Nynorsk i skolen – mest om nynorsk som sidemål

1. Nynorsk i skolen – mest om nynorsk som sidemål

4. Kort historikk • Jamstillingsvedtaket: 1885 • Lesing på landsmål f.o.m. P.A. Jensen, 1860-åra • Målparagrafen: 1892 – opplæringsmål i skolekrinsen • Lærarprøva: 1902 – prøving i begge målformer • Gymnaset: • Vedtak om prøving i begge målformer 1907, første kull 1912. • ”Oppgradering” av sidemålsstilen i 1933

5. Kort historikk, forts. • Realskolen: 1935 • Grunnskolen: Grunnskolelova 1969: skriftlig to siste åra i grunnskolen. Gradvis innføring 1971 – 1974 (M74)

6. Fritak for opplæring i sidemål Frå forskrift til opplæringslova: § 1-11.Opplæring i norsk sidemål For desse elevane gjeld ikkje kravet om opplæring i norsk sidemål: • elevar med opplæring i samisk som førstespråk eller andrespråk • elevar som har finsk som andrespråk • elevar som får opplæring i teiknspråk etter opplæringlova § 2-6 og § 3-9 • elevar i grunnskolen som får særskild språkopplæring etter opplæringslova § 2-8.  

7. § 3-6.Fritak frå vurdering med karakter (…) •  Elevar som etter § 1-11 er unnatekne frå kravet om opplæring i norsk sidemål, er også unnatekne frå kravet om vurdering. Også andre elevar med anna morsmål enn norsk, samisk, finsk og teiknspråk, har i alle høve rett til fritak frå vurdering i norsk sidemål.

8. § 4-11. Fritak frå vurdering i norsk sidemål Elevar og privatistar i vidaregåande opplæring har rett til fritak frå vurdering i norsk sidemål dersom dei • på grunn av sjukdom, skade eller dysfunksjon som er diagnostisert av ein sakkunnig, har problem med å greie begge målformene • ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole • har hatt fritak frå opplæring eller vurdering i norsk sidemål i grunnskolen, jf. § 1-11 eller • fylte vilkåra for fritak frå opplæring eller vurdering i norsk sidemål i grunnskolen, men på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikkje fekk fritak.

9. Viktig didaktisk spørsmål: Korfor? L97: • Frå ”Mål for ungdomssteget, 8.–10. klasse”: • Elevane skal lære å lese kritisk og sjølvstendig, vidareutvikle evna til å oppleve dei estetiske sidene ved litteratur og erfare korleis litteratur formidlar livsrøynsle og kunnskap, framtids­bilete og førestellingar som kan kaste lys over deira eige liv og livet til andre. Dei skal kunne lese og skrive på nynorsk og bokmål for aktivt å kunne vere med i ein nasjonal skriftkultur og erfare at lesing og skriving utfyller kvarandre i fagleg arbeid og i all skriveopplæring.

10. Korfor? Frå ”Formål med faget” i læreplanen for norskfaget iKunnskapsløftet: • I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og sosiolekter, men også andre språk enn norsk. Norsk språk og kultur utvikles i en situasjon preget av kulturelt mangfold og internasjonalisering, i samspill med nordiske nabospråk og minoritetsspråk i Norge og med impulser fra engelsk. I dette språklige og kulturelle mangfoldet utvikler barn og unge sin språkkompetanse. Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal det legges til rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfold og lærer å skrive både bokmål og nynorsk.

11. Resultata av god opplæring i begge skriftspråka kan vera at: • ein er betre førebudd til yrkeslivet

12. Resultata av god opplæring i begge skriftspråka kan vera at: • ein er betre førebudd til yrkeslivet • ein får større innsikt i og kunnskap om norsk språk

13. Resultata av god opplæring i begge skriftspråka kan vera at: • ein er betre førebudd til yrkeslivet • ein får større innsikt i og kunnskap om norsk språk • ein får auka språkkompetanse, eit betre utvikla metaspråk • I rapporten «Language Education Policy Profile for Norway» (2003), som er skrive av ei ekspertgruppe frå Europarådet, blir det peika på det språklæringspotensialet som den norske fleirspråklige situasjonen representerer.

14. Resultata av god opplæring i begge skriftspråka kan vera at: • ein er betre førebudd til yrkeslivet • ein får større innsikt i og kunnskap om norsk språk • ein får auka språkkompetanse, eit betre utvikla metaspråk • I rapporten «Language Education Policy Profile for Norway» (2003), som er skrive av ei ekspertgruppe frå Europarådet, blir det peika på det språklæringspotensialet som den norske fleirspråklige situasjonen representerer. • ein får større respekt for språklig variasjon i skrift og tale

15. Resultata av god opplæring i begge skriftspråka kan vera at: • ein er betre førebudd til yrkeslivet • ein får større innsikt i og kunnskap om norsk språk • ein får auka språkkompetanse, eit betre utvikla metaspråk • I rapporten «Language Education Policy Profile for Norway» (2003), som er skrive av ei ekspertgruppe frå Europarådet, blir det peika på det språklæringspotensialet som den norske fleirspråklige situasjonen representerer. • ein får større respekt for språklig variasjon i skrift og tale • ein utviklar ein norskspråklig identitet som omfattar både nynorsk og bokmål

16. Kunnskapsløft for nynorsk i skolen?

17. Kompetansemål etter 2. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk

18. Kompetansemål etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer

19. Kompetansemål etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og gruppespråk • forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og bokmål

20. Kompetansemål etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspreget på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri

21. Vurdering i faget Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering 10. årstrinn • Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig og én i norsk muntlig. Eksamen for elever 10. årstrinn • Elevene kan trekkes ut til én skriftlig eksamen som omfatter norsk hovedmål og sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

23. Resultat: (basert på svar frå 580 rektorar, 587 lærarar og 3981 elevar)

24. Viss elevane skal like sidemålet….. Begynte elevene som liker sidemål tidligere med sidemålsopplæringen enn elevene som ikke liker sidemål? Tidspunkt for oppstart av sidemålsundervisningen har betydning for bokmålselevenes sannsynlighet for å like sidemål men ikke for nynorskelevene. Fleire resultat:

25. Kva får vi elles veta? • 59 prosent av elevene oppgir at de liker å skrive. (…) • Andelen som oppgir at de liker å skrive bokmål (67 prosent) er noe større enn andelen som oppgir at de generelt liker å skrive (59 prosent). • Bokmålselevene liker i større grad å skrive bokmål (70,1 prosent) enn nynorskelevene (53,1 prosent). (…) • Det er bokmålselevene som i minst grad liker å skrive nynorsk (11,3 prosent blant bokmålselevene mot 49,7 prosent blant nynorskelevene).

26. Fleire resultat… • 69 prosent av rektorene ved bokmålsskolene oppgir at det i liten grad kjøpes inn bøker på nynorsk til skolebibliotekene. Det kjøpes i litt større grad inn bøker på nynorsk til skolebibliotekene til de videregående skolene enn til ungdomsskolene. Ved 64 prosent av ungdomsskolene kjøpes det i tillegg i liten grad inn egne læremiddel til sidemålsundervisningen. • Det er først og fremst lærerne som i følge rektorene har tatt initiativ til å sette i verk stimuleringstiltak for sidemålsundervisningen.

27. Enda fleire resultat…. • 95 prosent av rektorene mener samtidig at norsklærerne ved deres skoler i liten grad har fått faglig oppdatering som omfatter sidemålsundervisning.

28. Konklusjon: • Tidlig nynorskstart for bokmålselevar • Meir skriving og lesing på nynorsk, ikkje bare i norskfaget • Meir bruk av IKT i nynorskundervisninga for bokmålselevar • Meir litteratur på nynorsk i skolebiblioteka • Betre læremiddel i nynorsk som sidemål • God lærarutdanning

29. Dagens film: Vårdag • Filmen er tatt opp i ein 3. klasse ved Våland skole i Stavanger • Klassen har sia 1. klasse arbeidd med Haugtussa av Arne Garborg

30. Vi skriv: • Beskriv og vurder opplegget ved Våland skole: ca. ei A4-side • Diskusjon om opplegget • Les korrektur for kvarandre • Språkhjørnet