Scenarier for utslipp av miljøgasser (EUCO2) Seminar 24. august 2012 Tor Bysveen

1. Scenarier for utslipp av miljøgasser (EUCO2)Seminar 24. august 2012Tor Bysveen

2. Legg inn bildet fra siste side i rapporten fra juni 2011: 350 European …..

3. Et omfattende prosjekt • 14 storbyregioner og 350 stakeholders har deltatt i utviklingen av scenariene. • Sebastian Carney og hans stab på Manchester University har organisert scenarie-arbeidet og skrevet analysene • Nettverket METREX har koordinert • Delstaten Hamburg har ledet arbeidet • De deltakende regionene og General Electric (GE) har finansiert arbeidet.

4. Deltakende regioner Brussel Paris Frankfurt Porto Glasgow Rotterdam Hamburg Stockholm Helsinki Stuttgart Madrid Torino Napoli Oslo

5. Prosjektet har gjennomført to av tre faser • 1. Etablert en oversikt over utslippene og lagd en energioversikt (baseline) for 2005. Basert på «Greenhouse Gases Regional Inventory Protocol- GRIP». • 2. Etablert scenarier for 2050, mål om 80% reduksjon. Målet er satt av EU-kommisjonen. Ble også lagd ett konsensus-scenario for 2025. • 3. Oversette læringen fra fase 1 og 2 til informasjon for folkevalgte til å fatte eventuelle vedtak • 4. Skipsfart og utenriks luftfart er ikke med.

6. Baseline for Oslo/Akershus 2005 • 1.04 mill beboere ( økte til 1.14 mill i 2011), ung befolkning og høy fødselsrate samt innflytting/innvandring bidrar til høy vekst. • Av alt utslipp kom 92% fra energisektor, 3% fra «industrialprocesses», 2% fra landbruk og 3% fra avfall. • Boligsektoren bidro med 8% av utslippene fra bruk av energi, servicesektoren med 11%, industrien med 10% og samferdsel med 71%. • Av utslippene fra samferdsel kom 86% fra veg og 12% fra innenlands flytrafikk.

7. CO2 er den dominante miljøgassen • CO2 er den dominante miljøgassen i Oslo/Akershus. • Interessen må legges på energibruk

8. Scenarier gir stimulans og har store usikkerheter • Et scenario er en historie, et bilde på hva som kan bli. • Ingen prediksjon, gir indikasjoner på mulighet. • De er hypotetiske og åpne for tolkninger for både leg og lærd. • Scenariene må være logiske og transparente • Mulige utviklingsbaner. Ikke sikkert de kan gjennomføres, men fornuftige og konsistente

9. Small group! Jeg viser også kort til Astrups artikkel i Aften for mandag.

10. Scenario 1 • Middels befolkningsvekst • Utslipp redusert med 69% • Boligsektoren reduserer med 99% • Samferdsel med 67%, elektriske biler er i drift, kjøring med bil øker med 40% • Utbygging av jernbanen holder flytraf nede • Skandinavisk energinett • Energi fra sol, vind og sol gir 5% av behovet

11. Scenario 2 • Utslippene redusert med 60% • Befolkningen og forbruk av energi er doblet • Utslipp redusert med 81% i boligsektor, vekst i service har økt utslipp med 11%. • Industri (bygg) har redusert utslipp 61%, men økt energibruken betydelig • Vegkilometre økt med 20%, men utslippene fra transport er redusert med 76%. Skinnegående transport firedoblet • National grid, 98% av elektrisitet fra vannkraft, 2% fra bio og null interesse for bølger, vind og sol

12. Scenario 3 • Utslippene redusert med 24% • Bolig og service øker forbruk av energi; utslipp økt 184% i bolig. Vekst i privatøkonomi • Elektriske biler og kollektivtrafikk reduserer utslipp med 69% • Internasjonalt energinett som er mer karbon intensiv enn norsk vannkraft forklarer mye av at utslippene bare er reduserte med 24% • Også delvis vindkraft fra Tyskland, Nederland og Danmark og atomkraft fra Frankrike og andre land • En «viss mindre interesse» for naturgass og vindturbiner

13. Scenario 4 (2025) • Befolkning vokst til 1.4 mill • Vekst i BNP 2% årlig, høyere enn nasjonalt • Flere hus har elektrisk varme, petroleum er halvert og 1% er PassivHus • Økt effektivitet i service reduserer utslipp, forbruk av energi er økt. Ny teknologi er lite implementert • Bio fra søppelfyllinger brukes i en viss grad

14. Scenario 4, del 2 • Vegkm økt 20%, regionen vokser • Elektriske biler mer vanlig, busser på hydrogen • Skinnegående transport i økt med 50% i km • Flytrafikk økt med 25% • Høyhastighetstog er utviklet, men har ikke påvirket flytrafikken mot Europa • Mange av endringene i 2025 vil fases ut i 2050, ny teknologi kommer

15. De europeiske regionene (1) • Bare 35% av scenariene nådde målet om 80% • Syd-Europa hadde lite tro på å nå målene. De høyeste reduksjonene kom i land med lave utslipp, som i Norge • Store regionale forskjeller. Porto reduserer utslipp fra samferdsel med 23%, Paris med 97%. • Lav karbon elektrisk produksjon er nøkkelen til reduksjon. Norge er heldig, har vannkraft!

16. De europeiske regionene (2) • Bedret isolering og drivstoff med lite karbon, + endrete vaner, reduserer CO2 med 25% i E • Utslipp pr enhet produsert vare må ned 50% • Sparing av elektrisk kraft er helt nødvendig • Vegtransport er nøkkelen til forbedring (særlig i Oslo/Akershus) • Hele 87% av utslippene kom i gjennomsnitt fra bruken av energi

17. Vannkrafta er vårt pre • I 2005 slapp O/A ut minst greenhouse gases av de regionene som deltok i EUCO2 • Gir et utmerket utgangspunkt for en mer klimafokusert energipolitikk • Forklaringa er selvsagt vannkrafta • Utslippene fra vegtransport var i 2005 like stor eller større enn i majoriteten av regionene i EUCO2

18. Energikonsumet økte i Oslo • Bare i Oslo økte energikonsumet i alle de tre scenariene. • Økningen i energikonsumet var omtrent utelukkende relatert til elektrisitet • I scenario 3 ble behovet for elektrisk kraft delvis møtt av et europeisk elektrisitets-system som i 2005 hadde en høyere karbon intensitet enn det norske. • Økningen i energikonsumet var lavest i 3. Utslipp økte i bolig og service. Reduksjon i transport bidro til at regionen samlet fikk en reduksjon på 20% fremfor en økning.

19. 80% reduksjon, ambisiøst men mulig • Oslo og Akershus har vedtatt reduksjon med 50%, utgangspunkt 1990 • De tre scenariene hadde hhv 69%, 60% og 24% reduksjon • Ingen nådde målet om 80% reduksjon • Likevel: Videreføres bystyrets og fylkestingets vedtak i samme tempo som tiltenkt frem til 2030, kan 80% være et logisk, men ambisiøst mål

20. Mulige oppfølginger • Ha et helhetlig perspektiv på energisystemet i regionen • Kommunisere med kommunene, som lager egne klimahandlingsplaner • Oslo har et utmerket utgangspunkt. Det har ikke alle de andre regionene, store variasjoner • BOLIG: Mer bio og fjernvarme, varmepumper, «smarte energimålere» og atferdsendringer • SERVICE: Oppvarming/nedkjøling av bygg, ulike energisparende tiltak • Bruke «best practice» for å redusere utslipp

21. Mulige oppfølginger 2 • INDUSTRIELL: Trolig nedgang i antall virksomheter. Mye oppvarming og byggemetoder, skifte fra fossilt brennstoff. • TRANSPORT: Bedre kollektivtransporten, mer sykkel og gange. • RUTER er utfører. Gjennom Plansamarbeidet og i et langsiktig perspektiv endre utbyggings-mønsteret til høyere tettheter for boliger

22. Mulige oppfølginger 3 • Utvikle trafikale knutepunkter for skifte fra bil til kollektiv, innfartsparkering • Flere elektriske biler, mer bio-energi som drivstoff + busser på hydrogen. • Utvikle togtrafikken • Flytrafikk kan innføre «grønn landing» • Delta i METREX sitt arbeid med ReMac

23. LEADERSHIP • Next exit