Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

1. KursoppleggLindrende omsorgKommuneneVest-Agder2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert av Kamilla Steinsvåg 2012

2. Disposisjon 2. samling Smerte og symptomlindring • Tegn på at et menneske er døende • Dødsprosessen • Smerte • Tungpust, dyspnoe • ”Dødsralling” • Kvalme • Trøtthet, slapphet, fatigue • Uro, angst • Forvirring, delir • De viktigste medikamenter de siste dager og timer

3. Tegn på at et menneske er døende • Økt søvnbehov • Tiltakende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie • Mister interessen for omgivelsene og eget liv • Tiltagende forvirring og/eller bevisstløshet • Tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke • Problemer med å svelge tabletter

4. Planlegging • Sikre oss at pasient og pårørende er forberedt på at pasienten er døende • Avslutte uhensiktsmessig behandling • Lindre plagsomme symptomer best mulig • Ivareta pasientens eksistensielle og åndelige behov • Inkludere og ivareta pårørende • Lage en plan for forventet utvikling og mulige komplikasjoner

5. Hva er en god død for meg?Hva ville være viktig for meg hvis mine dager var begrensede?Refleksjon alene og i gruppe

6. Dødsprosessen • Pasienten slutter å drikke og spise fordi vedkommende er døende • Symptomer som uro, smerte, forvirring, surkling, endring i pust, endret hudfarge og temperatur er vanlig hos døende • Varierende bevissthet • Organene inne i kroppen begynner å svikte

7. Smertelindring - observasjon • Spør om pasienten har vondt noen steder • Få pasienten til å beskrive smerten og vise i hvilket område den er • Observer om pasienten virker smertepåvirket i ro eller ved forskjellige gjøremål som stell, sårstell toalettbesøk, stillingsskifte, forflytning osv. • ESAS, VAS-skala og kroppskart kan være til hjelp i kartleggingen • Smerte er subjektiv, altså det pasienten sier det er

8. Smertelindring - observasjon • Hos pasienter med demens eller kognitiv svikt blir det viktig å tolke non-verbale tegn som kan tyde på smerte (grimaser, uro, svetting, aggresjon, vandring, avvergende bevegelser osv.) • Endringer i normalt funksjonsnivå kan av og til bunne i smerter

9. Smertekart/Kroppskart Fyll ut skjemaet for deg selv om en nåværende eller tidligere opplevd smerte (velg EN smerte en konkret plass)

10. Smertelindring - tiltak • Medikamentelle tiltak • Ikke medikamentelle • Tiltaket vi setter i gang må alltid følges opp og evalueres og justeres etter effekten

11. Smertelindring - medikamentell • Grunnsmerten behandles med medisin i faste doser gitt som tabletter så lenge pasienten kan svelge. Deretter subcutan injeksjon • Gjennombruddssmerten behandles med medisin etter behov gitt som tabletter så lenge pasienten kan svelge. Deretter subcutan injeksjon

12. Smertelindring – ikke medikamentell • Godt leie eller god sittestilling • Fysioterapi • Avlastende hjelpemidler • Massasje og berøring • Musikk • Minske uro og angst ved samtale • God omsorg, skape ro og trygghet

13. Tungpust, dyspnoe - observasjon • Observer om pasienten er tungpusten i ro og/ eller i bevegelse • Er det bestemte ting som utløser tungpusten • Puster pasienten hurtig eller langsomt, dypt eller overfladisk • Pauser i pusten (apnè) • Subjektiv opplevelse av pustebesvær, en følelse av ikke å få nok luft. • Tungpust kan skape angst hos pasienten

14. Tungpust, dyspnoe - tiltak • Godt leie i seng, heve hjertebrett, evt. puter under armene. Sideleie • Gode hvilestillinger • Frisk luft, vifte, kald klut på pannen • Medikamenter, morfin • Fysioterapi, pusteteknikk, avslappingsøvelser • Opptre rolig – formidle trygghet. Være tilstede • Hos døende pasienter som ikke tidligere har brukt oksygen, har oksygen ingen nytte.

15. ”Dødsralling” – hva skjer? • Dødsralling oppstår hos bevisstløse eller bevissthetssvekkede pasienter som verken er i stand til å hoste opp slim fra lungene eller svelge det. • Lyden kommer av slimet som beveger seg opp og ned med pusten. • Dette er en ubehagelig lyd å høre på, og sannsynligvis oppleves det verre for de rundt enn for pasienten.

16. ”Dødsralling” - tiltak • Godt leie. Rygg eller sideleie. Unngå bakoverbøyd hode. Støtte opp med puter under kne/armer. • Snuing minst hver 4. time • Frisk luft • Ikke suge! • Medikament (Skopolamin e.l.) • God informasjon til de pårørende om at pasienten sannsynligvis ikke kjenner noe. Se på pasienten, er han rolig i ansiktet, formidle dette til pårørende.

17. Kvalme - årsak • Kroppens forsvarsmekanisme mot giftige stoffer • Kan skyldes forstoppelse • Kan skyldes bivirkninger av medikamenter • Kan skyldes selve sykdommen • Kan bli kvalm av angst/uro og smerte

18. Kvalme - tiltak • Først prøve å finne årsak og fjerne eller behandle den (f.eks.forstoppelse/uro/smerte/seponere medisin) • Medikamenter mot kvalme: haldol, afipran • Frisk luft • Fjerne det som assosieres med kvalmen • Små hyppige måltider

19. Trøtthet, slapphet, fatigue - årsak • Redusert energi. En tretthet eller svakhet som ikke forsvinner ved hvile eller søvn • Kan skyldes lav Hb, sykdom, nedbrytningsprodukter som hoper seg opp, stress, strålebehandling, psykologisk reaksjon m.m

20. Trøtthet, slapphet, fatique - tiltak • Behandle symptomer hvis mulig • God balanse mellom aktivitet og hvile • Dele opp stell/aktiviteter i flere omganger så pasienten ikke blir så utslitt • Snakke med pasienten om hva som er viktig å bruke den sparsomme energien til. Hva er viktig for pasienten å gjøre selv, hva kan det være godt å ta imot hjelp til. • Medikamenter: prednisolon • God dialog med pasient og pårørende for å unngå unødvendig ”mas” på pasienten.

21. Uro, angst –hva handler det om? • Redd for forverring av sykdommen • Manglende symptomkontroll, smerter, tungpust • Redd for å miste kontroll, at frihet og integritet blir begrenset • Redd for døden, dødsøyeblikket, smerter • Depresjon • Problemer i familien • Bivirkning av medisiner • Andre mulige årsaker?

22. Uro og angst - tiltak • Å bli møtt av gode medmennesker • Fortrolig og åpen kommunikasjon. • Medikamenter: sobril, vival, midazolam • Hvis angsten skyldes smerter eller tungpust, bør dette behandles med morfin • Ha noen hos seg • Ofte undervurderer vi pårørendes rolle!

23. Forvirring og delir • Forvirring og uklarhet er vanlig hos døende • Delirium : rask oppstått kognitiv svikt, svingende bevissthetsnivå, forstyrret søvnrytme, redusert eller økt motorisk tempo • Det er dessverre en umulig ønskedrøm at alle pasienter skal være bevisste og klare til det siste

24. Forvirring og delir - tiltak • God informasjon og støtte til pårørende • Medikamenter: haldol, midazolam • Nærvær

25. Medikamentertil døende Husebø, B.S og Husebø, S. (2003). De siste dager og timer.

26. Hva opplever du som mest vanskelig av det vi har snakket om i dag? Refleksjon i gruppe

27. Oppsummering • Alle våre tiltak må alltid evalueres og justeres etter effekt • Vi setter et tiltak i gang fordi vi ønsker en lindring av et symptom/en plage hos pasienten. • Hvis tiltaket ikke virker må det justeres/seponeres og vi må prøve noe annet. • Best mulig livskvalitet for pasienten skal styre alt vi gjør. • Dokumentasjon er viktig!

28. Referanser • Helsedirektoratet (2012), Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. IS-1529 • Husebø, B.S og Husebø,S., (2001). De siste dager og timer. Behandling, pleie og omsorg ved livets slutt. Medlex, norsk helseinformasjon • Stubhaug, F., (2008). Kursopplegg i lindrende omsorg, Grimstad • Wille, I.L. og Nyrønning, S. (Nr. 10- 2012).Omsorg og behandling ved livets slutt i sykehjem. Geriatrisk sykepleie (tidsskrift)