevd emosjon = generell uspesifikk aktivering + kognitiv merkelapp • Implikasjon • Hvis man bruker ”feil” kognitiv merkelapp, kan man mistolke den emosjon som oppleves • Eksempel: Dutton & Aron, 1974

Misattribusjon (Dutton & Aron, 1974) • Mannlige personer går over (a) skummel hengebro eller (b) solid betongbro • Betongbro  ingen arousal • Hengebru  arousal (redsel) • Siden emosjoner = arousal + kognisjon, og kognisjonen lett kan endres, vil også emosjonen kunne endres • Fp-ene møtes av en attraktiv kvinne midt på bruen • Avhengige variabler • Historie til TAT-kort • Telefonnr. oppgir ”hvis du har spørsmål” – antall som ringer • Resultater • Mer sex-relatert innhold i historiene til TAT-kortene på hengebroen • Flere fra hengebroen ringte fordi de ”lurte på noe”

Kognitive bias med kliniskvinkling • Grunnantakelser • «Jeg er ingenting verd» • «Folk er ikke til å stole på» • «Ingen bryr seg egentlig om meg» • Leveregler • «Hvis jeg gjør som andre vil, så slipper jeg skyldfølelse og bråk» • «Hvis jeg holder følelsene for meg selv, så vil jeg bli likt»

Kognitive bias med kliniskvinkling Tankemønstre Feiltolkinger, tankefeil, kognitive forvrengninger, kognitive forstyrrelser, dysfunksjonell tenkemåter… • Katastrofetenkning • Alle situasjoner kan få det verst tenkelige resultat. En liten bagatell blir til en katastrofe. Vi overdriver i negativ retning. • Generalisering • Fra en enkel situasjon trekker jeg den konklusjon at erfaringen må gjelde alle situasjoner. Hvis jeg gjør en feil, så er også alt det andre jeg har gjort feil. • Vilkårlig tankeslutning • Jeg bygger mine tanker på forhastede slutninger. Før jeg har hørt hele historien har jeg bestemt meg hvordan det skal ende. • Følelsesmessig tenkning • Dette innebærer at vi tar våre følelser som bevis på at noe er riktig. Hvis jeg er redd for å bruke heis, så er heiser farlige.

Kognitive bias med kliniskvinkling Automatiske tanker • Raske og vanskelige å huske • kortvarige og ikke gjennomtenkte • oppstår i bestemte situasjoner • kan være uforståelige • ikke viljestyrte • ikke umiddelbart bevisste før vi fokuserer på dem

Slagsider (bias) i tenkning og oppfatninger