340 likes | 464 Views
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner LEDERSKOLEN 2011 Jan H. Heitmann Heitmann PLUS AS Besøksadresse: Advokatfirmaet Lippestad AS Grensen 12, 0159 Oslo Mobil: 907 57 594 jan. heitmann@heitmannplus.no. Jan H. Heitmann n utdannet jurist fra Universitetet i Oslo
E N D
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner LEDERSKOLEN 2011 Jan H. Heitmann Heitmann PLUS AS Besøksadresse: Advokatfirmaet Lippestad AS Grensen 12, 0159 Oslo Mobil: 907 57 594 jan. heitmann@heitmannplus.no
Jan H. Heitmann nutdannet jurist fra Universitetet i Oslo nhar gjennomført det obligatoriske advokatkurset njuridisk konsulent ved Universitetet i Bergen norganisasjonssjef i Den Norske Israelsmisjon npersonalstrategisk rådgiver i Miljøverndepartementet netablert og ledet konsulentfirmaet Heitmann PLUS 1985 nstrategisk rådgiver for arbeidsgiverforeningen PHL/Apo 1986-1999 nfaglitterær forfatter av 9 bøker nmedlem av ARNOVA - Association for Research on Nonprofit Organizations and Voluntary Action njobber med Personal Ledelse Utvikling Strategi
Heitmann PLUS Logoen viser et menneske som sprenger rammen. Vi ønsker å bidra til at flere medarbeidere får en slik opplevelse. Dette skjer ved at medarbeiderne får bruke sine individuelle ressurser til gagn for fellesskapet. Vi ønsker å bidra til at den enkeltes personlige ressurser blir benyttet, slik at det skapes ekstraordinære resultater. Vi tror at gjennomsnittsmennesket kan gjøre mer enn middels innsats.
Generell organisasjonsteori Generell organisasjonspsykologi MÅ Hva er spesielt med frivillige organisasjoner? KAN VIL nOrganisasjonene er demokratiske enheter nÅ styre en organisasjon er mer krevende enn å styre en bedrift nProfittbaserte ideologibasert nEntydige mål komplekse mål nLønn som belønning lønn ikke belønning nFormålet og aktivitetene er belønningsformer nFormål fordeler
Spenninger i organisasjoner Sentrum Periferi Region Region Frivillig Ansatt Ubetalt Lønnet Amatør Profesjonell Profesjon Profesjon Ekspert Ekspert
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner Side 29-30 Professor Lucas Meijs, Erasmusuniversitetet nThe VolunteerGoverned Organization nThe VolunteerSupported Organization nThe Volunteer Run Organization Frivillige organisasjons-former
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner Kapittel 7 13 trekk ved den nye frivilligheten (side 63) Den profesjonaliserte frivilligheten (side 63) Den kommersialiserte frivilligheten (side 67) Den betalte frivilligheten (side 71) Den tvungne frivilligheten (side 73) Den temporære frivilligheten (side 77) Den fordelsorienterte frivilligheten (side 82) Den aksjonsbaserte frivilligheten (side 84) Den koordinerte frivilligheten (side 85) Den strukturerte frivilligheten (side 86) Den kommunaliserte frivilligheten (side 88) Den dedemokratiserte frivilligheten (side 90) Den målrettede frivilligheten (side 91) Den uorganiserte frivilligheten (side 92) Endret Konkurranse- situasjon
Den naturlige organisasjonen FORCE MAJEURE FOCUS FOCUS
PERSONAL OMVERDEN PRODUKT EIER- FINAN- FORHOLD SIERING FILOSOFI & KULTUR FOR- MIDLING IMAGE BYGNINGER GEOGRAFI UTSTYR Strategiprosessen Strategiske områder . KFUK-KFUM- SPEIDERNE Omverdens- analyse Intern- analyse STRATEGI TRUSLER Veivalgs- analyse IDEELT FRAMTIDS- BILDE MULIGHETER Dette vil vi Dette gjør vi STRATEGI Frivillige organisasjoner kap. 9
STRATEGISKE OMRÅDER PERSONAL OMVERDEN MÅL- GRUPPER PRODUKT TILBUD EIERSKAP FINAN- SIERING FILOSOFI KULTUR FOR- MIDLING PR PROFIL IMAGE BYGNINGER UTSTYR GEO- GRAFI Selvbestemt framtid side 145
KULTUR OG FILOSOFI VERDIER VIRKELIG- HETS- OPPFATN. KOMPE- TANSE BELØNN- ING MENNESKE- SYN FILOSOFI KULTUR ORGANI- SASJONS- OPPFATN. HOLD- NINGER SYN PÅ ARBEID TIDS- FORSTÅ- ELSE Selvbestemt framtid side 145
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner Bokens inndeling Del 1 Rammevilkår og utviklingstrekk for frivillig sektor Del 2 Presentasjon av 18 vellykkede organisasjoenr Del 3 Oppsummering Trekk ved vellykkede organisasjoner 345 sider
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner Hva gjør organisasjonene vellykket? • I pakt med tiden (side 321) • Identitet, verdier og selvforståelse (side 323) • Tilrettelegging og involvering (side 325) • Harmoni, enighet og saklighet (side 327) • Omdømme (side 328) • Medlemsfordeler (side 330) • Kunnskap og opplevelser (side 331) • Fleksibilitet og omstillingsevne (side 332) • Veivalgsstrategi (side 334) • Topplederens betydning (side 334) • Forholdet til myndighetene (side 336) • Samarbeidspartnere (side 338) • Samfunnsanalytisk kompetanse (side 339) • Drøm og virkelighet (side 340) • Kjente navn (side 341)
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner Kapittel 8 Fortiden – en klamp om foten eller en kilde til fornyelse Christian Holtermann Knudsen og arbeiderbevelgsen(side 95) Målakademikarane (side 102) Ole Hallesby og lekmannsbevegelsens institusjoner (side 107) Pionerene
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner Del 2 - Organisasjonene Blå Kors i Norge Briskeby - HLFs skole og kompetansesenter Den Norske Misjonsallianse Den Norske Turistforening Familie & Medier Studieforbundet Folkeuniversitetet Forbundet KYSTEN Hørselshemmedes landsforbund (HLF) Kristen Idrettskontakt – KRIK Stiftelsen NaKuHel Norges Jeger og Fiskerforbund Norges Røde Kors Oslo Røde Kors Senter for frivillighet Plan Norge Regnskogfondet Røysumtunet SOS Barnebyer Søndagsskolen 18 vellykkede organisasjoner
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 1. I pakt med tiden (side 321) Motbørsorganisasjoner og medvindsorganisasjoner Myndighetene betaler for iverksetting av vedtatt politikk Myndighetene betaler for løsning av uløselige oppgaver Røysumtunet; Briskeby kompetansesenter 2. Identitet, verdier og selvforståelse(side 323) Verdibevissthet gjennomsyrer organisasjonen – tillitsvalgte og ansatte kan forklare og forsvare virksomheten Aktuelle aktiviteter testes mot verdigrunnlaget – bevisste grenseoppganger – selektive aktiviteter 3. Tilrettelegging og involvering (side 325) Strategi- og endringsprosesser involverer brede lag av organisasjonen Motforestillinger tas på alvor Samspill mellom sentrum og periferi i organisasjonen Organisasjonen har systematisert rekruttering av tillitsvalgte og medlemmer Medlemmer og lokallag har stor grad av frihet med hensyn til aktiviteter Søndagsskolen; SOS Barnebyer Hva gjør organisasjonene vellykket?
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 4. Harmoni, enighet og saklighet (side 327) Prosessene tar den tid de må ta Prosessene fører til gode samtaler på konferanser og i besluttende organer Vanlige organisasjonsspenninger er redusert eller eliminert Styre og ledelse går i takt 5. Omdømme (side 328) Organisasjonen har et omdømme – den omtales i aktuelle kretser og er synlig i media Organisasjonen unngår skandaler, men kommer gjerne ut med positiv medieeksponering Organisasjonen kan gjerne være kontroversiell, men beundres i viktige kretser 6. Medlemsfordeler (side 330) Unike medlemsfordeler – materielle og immaterielle goder HLF: Billige batterier; hørselshjelp; KRIK: Attraktive effekter. Kaffe og loddsalg Hva gjør organisasjonene vellykket?
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 7. Kunnskap og opplevelser (side 331) Tillitsvalgte får nyttig og meriterende erfaring og innsikt Ansattes kompetanse blir utviklet og brukt Involverte er med på inspirerende arrangementer Organisasjonen har ulike belønningsformer overfor ansatte og tillitsvalgte Forbundet KYSTEN; KRIK – Kristen Idrettskontakt 8. Fleksibilitet og omstillingsevne (side 332) Organisasjonen har governance – styringskompetanse og styringsevne Styret setter dagsorden – topplederen har handlekraft og frihet Organisasjonen har mål for endring, har mot til endring, har metodikk for endring Blå Kors – Geir Gundersen; stiftelsene i sterkere grad enn medlemsorganisasjonene Hva gjør organisasjonene vellykket?
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 9. Veivalgsstrategi(side 334) Organisasjonen er forutseende og tenker framtiden i alternativer Organisasjonen utvikler strategien i tide både for å unngå trusler og utløse muligheter Utviklingsprosessene er basert på ”strategisk dualisme” Briskeby kompetansesenter; Røysumtunet; Søndagsskolen 10. Topplederens betydning (side 334) Organisasjonen har den rette toppleder i de ulike fasene av organisasjonens liv Toppledelsen har nyttige nettverk som stimulerer organisasjonsutviklingen Toppledelsen anerkjennes av ansatte og tillitsvalgte Blå Kors – Geir Gundersen; Briskeby – Vigdis Lygren 11. Forholdet til myndighetene (side 336) Kritikk mot myndighetene eller samspill? Sammenveving med myndighetene eller integritet? Forbundet KYSTEN og Tryggen Larsen – DNT og Øystein Dahle Hva gjør organisasjonene vellykket?
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 12. Samarbeidspartnere (side 338) Organisasjonen har strategiske samarbeidspartnere som tilfører materielle og immaterielle verdier Samarbeidspartnerne kan ha ulike verdigrunnlag eller på andre måter være ”uvanlige” Plan – TV2; NaKuHel – Rotary 13. Samfunnsanalytisk kompetanse (side 339) Organisasjonen har kompetanse på forståelse av dagens og morgendagens samfunn (samfunnsvitere, sosiologer, psykologer osv.) Hørselshemmedes Landsforbund; Regnskogfondet 14. Drøm og virkelighet (side 340) Organisasjonen har visjoner og verdier; den bygger luftslott og eksperimenterer Søndagsskolen; Oslo Røde Kors senter for frivillighet Kreativ aktivitet settes i system og kreativ arbeidsmetodikk brukes, jf ”strategisk dualisme” Hva gjør organisasjonene vellykket?
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 15. Kjente navn (side 341) Organisasjonen har involvert (lands)kjente ansatte og tillitsvalgte Disse gir organisasjonen positivt omdømme og er aktive bidragsytere innad SOS Barnebyer; Plan, Røde Kors, Misjonsalliansen, HLF Hva gjør organisasjonene vellykket?
OMVERDENSANALYSE TUNGE MYNDIG- TRENDER HETENE ORGANISA- SJONEN BEHOV ORG. KONKURR- VIL DEKKE ENTENE Frivillige organisasjoner del I og side 121
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 13 trekk ved den nye frivilligheten (side 63) Den profesjonaliserte frivilligheten (side 63) Den kommersialiserte frivilligheten (side 67) Den betalte frivilligheten (side 71) Den tvungne frivilligheten (side 73) Den temporære frivilligheten (side 77) Den fordelsorienterte frivilligheten (side 82) Den aksjonsbaserte frivilligheten (side 84) Den koordinerte frivilligheten (side 85) Den strukturerte frivilligheten (side 86) Den kommunaliserte frivilligheten (side 88) Den dedemokratiserte frivilligheten (side 90) Den målrettede frivilligheten (side 91) Den uorganiserte frivilligheten (side 92) Endret Konkurranse- situasjon
Mobilisering av frivillige n Ikke formålet, men fordelene n Ikke formålet, men den konkrete saken n Sammen med etablerte venner n For å få nye venner nMeriterende verv – karrieremuligheter Én sak er å rekruttere frivillige - en annen sak er å beholde frivillige.
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 13 trekk ved den nye frivilligheten (side 63) Den profesjonaliserte frivilligheten (side 63) Den kommersialiserte frivilligheten (side 67) Den betalte frivilligheten (side 71) Den tvungne frivilligheten (side 73) Den temporære frivilligheten (side 77) Den fordelsorienterte frivilligheten (side 82) Den aksjonsbaserte frivilligheten (side 84) Den koordinerte frivilligheten (side 85) Den strukturerte frivilligheten (side 86) Den kommunaliserte frivilligheten (side 88) Den dedemokratiserte frivilligheten (side 90) Den målrettede frivilligheten (side 91) Den uorganiserte frivilligheten (side 92) Endret Konkurranse- situasjon
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 13 trekk ved den nye frivilligheten (side 63) Den profesjonaliserte frivilligheten (side 63) Den kommersialiserte frivilligheten (side 67) Den betalte frivilligheten (side 71) Den tvungne frivilligheten (side 73) Den temporære frivilligheten (side 77) Den fordelsorienterte frivilligheten (side 82) Den aksjonsbaserte frivilligheten (side 84) Den koordinerte frivilligheten (side 85) Den strukturerte frivilligheten (side 86) Den kommunaliserte frivilligheten (side 88) Den dedemokratiserte frivilligheten (side 90) Den målrettede frivilligheten (side 91) Den uorganiserte frivilligheten (side 92) Endret Konkurranse- situasjon
Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 13 trekk ved den nye frivilligheten (side 63) Den profesjonaliserte frivilligheten (side 63) Den kommersialiserte frivilligheten (side 67) Den betalte frivilligheten (side 71) Den tvungne frivilligheten (side 73) Den temporære frivilligheten (side 77) Den fordelsorienterte frivilligheten (side 82) Den aksjonsbaserte frivilligheten (side 84) Den koordinerte frivilligheten (side 85) Den strukturerte frivilligheten (side 86) Den kommunaliserte frivilligheten (side 88) Den dedemokratiserte frivilligheten (side 90) Den målrettede frivilligheten (side 91) Den uorganiserte frivilligheten (side 92) Endret Konkurranse- situasjon