Skolehistorie

1. Skolehistorie 1939-2005 Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

2. Læreplanar • Normalplan av 1939 • Forsøksplan • 9.årig skole innført i 1969 • Mønsterplan av 1974: M-74 • Mønsterplan av 1987: M-87 • Læreplan av 1997: L-97 • Nye planar i 2005 Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

3. Skiftande vektlegging materialt orientert danningsprinsipp Forsøksplan 1960 L-97 2005 Nye planar Normalplan 1939 M-87 reformskoler M-74 metodeformalistisk danningsprinsipp Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

4. Politiske, pedagogiske og idèologiske utviklingsfaser • 1945-58:samarbeidstid • 1958-69: relativ store semje • Ap-politikk: • Likskap, demokrati og toleranse • Konflikt: • Forsøksplanen 1960:kristendomsfaget • privatskolar Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

5. . USA: 50-åra 1.fase: back to basic. Understreka betydninga av grunnleggande kunnskapar og ferdigheiter. Dokka 1958. jf.encyclopedismen. 2.fase: korleis velje ut det vesentlegaste og mest karakteristike av kunnskapsmassenBruner og Phenix:: struktur og fundamentale ièar • materialt orientert • danningsprinsipp • fagstoff i danningsprosessen • back to basics Forsøksplan 1960 Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

6. 1960-åra: Undervisningsteknologisk mål-middel pedagogikk • Kritikk frå dialog og møtepedagogikken • Martin Buber sin eg-du filosofi • Bollonow: møtebegrepet og utviklande kriser • Weniger: Møte et urfenomen • Oppfatning av eleven, tre kvaliteter • Oppfattes som aktiv deltakar • Anerkjennes som likeverdig samtidig erkjennes som umoden og uferdig og som treng didaktisk tilrettelegging av stoffet slik at eleven kan vekse på det • Har fridom til å overveie og vurdere, godta og forkaste Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

7. 1970-åra • innføring av 9-årig skole • Åtferdsproblem • prioriterte det sosialpsykologiske klima • framfor kunnskap • Radikale politiske og ped.idèologiske strøymingar • Frigjeringspedagogikk: deltakarstyrte gruppe-diskusjonar • Kritikk av det eksisterande skolesystem som styrt av borgarskap og kapital Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

8. M-74 • mindre vekt på kunnskapar, ferdigheiter • styrking av praktiske fag • integrerte fag • sosial-pedagogiske omsyn i sentrum Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

9. Kamp mot karakterar • Skriv frå departementet: berre karakterar i norsk, matematikk og engelsk (heller ikkje i orden og åtferd) • Eva 1 (NOU 1974: 41) karakterfri grunnskole • Eva 2 (NOU 1978: 2) ansiennitetsprinsippet, ikkje karakterar bli hovudkriteriet for opptak til vgs. • Ap og den radikale politiske og pedagogiske fløy førte an. Høgresida og dei borgarlege paria likte ikkje forslaga. Heller ikkje den menige mann og kvinne (86-89% av ap-veljarane ville behalde karakterane). Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

10. Universiteta • protest mot empirisk dominans (Oslo) • hermeneutisk-kulturfilosofisk (1960-åra) • marxistisk orientert (1970-åra) • splitting 1974: trad.ped. og sos.ped. • slutten av 70-åra • Humanistisk psykologi populært • MOLIS-prosjektet settes i gang Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

11. 1980-åra Lofotenprosjektet(rundt 1980) Utvikle eigne læreplanar Krav om kjernestoff M-87 • lokalt læreplan- og skoleutviklingsarbeid • tilstamming i unnskapsstoffet: • hovudemner og delemner Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

12. tilnærming arbeidarpartiet og dei borgarlege partia i slutten • OECD-rapport kritiserer mangel på styring • målstyring i staden for regelstyring • moral og oppsedingsliteratur. • Skuleleiarskapet under utprøving • MOLIS-prosjektet rundt 1980, humanistiskpsykologisk tilnærming. Kom dårleg ut i ein forskingsrapport frå UiO • LIS-prosjektet. Nettverksorientert. Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

13. Krav om fastare kunnskapsstruktur • Svein Sjøberg 1988: • Viktig stoff forsvinn p.g.a. • det tverrfaglege • ensidige og svake lærarkvalifikasjonar • lokal fridom, lokalt læreplanarbeid NOU 1988:28 Med viten og vilje lærarutdanninga Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

14. 1990-åra: • Hernes • rehabilitering av kunnskapane sin plass • eleven treng krav/snillismediskusjon • Felles generell plan, for grunnskole, vidaregåeande skole • Sosialpedagogikk ved UiO legges ned, folka går inn i Pedagogisk institutt Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

15. Styrking av lærarutdanninga • 4-årig • meir fagstoff • praksisen knytta til faga og • eigen praksiskarakter 1990-åra L-97 • mindre tverrfagleg på ung.steget • innstraming i lokal fridom • presiserte krav til det faglege • 6-åringen inn i skolen Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

16. Oppsummering av forskningsrapporter knyttet til evalueringen av Reform 97 • Det synes ikke enkelt å gi entydige svar på hvordan tilstanden i norsk grunnskole er. Et hovedinntrykk synes å være at det er store variasjoner både i forventninger til skolen, i opplevelser av skolen og i de resultatene som oppnås i skolen. • Det gis et inntrykk av at målet om tilpasset opplæring er vanskeligere å realisere enn tidligere antatt. Det kan stilles spørsmål ved om alle elevgrupper får tilstrekkelig utbytte av opplæringen. • Tilpasset opplæring har stor tilslutning blant lærerne, men i praksis viser det seg at formen på differensieringen har mer preg av variasjon i individuell hjelp til elevene enn av variasjon i oppgaver og vanskegrad i lærestoffet. • Et gjennomgående trekk i flere av rapportene er at det foregår mye spennende læringsarbeid, at arbeidsmåter varieres, særlig på småskoletrinnet, og at det er god kontakt mellom de voksne og elevene. Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

17. Arbeidsmåtene varieres, men det synes å mangle systematisk refleksjon rundt de ulike arbeidsmåtenes læringspotensial. Dette gjelder både lekpregede aktiviteter og tema- og prosjektarbeid, og fører til at mange av aktivitetene ikke har et klart mål for hva elevene skal lære. • Det understrekes i rapportene at det er hvordan arbeidsmåtene brukes, ikke hvilke arbeidsmåter, som er det viktige. • Barnetrinnet preges i større grad enn ungdomstrinnet av hyppige skifter mellom temaer og aktiviteter, men det er ikke alltid klart hva som er de ulike aktivitetenes hensikt. • Det ser ikke ut til at lek systematisk benyttes som et pedagogisk middel i opplæringen. • Barnetrinnet ser ut til å ha større variasjon enn ungdomstrinnet når det gjelder variert bruk av organiserings- og dokumentasjonsformer. Likevel bærer også barnetrinnet preg av lite bruk av prosjektarbeid, elevforsøk og feltarbeid i fag der dette ville være naturlig. Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

18. Uklarhet og utydelige krav synes å være et trekk ved læringsaktivitetene. Lærernes tilbakemeldinger til elevene er positive og generelle med få substansielle oppfølgingskommentarer. • Graden av systematisk opplæring i konkrete basisferdigheter synes å innta en relativt liten andel av de totale undervisningsaktivitetene på småskoletrinnet. • Ungdomstrinnet er karakterisert med langt mer tradisjonelle strukturer knyttet til fag, tidsbruk og dokumentasjonsformer enn de andre trinnene. • Ungdomstrinnet preges ikke desto mindre av omstilling og nytenkning sammenliknet med tidligere studier, både når det gjelder organisering av skolens aktiviteter, typen av aktiviteter og samarbeid mellom lærerne og mellom lærerne og elevene. • Lærerne er stort sett positive til de nye læreplanene, men en gjennomgående tilbakemelding er at de er for detaljerte. På ungdomstrinnet ser det ut til at dette til en viss grad hindrer større bruk av tema- og prosjektarbeid. Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

19. Lærerne er mer organisert i team eller arbeidslag, det er mer rom for diskusjon rundt læringskvalitet. • Det ser ut til å være en spenning mellom kunnskapsmålene i læreplanen og de elevaktive arbeidsmåtene som planen anbefaler. • Lærebøker ser ut til å være det dominerende læremiddelet, men også læreplanen har fått en større betydning for lærernes planlegging av opplæringen. • Skolene ser ikke ut til å klare å trekke med de elevene som ikke er funksjonelt tospråklige på en god nok måte. • Det pekes på klare sammenhenger mellom rektors rolle som leder av reform- og fornyelsesarbeidet og skolens evne til å absorbere endring. • Skoleeiers rolle som iverksetter av reformarbeid, oppfølging og vurdering synes å gi avgjørende positive utslag for kvaliteten på reformarbeidet. • Kompetanseutvikling og oppfølging av lærerne over tid med muligheter for etterutdanning både i fag og fagdidaktikk synes vesentlig for at nye læringsmetoder skal feste seg og ha effekt på elevenes læring. Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

20. St.meld. nr. 30 (2003 – 2004) Kultur for læring ble Forslag til endringer i grunnopplæringens innhold. • elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskaps-samfunnets utfordringer. • skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. • elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. • Skolens sentrale rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fortsetter • Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. • En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever og lærlinger får de samme muligheter til å utvikle seg. Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

21. Grunnleggende ferdigheterDet legges større vekt på utviklingen av elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter: – å kunne uttrykke seg muntlig – å kunne lese – å kunne regne – å kunne uttrykke seg skriftlig – å kunne bruke digitale verktøy De fem grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på alle nivå. Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

22. Læringsplakaten • Skolen og lærebedriften skal: • gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre • stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet • stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning • stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse Harald Høie Skolehistorie 1939-2005

23. legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid • fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter • stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse • bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge • sikre at det fysiske og psykososiale arbeids og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring • legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen • legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Harald Høie Skolehistorie 1939-2005