Om nasjonale og internasjonale IT-strategier

1. Om nasjonale og internasjonale IT-strategier Høgskolen i Oslo Fred-Arne Ødegaard Fra Bangemann og Al Gore via eEurope til eNorge 2009 – i2010 m.m.

2. Plan for dagen • Fra Bangemann og Al Gore til dagens IT-planer • Om norske IT-strategier siste 20 år • Om eEurope 2002 og eEurope 2005 • Om bakgrunnen for IT-strategiene • Om eNorge 1.0, 2.0, 3.0, eNorge 2005 • Om EUs nye strategi i2010 • Om Norges nye strategi eNorge 2009 • Om internasjonal benchmarking Oppgave (Innhold: en samling nye foredrag fra MOD/EU om IT-politikk)

3. Al Gore og Information superhighway • The information superhighway is a term which was popularized in the early 1990s by the Clinton-Gore administration to describe ways of expanding the internet beyond its then-current state (see the 1992 book, Whole Internet User's Guide and Catalog). It is often associated with the U.S.politician and former Vice President of the United States, Al Gore, though the exact origins of the term are unknown (for Gore's involvement with the Internet, see Al Gore and the Internet) • Europa svarte på dette, se neste bilde

4. Bangemann-rapporten • In its Brussels meeting of December 1993, the European Council requested that a report be prepared for its meeting on 24 - 25 June 1994 in Corfu by a group of prominent persons on the specific measures to be taken into consideration by the Community and the Member States for the infrastructures in the sphere of information. • Throughout the world, information and communications technologies are generating a new industrial revolution already as significant and far-reaching as those of the past. • .... changes the way we work together and the way we live together • Yet nothing will happen automatically. We have to act to ensure that these jobs are created here, and soon. • Viktig resultat: Tele-liberaliseringen • (Veldig leseverdig!)

5. Hvorfor er IT-politikk spennende? • IT er en hovedmotor for økonomisk vekst • Lisboa-prosessen, internasjonalt kappløp for økonomisk vekst • Ferske tall: En fjerdedel av EUs BNP-vekst, og 40% av produktivitets- veksten, skyldes IT • Men veksten kommer ikke av seg selv…

6. Om Lisboa-traktaten og eEurope • Målet om Europa som verdens mest konkurransedyktige kunnskapsøkonomi • Noen illustrasjoner på følgende sider

7. Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

8. Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

9. Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

10. Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

11. Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

12. Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

13. Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

14. Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

15. Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

16. Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

17. Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.) https://registrations-online.com/i2010/uploads/i2010_Report.pdf

18. Accentures siste undersøkelse Norge: nr 8

19. Derfor setter vi pris på internasjonale IT-analyser(når de er som denne) Norway Not among the leaders Sweden Standing still

20. Kommentarer fra Accentures siste analyse

21. Cap Geminis siste undersøkelse (i)

22. Cap Geminis siste undersøkelse (ii)

23. To grunner til at vi trenger internasjonal benchmarking En: • IT utviklingen følges • IT policy fokus opprettholdes • IT i forvaltningen og samfunnet er bevegelige mål

24. To grunner til at vi trenger internasjonal benchmarking To: • Vi minnes om at selv om vi arbeider hardt og målrettet, så arbeider andre land minst like hardt for å utvikle nasjonal IT policy og løsninger (Eks: Estland)

25. Er vi ambisiøse nok?

26. Har myndighetenes initiativ noen betydning? • Vi har en del suksess historier: • Norsk Data -Brønnøysund • Uninett/Internet -Skatt • Universiteter og høgskoler -AltInn Samordnet opptak • Vi har hatt noen ”utfordringer”: • X.400 • Skandis/Tiki • Winix/Tress

27. Bør myndighetenme investere i bredbånd?

28. Drivere i IT-politikken • Noen områder elsker politikerne å drøfte: Bredbånd • Noen områder preges av pendelsvingninger: Felles arkitektur eller ”de tusen blomster…” • Noen områder er håndtert med blandede erfaringer: Åpne standarder • Noen områder er vi veldig usikre på: Åpen kildekode • Noen områder kommer som en overraskelse: MinSide • Noen områder berører markedskreftene: eID • Noen områder bryter med det politisk korrekte: Tilgang til offentlige data • Noen områder krever svære grep: Telekommunikasjon • Noen områder står stille: Opphavsrett • Noen områder er i utakt: Personvern/helse • Noen områder forstår ikke helt sine kunder: Utdanning • Noen områder våger vi ikke helt å satse: Næringsutvikling

29. Sverige: Från IT-politik för samhället till politik för IT-samhället • IT genomsyrar hela samhället och bidrar till att utveckla och förändra verksamheter (Ulrica Messing) • det är en utveckling som i första hand sker på en avreglerad marknad och styrs av utbud och efterfrågan • Regeringen vill påverka utvecklingen för att öka säkerheten och öka förtroendet bland medborgare för den nya tekniken • Politiken ska underlätta för marknaden att agera, till exempel genom att undanröja juridiska hinder

30. Estland • Developing e-services for use by public sector institutions, citizens, and entrepreneurs; • Developing and promoting IT solutions for eDemocracy; • Improving efficiency within the public sector; • Promoting eLearning; • Developing eBusiness and the ICT industry; • Focusing on eSecurity; • Maintaining advantageous positioning in the international arena; • Facilitating access to ICT for all citizens.

31. Internet2 • Internet2 is the foremost U.S. advanced networking consortium. Led by the research and education community since 1996, Internet2 promotes the missions of its members by providing both leading-edge network capabilities and unique partnership opportunities that together facilitate the development, deployment and use of revolutionary Internet technologies.

32. Framlagt 27. Juni 2005

33. IT har kraft til å omforme samfunnet! • Enklere hverdag • Fremme verdiskaping • Trygge velferden • Utvikling og omstilling av offentlig sektor • Innbyggere og næringsliv i sentrum

34. eNorge 2009 - offensiv politikk for IT-samfunnet, i 3 deler: • Enkeltmennesket i det digitale Norge • En samordnet og brukertilpasset offentlig sektor • Innovasjon og vekst i norsk næringsliv

35. Enkeltmennesket i det digitale Norge • Digitale tjenester skal baseres på åpne standarder • Alle skal, om de selv ønsker det, kunne være fullverdige digitale borgere • Alle relevante offentlige tjenester skal være digitalt tilgjengelig

36. Digital deltakelse for alle • Sikre alle nær tilgang til PC og Internett • Mål for og vurdering av elevers og studenters digitale kompetanse • IA-avtalen og NAV-reformen skal brukes for å forhindre et digitalt klasseskille

37. MinSide skal være felles inngangsdør til offentlige tjenester • Innsyn i egne personopplysninger registrert hos statlige og kommunale virksomheter • Eksempler: Min adresse, min fastlege, mine kjøretøy, mine eiendommer, navn og kontaktinformasjon om min fastlege • Tilgang til tjenester fra stat og kommune rettet mot hver enkelt innbygger, eksempler: • Bytte fastlege, Melde flytting, Endre skattekort, Reservasjon – direkte reklame, Bestille helsetrygdkort, Bestille serviceberegning for alderspensjon • Noen felles tjenester, eksempler: • felles innlogging, meldingslogg, utboks, personlig profil

38. MinSide vil bli utviklet over tid • Tidlig lansering des. 05 for at nye og eksisterende tjenester graviterer mot MinSide • Begrenset antall tjenester og etater fra starten • SKD, RTV, Aetat, Vegdir., Brønnøysundreg., Lånekassen, Norsk Eiendomsinfo. • Ikke sensitive opplysninger eller tjenester med høyeste krav til sikkerhet etter Personopplysningsloven • To typer tjenester • registerinformasjon om den enkelte • Eksisterende/planlagte transaksjonstjenester • Plan for videre utvidelser

41. SLF er på gang med elektroniske tjenester:eks. produksjonstilskudd Hugo Parr Oops…

42. En samordnet og brukertilpasset offentlig sektor • Kommunikasjon internt i det offentlige skal skje elektronisk • Felles og forpliktende politikk for bruk av åpne standarder • Felles og obligatorisk sikkerhetsportal og standard for bruk av PKI

43. Forpliktende samarbeid i offentlig sektor • Koordineringsorganet for eForvaltning ble dannet i des. 2004: 12 toppledere fra statlige etater, 3 toppledere fra kommuner og fylker, ledet av Moderniseringsministeren • Nært samarbeid internt i staten og mellom kommune og stat

44. Strategi for elektronisk ID og signatur (utbredelse av PKI i off. sektor) • Felles kravspesifikasjon for eID / Esignatur er obligatorisk i Staten • Rammeavtale om en felles sikkerhetsportal for offentlige elektroniske tjenester (2005) • Det kommer offentlige godkjenningsordning(er) for leverandører av eID og e-signatur på nivå Høyt og Standard samt Virksomhet (2005/06) • Rammeavtaler om elektronisk ID og signatur for virksomheter og personer til bruk internt i offentlig sektor (2006) • Rammeavtaler inngåes og forvaltes av Brønnøysundregistrene, på vegne av staten og kommunene Godkjent av regjeringen 28.2.2005. Brev til alle statsetater 7.06.2005.

45. Offentlig godkjennings ordning Felles sikkerhetsportal eID lev. 1 eID lev. 2 Andre Sikkerhetsportal Reg. tjeneste Integrasjonsmodul Etater/ kommuner Min side AltInn Borgere og næringsliv eID/e-signatur

46. Innovasjon og vekst i norsk næringsliv • Enklere tilgang til offentlige data – gratis tilgjengelighet som hovedprinsipp • Alle relevante tjenester skal være digitalisert og tilgjengelig på Altinn i 2008 • Forpliktende bruk av elektronisk handel i det offentlige • Krevende og offensive offentlige kunder stimulerer norsk IT-industri

47. Tilløpet er unnagjort – nå tar vi spranget • Modne innbyggere og bedrifter • Godt utbygget infrastruktur • Kommune og stat samhandler – stat samhandler internt • Samlet nasjonalt IT-ansvar sikrer oppmerksomhet uten opphold • En offensiv, handlingsorientert eNorge plan for 2005-2009 Konklusjon: eNorge 2009 – marsjordre og inspirasjonskilde!

48. MinSide

49. Dagens bilde av offentlige elektroniske tjenester er fragmentert • Mange gode enkelttjenester på nett - flere nye tjenester under utvikling • Organiseringen av tjenestene forutsetter kjennskap til offentlig organisering • Ulike passord og identifiseringsløsninger • Heterogenitet blant løsninger i etatene – begrenset mulighet for samspill på tvers

50. Holdninger til offentlig portal Spørsmålsstilling; I dag er det mulig å forenkle kontakten med offentlige myndigheter gjennom å samle alle offentlige tjenestetilbud i én internettportal. Utvikling av en slik portal vil innebære én felles inngangsport for tjenester, som kan skreddersys dine behov. Du kan f.eks. motta resepter, fornye førerkort og utføre byggemelding elektronisk.  Du vil videre kunne få samlet tilgang til informasjon og lagrede data når det gjelder f.eks. skatt, ligning, fastlegeavtale, barnehage/skole og omsorg. Informasjonen vil bli sikret ved hjelp av elektronisk signatur (det vil si et sikkerhetssystem som sikrer at ingen andre kan få tilgang til din informasjon). Vi ønsker at du skal vurdere ulike sider ved en slik portal. Du vil nå få presentert noen utsagn, og vi vil at du skal fortelle hvor uenig eller enig du er i utsagnene. 65 prosent mener dette er svært positivt for kommunikasjon med det offentlige.