Den andre industrielle revolusjon

1. Den andre industrielle revolusjon

2. Hva var 2IR? • Forskjellig fra første IR? • 1IR overgang til industrisamfunn • 2IR: ’ny fase’ i industrialisering • Hvordan nærme oss spørsmålet? • Hvordan er dette fenomenet blitt behandlet i økonomisk historie • ’smal’ tilnærming • ’bred tilnærming’

3. 1IR – 2 IR • Enkeltpersoner – organisasjoner • Små enheter – store enheter og organisasjoner: korporasjonen/ staten • Begrenset produksjonsvolum – masseproduksjon: fordismen • Få sosiale grupper – flere grupper: vitenskapsmenn og ingeniører • Sosial læring – interaksjon mellom organisasjoner: kompleksitet & system

4. ’Smal’ tilnærming: kjerneteknologier • David Landes: The Unbound Prometheus (1969) fremste representant • Fortolkningen står fortsatt sterkt • Freeman & Perez spesialvariant som bygger på Schumpeter/Kondratief lange bølger

5. Freeman & Perez: Teknologisk paradigmeskifte fra ca 1880 • Se på teksten noen minutter • Se på ’La Belle Epoque’/ elektrisitet og verkstedindustri • Main carrier branches (4) • Key factor industries (5) • Other sectors growing rapidly (6) • Forholdet mellom gammelt og nytt paradigme (7) • Organisering av produksjon (8) • Industrialiseringens regioner (9-10) • Reguleringsregime (12, 13, 14)

6. Betydningsfulle vekstsektorer • Elektrisitet: produksjon og distribusjon • Elektroteknisk industri • Kabelindustri • Kjemisk industri • Syntetiske fargestoffer • Verkstedindustri – tungindustri • Stålskip • Militær opprustning

7. Nye vekstsektorer: ikke vesentlig økonomisk • Varige forbrukervarer • Bilindustri • Flyindustri • Aluminium • Oljeproduksjon • Telekommunikasjoner • Radio

8. Nøkkelfaktor • Stål • Hvordan kunne stålproduksjonen få en slik sentral betydning for den økonomiske oppgangen? • Jernets begrensinger • Produksjonsmetoder for stål & jevn kvalitet

9. Teknoøkonomisk paradigme • Ny energiform i produksjonen: elektrisitet erstatter dampmaskinen • Masseproduksjon og standardisering • Fremvekst av nye bedriftstyper: store konserner (new industrial enterprise) • Konsentrasjon og kontroll gjennom truster og statlig regulering • Ny sosial gruppe: mellomledere

10. Nasjonalt innovasjonssystem • FoU i bedriftene / laboratorier • Kjemisk industri • Elektroteknisk industri • Ingeniører og forskere med vitenskapelig utdannelse inn i produksjonen • Forskningsinstitutter (mest offentlige)

11. Oppsummering • Kjernen i omstillingen var stål som ble stadig billigere, bedre kvalitet og mer utbredt • Stålet inngikk som sentral komponent i viktige vekstsektorer (elektroteknikk, mekanisk industri, militær opprustning, kjemisk prosessteknologi) • De nye vekstsektorene organisert som store korporasjoner + konsentrasjon/truster • Nye sektorene (og gamle) bruke ny energiform • Nye sektorer etablerte forskningslaboratorier

12. Finnes det et alternativt bilde • Hva skulle en bred forståelse innebære? • Teknologisk endring langt bredere og mindre knyttet til nøkkelfaktorer og kjernesektorer • Forstå omstillingen som bredere sosial og kulturell endring • Utgangspunkt både i sosiale grupper og i ny kunnskap/teknologi

13. 2IR: Norge • Bruke Norge som case: Hva skjedde i økonomien som skapte vekst og omstilling • Statistikk: Norge som suksess i 20. århundre • Norge annerledes enn de store forbildene: • F. Sejersted: Den norske Sonderweg (1993)

14. Norge: Kjemi og elektrisitet • Kopling mellom hovedsektorene: • Utnyttelse av vannkraft til billig elektrisk kraft • Utenlandsk kapital etablerer kjemisk og metallurgisk industri nær kraftverkene • Lokalisering av storindustri spredt • Norsk utvikling i kjerneområdene for de nye teknologiene (elektrisitet og kjemi)

15. De nye sektorene og innovasjon • Kjente historier: Norsk Hydro og Elkem • Nasjonal kompetanse i noen store bedrifter • Koplinger til andre bedrifter og kunnskapsorganisasjoner (Universitetet, NTH) • Oppbygging av ulike former for kompetanse til i videreutvikle denne typen industri • Svekket posisjon til denne industrien som del av nasjonal struktur i mellomkrigstiden: utenlandsk kontroll og eierskap • Statlig intervensjon styrker sektoren etter WWII

16. Elektrisitet og elektroteknisk • Stor utbygging av elektrisitet • Begrenset utbygging av elektroteknisk industri • Norge en av landene i Europa med relativt minst elektroteknisk industri ca 1950 • Begrenset nasjonal kompetanseoppbygging rundt ekspansjon av elektrisitet • Sml lite videreforedling av metaller (aluminium)

17. ’Brede’ endringer i norsk økonomi • Teknologisk og organisatorisk omstilling omfattet langt mer enn kjernesektorene: • Skipsfart: fra seil til diesel • Fiske: fra seil til motor, fra line til not • Landbruk: ’det store hamskiftet’ fra korn til melk • Organisatorisk: • Videreutvikling av småbedrifter (men noen ’modern industrial enterprises’ før WWII) • Utnyttelse av moderne ledelse og organisasjon innenfor småskalaproduksjon

18. Masseproduksjon vs fleksibel spesialisering • Piore & Sable (1984) • Alternativ historie om deler av kjernen i 2IR: • Masseproduksjonen/ fordismen ble dominerende • Dette var ikke nødvendig: Fleksibel spesialisering kunne ha vært alternativ • Småskala, nettverk, samarbeid, fagkompetanse, ’klynger’ • Regioner preget av FS klart seg godt

19. Norges ’Sonderweg’ • Småborgerskapet sterkt i Norges historie • Storborgerskapet svakt • Staten sterk posisjon + politikk viktig • Bønder, fiskere og småindustri dominerende • Venstrestaten (Rune Slagstad) • Utvikle effektivt næringsliv innenfor småskalasamfunn?

20. Småskala-tradisjonen • Beskytte småskala mot storskalaproduksjon og storkapitalisme: • Jordbruk: odelsloven • Fiske: regulere fiske for kystfiskere • Industri: • Lokal regulering av lønninger • Støtte for teknologi og oppstart av småbedrifter (STI, Småindustrikontorene) • Kommunenes sterke posisjon: småskala offentlige tjenester (for eksempel skole)

21. Ulike teknologiske valg • Samfunn som seleksjonsmekanismer for ny teknologi, organisering og produksjon: • Damp: stor grad ekskludert • Elektrisitet: dualsystem – storindustri egen kraft, småindustri kommunal kraft • Eksplosjonsmotor: ikke bil, men båt • Elektroteknisk industri: lite utbygd med unntak delvis av bygging av kraftstasjoner og kabler

22. 2IR som kulturelt/sosialt fenomen • Formet av samfunn med spesielle strukturer og utfordringer, sosiale grupper og maktrelasjoner • Hvordan forstå forskjellene mellom Amerika/Tyskland og Norge under 2IR?