Studiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap – i lys av bolognaprosessen og kvalitetsreformen

1. Studiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap – i lys av bolognaprosessen og kvalitetsreformen Liv Gjestrum Høgskolen i Oslo Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag

2. 1999: Bologna-erklæringen • Deklarasjon om høyere utdanning undertegnet av 29 europeiske land, deriblant Norge • St.melding 27 (2000-2001) Gjør din plikt – krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning • NOU 2000:14 Frihet med ansvar

3. Innholdet i Bologna-erklæringen • Bedre samordning av studieplaner • Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner • Planer for mobilitet og integrerte programmer for studier, praksis og forskning • Fjerning av strukturelle hindre for mobilitet • Transparente og sammenlignbare grader og karakterer • Samarbeid om kvalitetssikring

4. Konsekvenser for studiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved HiO • Gradsstruktur /studiepoeng/karakterer • Mobilitet/internasjonalisering

5. Gradsstruktur Bologna-modellen: Bachelorgrad: 3 år Mastergrad: 2år Doktorgrad: 3 år (2 ulike studieløp) Bachelor- og mastergrad innført på bibliotekutdanningen studieåret 2002/2003 Mulighet for bachelorgrad etter 2+1-modellen

6. Studiepoeng: 1 års studier = 60 ects Karakterskala: Bokstavkarakterer A-E

7. Mobilitet/Internasjonalisering Globalisert kunnskapssamfunn. Fra individbasert utveksling til utveksling på institusjonsnivå. De enkelte utdanninger pålagt å legge til rette for økt mobilitet.

8. Modulisering av studieløpet

9. Kvalitetsreformen Innført ved HiO studieåret 2002-2003 sammen med ny gradsstruktur • Endringer i studie-, arbeids- og vurderingsformer • Endringer i student- og lærerroller • Kvalitetssikringssystem

10. Endringer i studie-, arbeids- og vurderingsformer • Økt fokus på læring, mindre på vurdering (”evaluering”) • Studentene ressurspersoner og samarbeidspartnere i læreprosessen • Medbestemmelse og aktiv deltakelse i alle ledd i studiet • Varierte eksamensformer

11. Økt fokus på læring, mindre på vurdering • Mer vekt på det som presteres underveis. Arbeidsprosessen inn i vurderingen • Bestått/ikke bestått i en del fag i stedet for graderte karakterer • 25 % av eksamensbesvarelsene til ekstern sensur

12. Studentene ressurspersoner og samarbeidspartnere i læringsprosessen • Varierte undervisningsformer. Studentene bidrar i undervisningen • Individuell oppfølging og tilbakemelding • Studenter veileder medstudenter • Studenter trekkes inn i lærernes forskningsprosjekter • Forpliktende utdanningsplan

13. Medbestemmelse og aktiv deltakelse i alle ledd i studiet Studentdeltakelse i • Utarbeiding av nye studieplaner • Utforming av evalueringsskjemaer • Alle nivåer i beslutningsprosessene

14. Varierte eksamensformer Mål: Fokus flyttes fra vurdering til læring Færre skoleeksamener Prosjekter. Mappevurdering

15. Erfaringer med kvalitetsreformen så langt: • Mer individuell veiledning og trening i formidling (skriftlig og muntlig) for studentene • Større studentgjennomstrømning • Mer samarbeid mellom lærerne innenfor samme fag/på tvers av fag • Mer studentveiledning (på bekostning av FOU)

16. Erfaringer med kvalitetsreformen så langt (forts): • Noe økning i volumet på student- og lærerutveksling • Studentenes deltakelse i studentpolitiske og faglige fora omtrent som tidligere • Mye tid går med til rapportering og dokumentasjon (kvalitetssikring)