Forsknings – og Utviklingsarbeid Bedre læringsmiljø 2010-2014 Rektor Laila Lerum

1. Forsknings – og Utviklingsarbeid Bedre læringsmiljø 2010-2014Rektor Laila Lerum

2. Agenda: Tilnærming – bakgrunn og veivalgImplementering Skoleledelse - SkolevandringVeilederkorpsVeiledning av nyutdanna ( mindre enn 2 år)Veiledning av nytilsatteFOU – mellomlederrollen og veiledning ( HIT) KlasseledelseFra pilot 2011/ 2012 til VG1- 2012/2013 ElevmedvirkningFra pilot 2011/2012 til VG1- 2012/2013 Revitalisering og tydeliggjøring av pedagogisk plattformVeien videre Slide 2

3. Porsgrunn videregpående skole 2012 Skoleledelse som åpner fremtiden 2012 – 2014! Slide 3

4. Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 4

5. Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 5

6. Oppdrag 2012: Revisjon og tydeliggjøring av Sammen om Mestring. Mangfold og MiljøInnholdet i felles plattform VISJON Sammen om Mestring, Mangfold og Miljø Kunnskapssyn Syn på elever Syn på læringRelasjon lærer- elev Kvalitets- standard Verdier, normer, etiske retningslinjer Skolekulturen Felles plattform Slide 6

7. Studieforberedende program ( 1970) Kjølnes Nord 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Yrkesforberedende program

8. Slide 8

9. GODT LÆRINGSMILJØ! Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 9

10. HØYT FAGFOKUS! Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 10

11. Utvikling fra 2009 – 2012 PVS er blant annet: • Økt mangfold i elevmassen • Den globale elev • Den digitale elev • Utdanningsdirektoratets føringer ( VFL og BB) • Flere elever • Flere ansatte • Ny rektor og etter hvert flere nye i ledergruppen • Generasjonsskifte i personalet • Økt elevmedvirkning + Tilsyn 9a i Opplæringsloven++ • Økt dokumentasjon – PULS – Tilstandsrapporter • Internasjonalisering. Nytt IB - Diploma programme Slide 11

12. PVS sine hovedutfordringer 2012 / 2013 : Elevenes motivasjon for skolearbeidet er for varierende Forskjell i kvalitet på undervisningen er for stor Elevenes faglige resultater burde vært bedre Andelen som ikke består er for høy Slide 12

13. Kjernen i ledelse: Resultatansvar • Suksesskriterier for ansatte og skoleledere: • At elevene lærer mye (fag + personlig utvikling) • At elevene fullfører og består • At elevene trives Slide 13

14. L E D E R F E R D I G H E T E R Bruke relevant kunnskap Løse komplekse problemer Bygge tillit og gode relasjoner Etablere mål og forventninger Under- visning og læring med høy kvalitet Bruke ressurser strategisk LEDERSKAPSDIMENSJONER Sikre kvalitet på undervisning Lede lærernes læring og utvikling Sørge for et ryddig og trygt skolemiljø Slide 14

15. Fag- lærer Fag- lærer S K O L E L E D E R E Fag- lærer Venner Kontakt- lærer Foreldre Fag- lærer Råd-giver Fag- lærer Fag- lærer Skolelederes viktigste oppgave: Å sikre kvalitet på møtet elev - lærere Slide 15

16. Faktabasert ledelse: • Vise til anerkjent forskning (Hattie o.a) • Bruke PULS – pedagogisk utviklings- og læringsspeil • Finn ut hvilke nøkkeltall som skal foreligge når, og hvordan de skal brukes Slide 16

17. KUNNSKAPSGRUNNLAGETFem grunnleggende forhold Lærernes klasseledelse og hvordan ansatte, elever og foreldre samhandler om skolens oppgaver og mål er viktige forhold i et læringsmiljø. Dette er også forhold som skolen kan påvirke og forbedre. For å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø, er følgende forhold avgjørende: • Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp • Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev • Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene • Godt samarbeid mellom skole og hjem • God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Slide 17

18. Bedre læringsmiljøHva innebærer det?Skoleledelse / skolevandringVeiledning av nytilsatte/ veiledning av nyutdanna. Mer ut og se og høre/ veiledeEtablering av VeilederkorpsKlasseledelse – Pilot TIP – VG1Elevmedvirkning / Vurdering for læring- pilot Idrett.2012/2013; Innta plassene for VG1 Slide 18

19. Framdriftsplan: • 2009/2010: Implementering i personalet + Prosjektorg på plass • 2010/2011: Pilotering av de 3 delprosjektene + aktivisering av elevrådet i læringsarbeidet • 2011/2012:Pilotering + standarder/ maler/ Veledning • 2012/2013: Fra pilotering til VG1 og alle nytilsatte og nyutdanna elever. Etablering av veiledningskorps. Revitalisering og tydeliggjøring av plattform • 2013/2014: Alle har inntatt plassene. Skolevandring med observasjon

20. Delprosjekt 1 • Skoleledelse • Skolevandring som etterspørrende lederskap • Ledergruppa ved rektor Slide 20

21. Porsgrunn videregpående skole 2012 Skoleledelse som åpner fremtiden 2012 – 2014! Slide 21

22. “Ledelse handler om å skape rammer for medarbeidernes kreative, intelligente og selvstendige handlingsrom på helhetens vegne…” Livergood 22 Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 22

23. SKOLEVANDRING på Porsgrunn videregående skole Slide 23

24. Skolevandring ved Porsgrunn videregående skole skal: • være et verktøy for pedagogisk ledelse og læring • ha fokus på elevens læringsutbytte og effektiv undervisningstid • bidra til utvikling av lærende og delende fagmiljøer i avdelingen og på skolen • bidra til utvikling av skolen som lærende organisasjon • inngå i fylkeskommunens plan for helhetlig kvalitetsutvikling med fokus på etterspørrende lederskap Slide 24

25. På vår skole vil vi oppnå: • Opplevelse av tydelig og omsorgsfull ledelse hos elever og ansatte • Mer motiverte elever og ansatte som har fokus på eleveneslæring, vekst og utvikling • Få et godt grunnlag for å ta tak i det som ikke fungerer og få til forbedring • Å få en mer bevisst holdning til utøvelse av kontaktlærer- og faglærerjobben • Å få eleven mer delaktig i eget læringsmiljø og egen læring Slide 25

26. Klasseledelse som tema i Skolevandringen Kjennetegn og observasjonsark Startet frivillig, Veiledning av nytilsatte Veiledning av nyutdanna HIT som samarbeidspartner Alt lagt ut på vår Udirside

27. FELLES MANDAT Slide 27

28. OVERGANGSJOBBING mellom Skole- Næringsliv - Høgskole Felles mål Initiativ Bli kjent Rutiner 28

29. HIT; Mette BuntingForskningsprosjekt med utgangspunkti “BedreLæringsmiljø” Tema: Mellomlederrollen, dvs. avdelingsledernevedskolen De ertettestpålærerneiutviklingsprosjektetogflereavdemhar 40% undervisning. Hvordanoppleveravdelingslederne at dettepåvirkerderesjobbiimplementeringenav et nyttprosjekt? Utgangspunktihvilkenrolle de harog tar iskolensutviklingsarbeid – her eksemplifisert med “BedreLæringsmiljø”? Slide 29

30. Foreløpig problemstilling og forskningsspørsmål • Hvordanlede et utviklingsarbeidi den videregåendeskolenårlederenerbådelederogkollega? • Hvordan beskriver avdelingslederne sin rolle som leder? • Hvordan beskriver avdelingslederne sitt arbeid med implementering av utviklingsarbeidet ”Bedre Læringsmiljø”? • Hvordan beskriver rektorgruppen lederfunksjonene og implementeringen av ”Bedre læringsmiljø” ved skolen? Slide 30

31. Datainnsamling • Kvalitativ tradisjon • Individuelt semi-strukturert intervju med • Rektor • 2 assisterende rektorer • 8 avdelingsledere • Dokumenter rundt utviklingsarbeidet, prosjektskisse, rapporter, referater mm Slide 31

32. Hvor er vi nå? Transkribering ferdig, analyse underveis Skriving og publisering over jul Slide 32

33. Delprosjektgruppe 2 Klasseledelse( Pilot TIP) Innta Plassene 2012 v/ Avdelingsleder Kristine Haugen Rubilar

34. Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 34

35. INNTA PLASSENE 2012 !!! • Et program for oppstart av VG1- elevene • Formål • Øke motivasjon for læring • Skape aktive elever som engasjerer seg i egen læring • Bygge klassemiljø • Innarbeide gode rutiner • Stimulere til gode faglige prestasjoner • Redusere stryk og frafall • NÅ INNTAR VI ALLE PLASSENE – VELKOMMEN TIL SEMINAR! Slide 35

36. Delprosjekt 3 Bevisstgjøre elevmedvirkning som grunnlag for et bedre læringsmiljø og større læringsutbytte. Prosjektdeltakere er avdelingsledere og lærere fra språkavdelingen og Idrett V/ Lektor1 Anne- Karine Gausnes

37. To typer elevmedvirkning • Kollektiv organisatorisk medvirkning (systemnivå): • utvikling av demokratiske prosesser i skolesamfunnet (drøftinger, høringer, felles konflikt- og problemløsning, felles mål osv.) • representasjon i formelle organer (plangrupper, miljøutvalg, samarbeidsutvalg) • utvikling av demokratiske organer (klassens time, elevråd) • 2. Didaktisk medvirkning (innflytelse over egen læring og læringsmiljø, på individ- og gruppenivå) • utarbeide arbeidsplaner • vektlegging av emner • velge arbeidsmetoder • velge vurderingsformer • tidspunkt for prøver osv. • diskutere læreplanmål • mappevurdering? • valg av læremidler • egenvurdering

38. Læringsspindelen

39. Arbeidsplan • Utgangspunkt: læringsspindelen (16 ulike måter å lære på) • Arbeidsplanen må være tilpasset alle elever, på alle nivå: vise ulike «løyper» til mål • Elevene skal ha innvirkning på vinkling av tema, metodevalg, hjelpemidler og vurdering • Arbeidsplanen inneholder: • navn • læringsmål til alle nivåer • oppgaver med ulike vanskegrader slik at alle faglige nivåer ivaretas • metoder • egenvurdering + lærervurdering • underskrifter fra lærer og elev

40. Eksempel på arbeidsplan i norsk VG2

41. Eksempel på arbeidsplan i norsk VG2

42. Observasjoner så langt En økt bevissthet rundt læringsmål En økt bevissthet rundt valg av eget «ambisjonsnivå» Konkretisering av hva som skal til Tydelige forventninger til elevenes prestasjoner Sammenheng mellom det vi driver med i timen, mål, metoder og vurdering Tid til individuell støtte, bygge relasjoner, diskusjoner, underveisvurdering Utfordringer: vanskelig for faglærer å være overalt på en gang, for få tilgjengelige rom på skolen, uvant for elevene å ta dette ansvaret

43. FRAMTID / Videre utvikling Fra VG1 til å gjelde hele skolen Fra nytilsatte og nyutdanna til hele personalet Personalseminar 1. og 2. november 2012 Reformulering og tydeliggjøring av Visjonen vår: Sammen om Mestring, Mangfold og Miljø Arbeid med relasjon lærer- elev,læringssyn og kjennetegn på læringsmiljøet vårtKunnskapsbasert praksis Slide 43

44. Oppdrag 2012: Revisjon og tydeliggjøring av Sammen om Mestring. Mangfold og MiljøInnholdet i felles plattform VISJON Sammen om Mestring, Mangfold og Miljø Kunnskapssyn Syn på elever Syn på læringRelasjon lærer- elev Kvalitets- standard Verdier, normer, etiske retningslinjer Skolekulturen Felles plattform Slide 44

45. Etasjene i en velfungerende skole: Kreativitet Problemløsning Personalledelse Relasjoner Systemer: Planer, rutiner, arbeidsmåter Administrasjon Felles plattform Visjon, verdier, virkelighets- oppfatninger (læringssyn, elevsyn, skolesyn) Slide 45

46. Bedre læringsmiljø:Hvordan kan skoleledere påvirke kvaliteten på møtet elev – lærer? Gjennom å gi lærerne tilbakemelding på undervisningen Gjennom å sørge for ryddige rutiner Gjennom å følge opp og hjelpe kontaktlærerne Gjennom å gi lærerne faglig og didaktisk påfyll Gjennom å sørge for gode rammer (utstyr, rom, materiell) Gjennom å ha klare forventninger til lærere og elever Gjennom å følge opp elevklager og elevtilbakemeldinger Gjennom å skape et godt kollegialt miljø Gjennom å legge til rette for felles refleksjon over jobbpraksis Gjennom å organisere kollegaveiledning og skolevandring Gjennom grundig stillingsplanlegging Slide 46

47. Viktige satsninger og prosjekter 2012/2013 Bedre læringsmiljø ( Udir) Bedre læringsresultater ( PULS) Faglærerollen/ Kontaktlærerollen/ Elevrollen Dialog ledelse/ lærer/ elev FORSTERKET PLATTFORM FRA SKOLEÅRET 2013/2014basert på stor medvirkningsprosess i personaletFormulert av redaksjonsgruppe 4 fra ledergruppa, 8 fra avdelingene og 4 elevrådsrepresentanter

48. ERFARINGER/ LÆREPUNKTER; • Kollektivt arbeid over tid, den som ikke vil skal…Nytteverdi • Tydeliggjøre mål og måle resultat • Satse på elevrådet - aktive elever til Lærelyst • Samsnakket og samhandlende ledergruppe • Jobbe både systemisk og kunnskapsbasert praktisk • Høre alle stemmer • Justere kurs, men ikke tape mål av syne • Veilederkorps – Forskning/ Høyskolen • Helhet – dele opp- pilotere- samle- helhet!

49. DRIVE!!! • ”Drivkraften i den rette visjonen gir menneskene energi og hengivenhet, skaper mening i medarbeidernes liv, setter mål for kvalitet og bygger bro mellom nåtid og fremtid.” • Burt Nanus= BEDRE LÆRINGSMILJØ Slide 49

50. Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 50