Tilpasset opplæring og spesialundervisning

1. Tilpasset opplæring og spesialundervisning Professor Thomas Nordahl Hafjell 12.04.07

2. Hva er tilpasset opplæring? • Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev (Formålsparagrafen i opplæringsloven) • Det innbærer at opplæringen skal tilpasset den enkelte uavhengig av kjønn, sosial og kulturell bakgrunn, individuelle vansker og skader, hjemmeforhold o.l. • Tilpasset opplæring er en overordnet rettighet som gjelder alle elever i grunnopplæringen og som dermed angår alle lærere. • Tilpasset opplæring omfatter både elevenes faglige læring i alle skolefag og skolens og lærerens ansvar for elevenes personlig og sosiale utvikling.

3. Tilpasset opplæring – funn i evaluering av Reform 97 • Flere grupper av elever står overfor en skole som ikke tar tilstrekkelig hensyn til deres utgangspunkt og bakgrunn • Gutter • Barn av foreldre med lavt utdanningsnivå • Minoritetsspråklige • Skolen er ikke i god nok stand til å møte den variasjon som finnes i elevgruppen. • Tilpasset opplæring realiseres ikke på en tilfredsstillende måte. • Det er særlig på gruppenivå vi har utfordringer

4. Individualisering • Svært mange av de organisatoriske, metodiske og innholdsmessige valgene som gjøres i tilpasset opplæring kan knyttes til dette perspektivet • Individperspektivet peker på de sammenhenger det er mellom de vanskene/problemene som kan tilknyttes eleven og de problemer eleven har i skolen. • Fokuset rettes på enkelteleven og vil innebære en individualisert undervisning. • Individperspektivet representerer en smal tilnærming til tilpasset opplæring

5. Bilde i brosjyre fra Kirke- ogundervisningsdepartementet (1950)

6. Kollektiv og kontekstuell tilnærming til tilpasset opplæring • Vektlegging av fellesskapet og fokus på læringsmiljøets betydning representerer en bred tilnærming til tilpasset opplæring • Evalueringen av Reform 97 viser at ulike former for individualisert undervisning ikke fungerer like bra for alle elevgrupper. • En del lærere endrer undervisningen i retning av administrative organiseringsinstrukser. Dette går på bekostning av kollektive opplevelser i læringssituasjonene.

7. Smalt perspektiv på TPO individualisering Differensiering (org.) Kartlegging Spesialundervisning Individuelle planer Metodeorientering – enkle løsninger Fokus på resultat 85 % av lærerne fortolker TPO smalt Bredt perspektiv på TPO kollektivisering Helhetlig skoleutvikling Samarbeidskultur i den enkelte skole Inkludering Fokus på deltagelse i fellesskapet Situasjonsbestemte og kontekstuelt orienterte tilnærminger Forståelse av tilpasset opplæring Generelle del og fagmål Læreplanens fagmål

8. Tre prinsipielle utfordringer tilknyttet tilpasset opplæring • Forholdet mellom allmenne pedagogiske tiltak (ordinær opplæring) og behovet for individuelle tilnærminger og tiltak (f.eks. spesialundervisning). • Forholdet mellom fellesskapets og enkeltelevers behov og interesser. Skal f.eks. fellesskapet beskyttes mot elever som hemmer andres læring og lærerens undervisning? • Forholdet mellom læring av faglig individuell kompetanse og utvikling av sosial/personlig kompetanse. Hva styrer skolen og hva er viktigst for barn og unge i et livsperspektiv?

9. Lavinntektsfamilier og spesialundervisning • Andelen barn som får spesialundervisning i lavinntektsfamilier er omlag tre ganger så høy som barn fra andre familier. • Barn fra lavinntektsfamilier med spesialundervisning sammenlignet med barn fra lavinntektsfamilier uten spesialundervisning: • Opplever at de har færre venner, får mindre hjelp og at de andre elevene ikke liker dem • De er dobbelt så utsatt for mobbing/plaging • De trives signifikant dårligere

10. Innhold og organisering • Segregering av elever inn i egne tilbud som alternativ opplæring ser ut til å øke. Antallet tilbud er økt med ca. 300% siden 1992. • I de alternative opplæringstilbudene brukes kun 1/3 av tiden på skolefag og 40 % av de ansatte er uten pedagogisk utdannelse • Spesialundervisning som en vikarressurs på skolen. Pilotstudier viser at enkelte elever mister 35 % av timene sine.

11. Forklaringer knyttet til skolens tradisjoner og egeninteresser • Skolen og lærere har et behov for å opprettholde og forsterke sin egen posisjon (hegemoni). • Elever som ikke lærer, viser problematferd og deres foreldre blir en trussel mot hegemoniet. • Mange spesialpedagogiske tiltak blir dermed avlastningsordninger for skolen og læreren. • PPT står i fare for å være en faglig instans som legitimerer en pedagogisk praksis som ikke er i samsvar med elevenes behov. • Slik slipper skolen å se kritisk på sin egen praksis og tradisjonene opprettholdes.

12. Spesialundervisning skyldes elevens individuelle vansker Diagnosen er objektiv og hensiktsmessig Spesialundervisning er et rasjonelt system som tjener elever med problemer i skolen Framskritt skjer ved å gi mer av det samme Spesialundervisning skyldes svakheter i skolen Diagnosen er subjektiv og skadelig Spesialundervisning er et irrasjonelt system som tjener skolen som organisasjon Framskritt skjer først ved endringer i skolens organisasjon og kultur Individ- og organisasjonsperspektiv (Skrtic 1999)

13. Resultater gutter og jenter (LP-modellen)

14. Forutsetninger for resultatene relatert til tilpasset opplæring • Utgangspunkt i læreres egne utfordringer i praksis – situasjonsorientert/kontekstuell tilnærming • Kunnskapsforankring og vekt på interaksjonen mellom eleven og omgivelsene/konteksten i skolen. Vesentlig grunnlag for refleksjon mellom lærere. • Utgangspunkt kan være enkeltelever men de pedagogiske tiltakene/løsningene er ofte kollektive. • Regelmessig samarbeid og refleksjon/drøftinger i lærergrupper over tid • Ekstern veiledning i lærergrupper • Forpliktelser knyttet til endring av egen praksis

15. Innsatser i skolen og læringsutbytte Undervisning Klasseledelse Elevforutsetninger Læringsutbytte Læringsmiljø (Relasjoner, verdier, normer) Ytre rammefaktorer (økonomi, skolestørrelse, læreplan o.l.)

16. Mulige kriterier for kvalitet • Rapportering, måling og analyse av kvalitet fra skoleeier sin side på eksisterende og spesifikt innsamlede data: • Læringsutbytte • Om elevene faktisk mottar timene de skal ha • Arbeidsinnsats og motivasjon fra elevene • Trivsel og relasjoner i skolen • Gode pedagogiske begrunnelser for mål og innhold i spesialundervisningen • Skoleleders prioriteringer og timeplanlegging/bruk av læreres kompetanse