Behandlingsmetoder for drikkevann – Driftserfaringer og forbedringspotensialer

1. Behandlingsmetoder for drikkevann – Driftserfaringer og forbedringspotensialer Håndtering av restprodukter fra vannbehandling/gjødselvareforskriften Siv.ing. Bjarne Paulsrud, Aquateam AS

2. Presentasjonens innhold • Type restprodukter • Slamproduksjon (metoder med koagulering og partikkelseparasjon) • Karakterisering av slam fra prosesser med koagulering/partikkelseparasjon • Disponeringsalternativer for restprodukter fra vannbehandlingsanlegg • Gjødselvareforskriften • Oppsummering

3. Type restprodukter • Anlegg med koagulering og partikkelseparasjon • Spyleslam fra filtre • Slam fra sedimenterings-/flotasjonsenheter • Membranfilteranlegg • Konsentrat • Ulike typer vaskevann/desinfeksjonsløsninger • Ionebytteranlegg • Regenereringsløsning • Spyleslam

4. Slammengder fra anlegg med koagulering/partikkelseparasjon • Bestemmes primært av råvannskvalitet (farge, turbiditet) og kjemikaliedosering • Mye brukt slamproduksjonsformel: SS(g/m3) = 2,9 x Al(g/m3) (evt. 1,6 x Fe (g/m3)) + 0,1 x Farge(mgPt/l) + 0,2 x Turbiditet (FTU) • Normalt variasjonsområde for norske anlegg: 5-10g SS/m3 produsert rentvann • Spylevannsmengder: 2-10% av rentvannsmengden • Innhold av suspendert stoff i spylevann: 50-400mg SS/l

5. Slamproduksjon ved norske vannverk og avløpsrenseanlegg

6. Innhold av organisk stoff og næringsstoffer i vannverksslam og avløpsslam(typiske verdier)

7. Innhold av tungmetaller i vannverksslam og avløpsslam

8. Alternative disponeringsløsninger for vannverksslam A. Utslipp til resipient (til egen råvannskilde eller annen resipient) • direkte utslipp av hele slamstrømmen eller bare dekanterings- ogrejektvann (slamvann) fra fortykkere og avvanningsutstyr • utslipp av slamvann via naturbaserte eller enkle tekniske renseløsninger B. Utslipp til kommunalt avløpsnett (direkte eller ved transport i tankbil) • uten fortykking • etter fortykking (fortykket slam til avløpsnett og dekanteringsvann til råvannskilden eller direkte til råvannsinnløpet)

9. Alternative disponeringsløsninger for vannverksslam, forts. C. Deponering av avvannet slam på fyllplasser eller i separate deponier) • deponering av ubehandlet (avvannet slam) • deponering av aske fra forbrenning eller vesentlig uorganisk rest fragjenvinningsanlegg D. Utnyttelse av slammet som en ressurs • bruk på grøntarealer (ublandet slam eller som bestanddel i jordblandinger, jordforbedringsmidler eller dyrkingsmedier) eller ijordbruket • gjenvinning av fellingskjemikalier

10. Myndighetsfordeling

11. Typisk flytskjema for slamfortykkings- og avvanningsenheter ved vannbehandlingsanlegg

12. GjødselvareforskriftenGenerell oversikt(www. http://odin.dep.no/lmd/norsk/regelverk/lover/) • Omfatter en rekke organiske restprodukter (avløpsslam, våtorganisk avfall, husdyrgjødsel, avfall fra næringsmiddelindustri og også vannverksslam) • Oppfordrer til resirkulering av organiske restprodukter på jordarealer • Dekker alle former for bruk på jordarealer, f.eks. anvendelse i jordbruket, bruk på grøntarealer og som ingrediens i jordblandinger og dyrkingsmedier • Innfører internkontroll for prosessene som produserer slam og for etterfølgende slamhåndtering • Stiller en rekke kvalitetskrav og krav til bruksområder og –mengder • Krav til maksimalt tungmetallinnhold (4 forskjellige kvalitetsklasser) • Krav til hygienisering og stabilisering • Krav til maksimal tørrstoffmengde pr. arealenhet samt bruksrestriksjoner (bl.a. type vekster som kan dyrkes ved bruk av avløpsslam)

13. GjødselvareforskriftenMaksimalt innhold av tungmetaller i organiske restprodukter som skal resirkuleres

14. GjødselvareforskriftenBruksområder og maksimal mengde organisk produkt pr. arealenhet 1) For avløpsslam er det restriksjoner på type vekster som kan dyrkes. Brukes nesten utelukkende på kornarealer 2) Maksimalt tilført mengde gjelder for innholdet av den organiske komponenten i det produktet som benyttes på jordarealer

15. Oppsummering • Vannverksslam i Norge stammer hovedsakelig fra anlegg med koagulering og partikkelseparasjon. Slammengden på tørrstoffbasis utgjør i dag bare knapt 2% av mengde avløpsslam i Norge. • Vannverksslam inneholder lite fosfor og nitrogen sammenlignet med avløpsslam (hhv. ca. 5% og 30% av innholdet i avløpsslam). Innholdet av organisk stoff er omtrent som i stabilisert avløpsslam. • Tungmetallinnholdet i vannverksslam kan være like høyt som i avløpsslam, med unntak av kvikksølv, kobber og sink.

16. Oppsummering, forts. • Det er i dag 4 hovedalternativer for disponering av vannverksslam - Utslipp til resipient (evt. etter behandling/rensing) - Utslipp til kommunalt avløpsnett/avløpsrenseanlegg - Deponering på land i avvannet form (opphører i 2009) - Utnyttelse av slammet som en ressurs De ulike alternativene er underlagt forskjellige lover og forskrifter som håndheves av forskjellige myndigheter. • Det er stor sannsynlighet for at de disponeringsløsningene som er dominerende i dag (utslipp til resipient og utslipp til kommunalt avløpsnett/avløpsrenseanlegg), også vil være mest vanlig i framtiden

17. Oppsummering, forts. • Forskriften om gjødselvarer m.v. av organisk opphav vil bare gjelde for vannbehandlingsanlegg med fortykking/avvanning og utnyttelse av slammet som en ressurs. Den mest aktuelle anvendelsen på kort sikt vil være tilsetting til jordblandinger for ulike typer grøntarealer. Mindre interessant for jordbruket p.g.a. lavt fosfor- og nitrogeninnhold • Gjenvinning av fellingskjemikalier fra vannverksslam kan bli interessant for store anlegg, men foreløpig er det mest aktuelt å utnytte fellingskjemikaliene i slammet ved en kontrollert tilførsel til avløpsrenseanlegg med kjemisk felling.