Interkommunale idrettsanlegg

1. Interkommunale idrettsanlegg

2. Forutsetninger Det kan være ressurs- og bruksmessig gunstig at flere kommuner går sammen om å bygge idrettsanlegg det ellers ville vært vanskelig å realisere innenfor én kommune. Særskilt tilskudd for interkommunale anlegg kan tildeles til ett anlegg per anleggstype i samarbeidende kommuner. Det kan søkes om ekstra tilskudd på inntil 30 % av ordinær tilskuddssats til større interkommunale idrettsanlegg, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt • Anlegget er et større kostnadskrevende anlegg, f.eks. svømmeanlegg eller idrettshall. Andre anlegg vurderessærskilt. • Det er inngått bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner vedrørende investering og drift. Avtalen må inneholde følgende elementer: • Hver deltagende kommune bidrar med minimum 5 % av godkjentkostnad. Kommunenes bidrag må dokumenteres. b) Det kreves skriftlig driftsavtale på minimum 20 år mellom deltagende kommuner, hvor kommunene forplikter seg til å bidra økonomisk til driften av anlegget. Bidraget må være i samsvar med kommunens bidrag etter pkt. a).

3. Hvorfor bygge interkommunale idrettsanlegg? • Idretten er i utvikling - nye krav stilles • Eks. Langrenn, utstyr, bredder, nye øvelser etc. • Bygg – TEK10, -universell utforming-nye energikrav • Kostnadsdrivende - mindre dekning av spillemidlene • Samarbeide/dele på driftskostnader

4. Behovsanalyse • SENTRALE PUNKT FOR Å TENKE INTERKOMMUNALT • Vår kommune • Anleggssituasjonen i egen kommune? • Nabokommune(r) • Anleggssituasjonen i nabokommune (r)? • Hva kan vi bygge i vår kommune for nabokommunene? • Hva kan nabokommunen bygge for våre innbyggere? • HVA KAN VI BYGGE SAMMEN! • Kan eksisterende anlegg inngå i en avtale ? • Utfordre idretten, med idrettslag og idrettsråd • Finne anlegg som «balanserer»

5. Kartlegging • Hvor finnes etablerte velfungerende miljøer? • Idrett (Ressurser, personer, fysiske) • Kultur (Bibliotek, kulturhus, skole) • Annen offentlig virksomhet (Eks. politi, brann, ambulanse) • Næringsliv (Industri, tilbud til ansatte osv.) • Hvor er smertegrensen for reisetid til anlegg?  • Fordelaktig finansiering • 30% mer spillemidler • Hver deltakende kommune må bidra med min. 5% av godkjent kostnad • RUP-midler for anlegg med regional status (Fylkeskommunen). Tilsv. økning i spillemidler. Mer usikkert med dagens politikk! • Fordelaktig drift • Alle deltakende kommuner må inn med 5% av driftskostnader i 20 år • Samarbeide om investering til driftsutstyr • Samarbeide om personell til drift • Øke kvalitet på drift • Økt kvalitet på anlegg – lettere å oppfylle stadig mer kostnadskrevende tiltak for nye anlegg ved samarbeid. Fører til færre men bedre anlegg!

6. Eksempel Skianlegg BjørganGrong IL

7. Aktuelle anlegg i Nord Trøndelag 1. Vanvikan fotballhall 7èr og flerbrukshall + div småanlegg 2. Sykkelvelodrom 250m, Moan, Levanger 3. Kampsporthall-judo, Frolhallen, Levanger 11 13 4. Røra, Inderøy kommune, Kampsporthall, fotballhall 7èr, ishall, flerbrukshall, + div småanlegg 10 12 5. Egge IL Steinkjer kommune, Fotballhall 7èr + div småanlegg i eksisterende skolebygg 9 6. Steinkjer kommune, Dampasaga bad, klatrehall Campus, Rulleskiløype Campus til Steinkjer skistadion 8 7 7. Grong IL og Snåsa IL Grong og Snåsa kommune, Langrenn + skiskyting 8. Råbakkan – motorsport NMK Namdal , Overhalla kommune 5 6 9. Namsos, Turnhall, Namsos kommune 10. Valmyra motorsport, NMK ytre Namdal, Nærøy kommune 4 11. Friidrett Kolvereid IL Nærøy kommune 2 3 12. Skianlegg med rulleskiløype, Kolvereid IL Nærøy kommune 13. Fotballhall Rørvik, Vikna kommune 1

8. Stikkord • Samarbeid mellom idrettslagene og idrettsråd i samarbeidende kommuner • Felles anleggsplan • Forankres politisk i aktuelle kommuner