Systemutvikling i offentlig forvaltning rammer og prinsipper, IKT-arkitektur med mer

1. Systemutvikling i offentlig forvaltning rammer og prinsipper, IKT-arkitektur med mer • Om grunnleggende om styringsformer, prinsipper og mål for IKT-bruken i forvaltningen • Hovedtrekkende i en systemutviklingsprosess, • Litt om rammeverk og modeller • Litt om krav til nettbaserte IKT-løsninger Viktig litteratur • St.mld. 17(2006-2007): Eit informasjonssamfunn for alle., 2006-2007. Kap. og 7 • Kjos, Bård (red.): Innføring i Informasjonsteknologi, Kap. 7: Om systemutvikling. • FAD: Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor, kap. 1 og 2 • <http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Felles_IKT_arkitektur_off_sektor.pdf>: • DIFI om IKT-arkitektur: http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=53859 FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO

2. Hvordan er infrastrukturperspektivet relevant for grunndata og metadata? 2 DIFI workshop Arild Jansen 30032009

3. Noen grunnleggende styringsprinsipper • Regjeringen (Kongen) fastlegger sin egen organisering • F eks opprette/nedlegge og/eller endre arbeidsoppgaver i departementene • Sektorisert og linjeansvarsprinsippet • Det enkelte departement og sektororgan har fullt ansvar og myndighet i egen IKT-utvikling og bruk • Regjeringen vil (i praksis) i liten grad overstyre fagdepartementene • [Semi]konstitusjonelt skille mellom staten og kommunen • Staten kan bare indirekte grad styre kommunes IKT-bruk • Interkommunalt samarbeid er så langt stort sett frivillig FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO

4. Fads-ministerens prioriteringer (Basert på St. mld. 17 2006-2007) • Fornying av offentleg sektor, auka velferd og betre tenester • Brukarvennleg og døgnopen forvaltning • Offentlig sektor skal utvikle og tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger til innbyggerne og næringsliv • Samhandling mellom offentlige virksomheter skal foregå elektronisk for å understøtte effektiv tjenesteproduksjon og elektronisk tjenesteyting • Miside.no • Meir koordinering • Det må etableres overordna nasjonale rammer for  IKT-løysingar med fokus på samarbeid på tvers.  Tre områder: • Standardisering • Etablering av felles IKT-Arkitektur • Etablering og gjenbruk av offentlige felles IKT-komponenter/ løsninger FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO

5. Utvikling av informasjonssystem • Automatiseringsvennlig lovgivning • Analyse av rettskilder • Innspill til regelverksendring • IT som argument for • organisatorisk endring • *Selvbetjent forvaltning • *Diffus forvaltning • IT som verktøy for • organisatorisk endring E-forvaltnings- prosjekter • Jus som innhold • * Autentiske rettskilder • * Transformerte rettskilder • * Automatiseringsgrad • * Skjønn/faste regler • Jus som krav til IS Jus som ramme for systemutvikling • Organisatorisk endring • som krever rettslig respons Organisasjons- utvikling • Jus som skranke og • Jus som virkemiddel for organisatorisk endring Regelutvikling

6. Eksempel: StudentWeb’ Organisasjon Rammer for systemet Datasystem = formaliserbar del StudentWeb Universitetet som organisasjon sammen med de lover, instrukser osv. som gjelder denne virksomheten Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo ++ Informasjonssystem De formaliserte deler av dette regelverket , retningslinjer Hva innebærer vår forståelse av informasjonssystemer når vi skal utvikle datasystemer ? DRI1001 H09 - 250809 Arild JansenDRI 3010 - H 09 , 23.09.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO

7. Systemutviklingslivssyklus –Faser i systemutviklingsarbeidet: et teknologisk perspektiv Forstudie - Foranalyse : Problem – og mulighetsanalyse - avdekke problemer mm Systemavgrensning og behovsanalyse Se systemet utenfra og klarlegge behov og rammer : tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske, sikkerhet Systemanalyse -> kravspesifikasjon Systemutforming : (design/konstruere) Realisering og implementasjon Bruk/Drift , videreutvikling Avvikling

8. System feasibility Validasjon Programvareplaner og behov Validasjon Produktdesign Verifisering Detaljert design Verifisering Kode Enhetstest Integrasjon Produktverifisering Implementering Systemtest Bruk og vedlike- hold Revalidering Vannfallsmodellen (med laksetrapper)

9. Spiralmodellen- skjematisk skisse Fastlegge mål og rammer Vurdere alternativer, risikovurderinger Risikoanalyser Analyse Prototyping Krav utforming Vurdering Planlegge neste fase Utvikle neste produkt

10. Spiralmodellen Et forsøk på å kombinere evolusjonær tankegang med de positive sider av konstruksjonstenkning Fokus på risiko og reduksjon av risiko Utvikling oppdelt i et sett av sykler (i spiralen) Målsetning (hva skal oppnås f.eks. funksjonalitet, ytelse, etc.) Alternative måter å realisere løsning for dette (utvikle, kjøpe, etc.) Identifisere begrensningene (kostnad, grensesnitt, etc.)

11. Faser i SU-arbeidet- den organisatoriske siden (OU) Problemidentifisering og problemanalyse (diagnose): Fastsette mål for endringsarbeidet Klarlegge endringsbehov Beskrive (utforme) organisatoriske endringer Nye rutiner, prosedyrer, ansvars- og beslutningsstrukturer etc. Beskrive opplæringsbehov Realisere og gjennomføre endringene Opplæring, motivasjon ,.. Igangsette ny organisasjonsform

12. Faser i SU – rettslige aspekter Endringer i regelverket kan være en begrunnelse for et SU-prosjekt Folketrygdreformen, Skattereformer ,.. Endringer i regelverket kan være en nødvendig og planlagt del av et SU-forløp (men ikke hovedbegrunnelsen) Lånekasse-prosjektet, delvis også Skatteprosjektene Endringer i regelverket kan komme som en (utilsiktet?) konsekvens av SU-prosjektet …

13. 3 cases gjennomgås Skatteetaten, Flidprosjektet : 15- 20 års periode Samordnet opptak: ca 15 år (?) Lånekasse – ca ?? år Forskjeller mht Størrelse – utbredelse Profesjonell organisasjon Antall og type brukere Rammer og policy

14. Skatteetaten – et eksempel FLID-prosjektet: Folkeregister og ligningskontor Innføring av Data Første gang ligningskontorene fikk effektivt saksbehandlingsverktøy i ligningsarbeidet Kostnad ca 1 mrd.

15. Hva karakteriserer FLID-prosjektet Del av et større utviklings- og omstillingsprogram 1982-96 Startet som teknologiutvikling, resulterte i Forenklet ligning og verdiorientert arbeid (regelendringer og org. omstilling) Skifte i fokus (målformulering) fra rasjonalisering/effektivisering til til forenkling og beslutningstøtte Bedre tjenester (økt kompetanse) og økt kvalitet (gevinstrealisering på flere plan) Prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid med arbeidstagerorganisasjonene 20 % (ca 100 NOK ble brukt til kompetansehevning) FLID-arbeidet ble svært viktig å utvikle en prosjektorganisajon og prosjektlederkompetanse i etaten I tillegg til innføring av edb, skulle prosjektet omfatte en gjennomgripende fornyelse av forvaltningsområdet (i tråd med fornyelsesprogrammet ”Den Nye Staten”) Prosjektet resulterte i en omfattende reorganisering av Skatteetaten)

16. Samordna Opptak – fra kaos til automatiset behandling

17. Samordna opptak - grunnmodellen Omfatter saksbehandlingssystemer ved lærestedene, SO-basen, registreringsbasen med mer SO sentraldatabase, Registreringsdatabasen, Nasjonal vitnemålsdatabase Lokalt opptaks System (FS) Lokalt opptaks System (FS) Universitetet i Oslo UNINETT Lokalt opptaks System (MSTAS) 17 Juskurs - 13.02.2008 Arild Jansen SERI /AFIN, UiO

18. Lånekassa: Fra tungrodd forvaltningsorgan til brukervennlig servicebedrift 1994 Maskinell søknadsbehandling, men papirbasert søknad 2000 Pilotprosjekt for elektronisk søknad ved H i Gjøvik Men basert på ”spesialiserte” PC-kiosker” (pga av sikkerhet) 2004/2005 Første elektroniske løsning, men sikkerhetsløsning basert på ”Tippekortet” 2008/2009 Sikkerhetsløsning integrert med Altinn/MinSide

19. Verdikjeden i lånekassen

20. Lånekassen- nær papirfritt ! Sentral database m/data fra lærestedene Sentral database m/data fra lærestedene Kontroll av opptak og betalt semester- avgift 6 Skatte- direktoratets m/kontonur + fødselsnr Skatte- direktoratets m/kontonr + fødselsnr LKs bank- forbindelse LKs bank- forbindelse Kundens bank- forbindelse Kundens bank- forbindelse Betalings- oppdrag 8 8 Kontroll av kontonr 2 2 7 7 Søknad med kontonr Søknad med kontonr LIS 1 1 E-post om at vedtak er fattet og kan leses på WEB 3 Vedtak WEB/ Front end 4 5 Kunden leser vedtak og underskriver låneavtale og Gjeldsbrev KUNDE 20 Juskurs - 13.02.2008 Arild Jansen SERI /AFIN, UiO

21. Hvilken samordning er det mellom disse prosjektene Svar : Liten , Det er et økende ønske om sterkere grad av samordning • Fastleggelse av standarder • Krav til IKT-arkitektur • Krav til bruk av fellesløsninger • Krav til med samspill og samvirke mellom systeme • Krav om enklere tilgang og bruk av felles datagrunnlag Felles ikt_Arkitektur i Offentlig Sektor (FAOS) FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO

22. Rammeverket – Felles IKT-arkitektur i offentlig virksomhet (FAOS) (beskrevet i St. mld. 17 ) 22 FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO

23. Om arkitekturprinsipper Tilgjengelighet Interoperabilitet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Enhetlig 23 FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO

24. Noen generelle krav til nett-baserte IKT-løsninger Kvalitet på nett: http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=53889 Bruk av forvaltningstandarder http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=53859 Krav til universell utforming: http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=53859

25. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11: Plikt til universell utforming av IKT Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.  Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning.  Organet utpekt etter § 16 annet ledd kan gi dispensasjon fra plikten etter annet ledd dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner.  Kongen skal gi forskrifter med nærmere bestemmelser om avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikten til universell utforming […..]