Vurdering av studenters prestasjoner

1. Vurdering av studenters prestasjoner Line Wittek Pedagogisk forskningsinstitutt ® Universitetet i Oslo

2. Medbrakte notater • Orienter hverandre om innholdet i det dere har skrevet • Oppsummer gruppens erfaringer og forbered et kort innlegg for plenum

3. Noen generelle tendenser

4. Internasjonale tendenser: Vurdering(Brown 1997)

5. Eksempler på eksamenskritikk • Vurderingens ”wash-back-effekt” • Studentene husker store mengder informasjon en stund • Mye stoff som er ”pugget for eksamen” glemmes raskt… • …og blir i liten grad benyttet i praksis • En god karakter betyr ikke nødvendigvis god forståelse

6. Vurdering og læring ”Dersom vi vil finne sannheten om et utdanningssystem, må vi se på evalueringen. Hva slags kvaliteter ved studentene og arbeidene deres blir aktivt verdsatt og belønnet av systemet” (Rowntree 1987)

7. Vurderingens ulike funksjoner • Utvelging og sertifisering • Gi studenten info om egen fremgang – gi grunnlag for videre læring og utvikling • Gi institusjonen info om læringsmessige forhold • Konsoliderende

8. Kryss av • Hva mener du er de viktigste funksjonene ved vurdering? Sett kryss ved (maks 3) utsagn som du er enig i

9. Stortingsmelding 27 om eksamen Mindre vekt på sluttvurdering fordi den stimulerer kortsiktig pugg fremfor læring og forståelse • -  valg av evalueringsform styrende for studieatferd • -  evaluering underveis en viktig del av studieopplegget • -  mappevurdering eller deleksamener vil gi: • hyppige tilbakemeldinger • jevnere arbeidsfordeling • fra pugg til forståelse • bedre utnyttelse av studieåret

10. Noen begreper

11. Formativ eller summativ? • Formativ vurdering : Veiledning underveis – betydning for det videre læringsarbeidet • Summativ vurdering: Fastsetting av studentens kompetanse på ett bestemt tidspunkt, ofte ved studiets slutt og i form av en karakter

12. Ulike referanser for summativ vurdering • Normrelatert • Kriteriebasert • Ipsativ

13. Ulike former for summativ vurdering (Lauvås 2002) • Eksamen / Deleksamen • Standpunktvurdering • Mappevurdering

14. Litt om mappevurdering

15. Læringsmappe Læringsverktøy Studenten selv som mottaker Vurderings- mappe Grunnlag for vurdering Sensor som mottaker Kompetanse- mappe Dokumentere kunnskap Arbeidsgiver / studieleder som mottaker Collect Select Reflect Ulike mappetyper

16. En mappemodell (Engelsen og Dysthe 2003) Enkeltarbeid  Enkeltarbeid  Enkeltarbeid  Vurde-rings-mappe Samle-mappe summativvurdering utvalg Refleksjon, Formativ vurdering, Variert aktivitet, Samarbeid, Medstudentvurdering, Egenvurdering

17. Mappevurdering – hva er det? • Studentene har en aktiv rolle i å samle dokumentasjon som viser innsats, fremskritt og prestasjoner gjennom studieperioden • Studenten har en sentral rolle i å vurdere kvaliteten i eget arbeid • Gjensidig studentveiledning eller ”peer assessement” er et viktig element i læringsarbeidet • Refleksjon over faglige problemstillinger og egen læringsprosess vektlegges. • Formativ vurdering (tilbakemelding som studenten kan dra nytte av i sitt læringsarbeid) er sentralt • Det gjøres et et utvalg av dokumentasjonen som legges frem til vurdering, og det knyttes refleksjon til arbeids- og utvelgelsesprosessene Barett 2001

18. Eksempler på mappeoppgaver • Praksisrelaterte oppgaver • Teorirelaterte oppgaver • Et utvalg av rapporter med begrunnelse for valget • Studentens egne mål for studiet / kurset • Respons til/fra en medstudent • Refleksjonstekster • Webbaserte fagsider • Produksjonsoppgaver (ikke tekst)

19. NOEN TENDENSER FRA UNDERSØKELSENE VED UIO (Wittek 2003): • Mappevurdering erfares som læringsfremmende. • Læringsverdien avhenger av oppgavetype. • Mappeoppgavene åpner for at læringsprosessen tillegges vekt, dette ser studentene som positivt. • Studentene jobber jevnt og trutt gjennom hele studieåret, og i forhold til en tradisjonell eksamen erfares det som mindre ”skippertaksorientert”.

20. 5. Kontakten med lærerne betegnes som svært god. Den tette oppfølgingen gir studentene en opplevelse av å bli sett og ha tilhørighet, • 6. Også lærerne beskriver den nære kontakten med studentene som positiv.   • 7. Det stilles store krav til innsats fra alle parter. Både studenter og lærere beskriver arbeidsmengden som stor, en del av lærerne mener også at den er urimelig stor. • 8. Mappevurdering oppleves som mer rettferdig enn en tradisjonell eksamen. • 9. Samarbeidsprosessen i tilknytning til mappenes innhold blir beskrevet som stimulerende, lærerik og yrkesforberedende. • 10. Når gruppearbeidene skal legges til grunn for vurdering oppstår det en del konflikter

21. Sentrale dilemma • Arbeidsmengde for lærerne • Hvilke kriterier legges til grunn for vurderingen? • Problemet med fusk • Etiske problemstillinger knyttet til vurdering av prosess • Hvordan sikre at det faglige nivået holder høyde? • Koblingen mellom gruppearbeid og individuell karaktersetting • Frihet – styring • Ny lærerrolle – ny studentrolle • Prosess - produkt

22. Formativ vurdering i praksis – hvordan kan det gjøres • hva gjør lærer og • hva kan medstudenter gjøre for hverandre?

23. Nye student- og lærerroller Jeg føler at jeg ikke helt kan stole på medstudentene [når jeg får respons]. For i fjor så stemte ikke responsen så godt med den responsen vi fikk av læreren. Man må ta det med en klype salt, Lærerne er vel kanskje mye bedre til å gi respons… (Student ILS)

24. Eksempler på redskaper til bruk i formativ vurdering • Responsgrupper (POS) • Problemrettet veiledning i gruppe • Selvvurderingsskjema • Problembasert læring (7-trinnsmodellen)

25. Lærerens rolle ”Stillasbygging” • Eksempel 1 Seminarmodellen • Eksempel 2 Tilbakemeldinger tilgjengelig for alle i LMS • Eksempel 3 Lærer som fast deltaker i mindre samarbeidsgrupper

26. Drøft i deres gruppe: • På hvilke måter kan det være relevant å skille mellom formativ og summativ vurdering i deres undervsiningspraksis? • Har dere erfaringer med formativ vurdering som fungerer godt? Beskriv hvordan dette har foregått for resten av gruppen og diksuter hva som kan forklare at dette har fungert så bra (Diskuter evt. hva dere kunne tenke dere å prøve ut) • Noter interessante løsninger som plenum kan ha glede av å høre. Noter også spørsmål som dere ønsker å få utdypet nærmere.

27. Kriterier

28. Argumenter for eksplisitte kriterier(Sadler 1983) • Vurderingsgrunnlaget synliggjøres • Siktemålet med utdanningen artikuleres • Lettere å samordne sensur • Pedagogiske grunner… • Moralske grunner…

29. Noen dilemmaer ved bruk av kriterier • Det spesifikke vs. det generelle • Komplisert faglig innhold vs. banalisering • Det dynamiske vs. fastfrysing

30. Et eksempel fra sykepleierutdanningen ved HiO (Deltidsutdanningen 2003/04)

31. Eksempel 1 Tverrfaglig seminar i spedbarnsobservasjon Videreutdanning i familieterapi er et deltidsstudium som går over to år og gir en klinisk utdanning i systemisk/språkbasert - og narrativ terapi. Studiet kan kun velges som del av spesialistutdanning fra høsten 07. Kursinnhold Familieterapi er en viktig tilnærming til psykiske, psykosomatiske og mellommenneskelige problemer og har vokst i omfang og betydning siden det ble introdusert i Norge på midten av 60-tallet. Disse ideene har sitt utgangspunkt i systemtenking, kommunikasjonsteorier og teorier om endring i klinisk arbeid med mellommenneskelige relasjoner. Kurset vil gi en bred innføring i de sentrale familieterapeutiske teoriene, anvendt på arbeid med barn, ungdom og deres familier. Det vil hele tiden være en veksel­virkning mellom praksis og teori gjennom utstrakt bruk av deltakernes egne kliniske erfaringer. Det vil bli benyttet videoopptak av deltakernes eget kliniske arbeid både i undervisningen og i veiledningsgruppene.

32. Eksempel 2 Hensikten med seminaret er å følge den tidligste utviklingen som grunnlag for utvikling av hypoteser om grunnleggende trekk ved personlighetsutvikling. Det gir mulighet for å observere hvordan de tidligste relasjonene etableres i samspill med nære omsorgspersoner og i familien som helhet. Kursinnhold Arbeidsmetoden i spedbarnsobservasjon tar sikte på å gi trening i både detaljert og nyansert observasjon og beskrivelse av atferds- og samspillsekvenser. En viktig målsetting er videre å utvikle evnen til å kunne skille mellom nøyaktige observasjoner på den ene siden og teoretisk avlede tolkninger av observasjonene på den andre. Å reflektere over hvordan rollen som deltakende observatør bidrar til og påvirker observasjonsprosessen er også en del av målsettingen. En viktig side ved læreprosessen dreier seg om å bevisstgjøre hvordan egne assosiasjoner, tanker og følelser vekkes med utgangspunkt i det nøyaktig nedtegnede materialet.

33. Noen råd ved bruk av eksplisitte kriterier • Sett av tid • Arbeidet starter samtidig med at faglige og pedagogiske målsetninger drøftes • Er aldri ferdig og avsluttet • Man må involveres i å anvende, drøfte og revidere for å få grepet om dem • Lærerens måte og anvende dem på / eksempler er viktig