640 likes | 1.09k Views
Psikodiagnoze. Java e dymbedhjete Pergatiti : Dr. Edvaldo Begotaraj. Metodat e orientuara nga simptomatika. Check-list e simptomave sipas Derogatis Inventari i simptomave Inventari Beck i depresionit Inventari Beck i ankthit. BDI. 21 variabla
E N D
Psikodiagnoze • Java e dymbedhjete • Pergatiti: Dr. Edvaldo Begotaraj
Metodat e orientuara nga simptomatika • Check-list e simptomave sipas Derogatis • Inventari i simptomave • Inventari Beck i depresionit • Inventari Beck i ankthit
BDI • 21 variabla • Jepen ne formen e pohimeve dhe rrethohetn 0, 1,2,3
BAI • 21 variabla • Perdoret per 5 nga crregullimet e ankthit sipas DSM-IV • Pasi jepet lista me simptoma pergjigjet jepen me ane pohimesh nga «aspak» deri ne «shume»
Depresioni • Inventari Beck i depresionit • Shkalla e depresionit • Shkalla Hamilton e depresionit
C’rregullimet e ankthit • Pyetesoret e ankthit • Pyetesoret per konjicionet agorafobike • Inventari Beck i ankthit • Inventari Maufsley per Obsesion-Kompulsionin • Inventari per fobine sociale
Ankesat trupore dhe c’rregullimet somatoforme • Lista e ankesave • Lista e ankesave - Freiburger • Inventari Kieler i dhembjes • Screening per c’rregullimet somatoforme
Ankesat trupore dhe c’rregullimet somatoforme • Njohurite per to jane te pakta • Vetem pas nje kohe te gjate identifikohen si crregullime psikosomatikeshume paciente i pranojne me veshtiresi komponentet psikike te ankesave te tyre trupore
Lista e ankesave - Freiburger • Permban 4 nenkategori: • Cilat ankesa trupore jane shfaqur gjate koheve te fundit (55 items) • Sa te forta jane ankesat e meposhtme (25 items) • Cilat medikamente perdoren • Sa shpesh ka qene pacienti tek mjeku, vitin e fundit
Fusha te tjera te pakategorizuara Perfshijne aspektin konjitiv si dhe aspektin e sjelljes se individit • Inventari i c’rregullimeve te te ngrenit • Pyetesor per sjelljen e te ngrenit • Pyetesor i ciftit • Pyetesori i perceptimeve irracionale (permbledh konjicione problemsjellese dhe ka keto shkalle: Vetvleresimi negativ, Varesia prej te tjereve, Irritueshmeria, Internalizim ne rast mossuksesi
Fusha te tjera te pakategorizuara • Shkalla Frankfurter e Vetkonceptit (mat 10 aspekte diferencuese per veten) • Pyetesori i Vetbindjeve mbi Kontrollin (ka tre shkalle internale dhe tre eksternale ku pershkruan vetbindjet mbi kontrollin) • Pyetesori per Vetimazhin (me 20 pyetje pershkruan aspekte subjektive te perjetimeve trupore. I pershtatet diagnostikimit te crregullimeve te vetimazhit si psh., Anoreksia) • Repertory Grid-Technik (bazohet tek psikologjia e konstrukteve personale, dhe konstaton konstruktet qe perdor individi ne vendosjen e kontakteve sociale
Metodat psikanalitike • Tema e konfliktit qendror te marredhenies (interviste e strukturuar qe analizon perjetimet e pacienit per marredheniet me te tjeret dhe per kontaktet sociale.pacienti pyetet per skemen e marredhenies, deshirat personale, reagimin e tij dhe per reagimin e te tjereve)
Metodat psikanalitike • Diagnostika e operacionalizuar psikodinamike (OPD). Permbledh fushen e aktiviteteve. Perbehet nga 5 akse: • Semundja dhe pritshmerite ndaj trajtimit • Niveli i marredhenies • Konfliktet e vazhdueshme • Struktura psikike • Niveli i simptomave dhe sindromave (sipas ICD-10)
Metodat psikanalitike • TESTI Giessen: (per ciftet) • 40 pyetje ne 6 shkalle • Analizon pritshmerite dhe sjelljen sociale • Mundeson persnat te shohin veten ne raport me te tjeret • Mat vetimazhin (si e sheh), imazhin e te huajve (si e shohin) dhe imazhin ideal (si do te donte te ishte)
Testi Giessen: 6 shkallet • Rezonanca sociale • Dominanca • Kontrolli • Humori baze • Depertimi (ekspliciteti) • Potenca sociale
Testi Giessen • Konkluzione: • Testi perfshin tipare te paqendrueshme ne intervale kohore • Metoda eshte e besueshme ne homogjenitetin e saj, dhe e vlefshme ne heterogjenitetin e saj (karakterin e ndryshem te pyetjeve) psh., testi mund te mate vetem njerin nga crregullimet e mundshme sepse nje person jo domosdoshmerisht eshte obeìsesiv dhe hipoman
Terapia sistemike dhe diagnostika nderpersonale • Fokusi nuk vendoset tek personi por tek kushtet ne te cilat jeton ai, si dhe ne nderveprimin me personat e tjere te familjes • Nuk konsiderohet personi, me crregullim por ambienti ku jeton • Identifikon modelin patogjen familjar
Terapia sistemike dhe diagnostika nderpersonale • Metoda e pyetjeveqarkulluese: nuk intervistohet drejtperdrejt personi, por mblidhet informacion per gjendjen emocionale dhe sjelljene e tij duke pyetur nje person te trete • Formulimi i pyetjeve: hidhet nje hipoteze qe kerkon vertetim • Perfshin familjen dhe ambientin social
Terapia sistemike dhe diagnostika nderpersonale • Metoda e genogrames: paraqetkonstelacionin e nje ose me shume gjeneratave te familjes nepermjet mjeteve piktografike, sipas kendveshtrimit te cdo anetari te familjes • Identifikon modelet e sjelljes, modelet e demtuara te lidhjeve familjare dhe faktoret psikologjike qe kane ndikuar ne demtim • Pas evidentimit, analizon keta faktore
Terapia sistemike dhe diagnostika nderpersonale • Shembull i genogrames: SASB (structural analysis of social behavior • Mat njekohesisht tre aspekte te sjelljes nderpersonale: - Fokusimi tek te tjeret • Fokusimi tek vetja • Sjellja ndaj vetes
Terapia sistemike dhe diagnostika nderpersonale • IIP- inventari per problemet nderpersonale • Mat veshtiresite ne marredheniet sociale ne disa nivele: • Intimiteti • Agresiviteti • Pavaresia • Shoqerueshmeria • Asertiviteti - Pergjigjet jepen nga «aspak» deri ne «shume»
Metoda diagnostikuese ne psikologjine biologjike dhe ne neuropsikologji Psikologjia biologjike perdor tregues (neuro)biologjike per te shpjeguar sjelljen dhe perjetimet e individit (Alzheimer, Parkinson) Metoda: EEG- elektroencefalograma CAT-tomografia kompjuterike
EEG • Mundeson fotografimin e aktivitetit dhe funksionimin e trurit me ane elektrodash te vendosura ne lekuren e kokes • Mat aktivitetin elektrik te trurit per te identifikuar dhe diagnostikuar crregullimet neurologjike • Elektrodat pasqyrojne aktivitetin ne monitorin e kompjuterit
CAT • Me ane te rrezeve rengten paraqet nje pamje te plote te trurit • Perdoret ne rast dyshimesh dhe ndryshimesh anatomike si psh., tumoret
Diagnostika neuropsikologjike • Identifikon reduktimin aktual te funksioneve te nje individi • Fushat qe diagnostikohen: 1. Aftesite konjitive (inteligjenca, kujtesa, vemendja, perqendrimi), 2. Psikomotorika, 3. Personaliteti
Metoda diagnostikuese ne psikologjine biologjike dhe ne neuropsikologji • Lloje testesh: teste per matjen e inteligjences (Wais), per matjen e perqendrimit (testet kalkuluese) • Matja e crregullimit te te menduarit: WCST- permban disa detyra qe personi duhet t’i rendise sipas nje rregulli logjik. Mat aktivitetin e dopamines ne korteksin prefrontal
Metoda diagnostikuese ne psikologjine biologjike dhe ne neuropsikologji • AAT- diagnostikon dhe klasifikon crregullimet e te folurit • Perbehet nga 6 nenteste qe masin: • Te folurit spontan • Sistemin «token» • Te kopjuarit e fjalive te folura • Emertimin • Gjuhen e shkruar • Te kuptuarit e asaj qe flitet
Metoda diagnostikuese ne psikologjine biologjike dhe ne neuropsikologji • Per funksionimin psikomotor perdoret testi Wiener per reagimin. • Mundeson matjen e aftesive reaguese ndaj sinjaleve akustike dhe vizive
Metoda diagnostikuese ne psikologjine biologjike dhe ne neuropsikologji • Personaliteti diagnostikohet nepermjet testeve perkatese per: 1. Te identifikuar tiparet e personalitetit qe ndikohen nga demtime me prejardhje organike 2. Te parandaluar keqinterpretimet e sjelljes se varur nga crregullimi apo demtimi organik
Metodat diagnostikuese ne psikofiziologji • Konsideron ndryshimet trupore si variabla te varur nga parametrat psikologjike (ne kundershtim e psikologjine biologjike) • Psikika e individit eshte shkaku i crregullimeve trupore • Crregullimet somatoforme, psikofiziologjike, crregullime te ankthit, afektive, llojet e skizofrenise
Metodat diagnostikuese ne psikofiziologji • Metodat diagnostike psikofiziologjike kerkojne mjaft koheperdorim te ngushte ne praktiken klinike dhe perdorim te gjere ne kerkimet shkencore • EMG- elektromiografia • EKG- elektrokardiograma • Modeli Dachauer
EMG- elektromiografia • Mat aktivitetin e muskujve me ane elektrodash te vendosura ne siperfaqe te trupit, ku ndodhen muskujt • Psh., pacientet me dhimbje kronike
EKG- elektrokardiograma • Mat aktivitetin elektrik te te gjithe muskujve te zemres • Perdoret ne paciente me crregullime ankthi • Psh., pacientet me crregullime trupore, paciente me panik • EKG verteton qe kemi te bejme me crregullime trupore, ose reagime normale ne gjendje ankthi ekstrem dhe jo probleme zemre
Modeli Dachauer • Mat disfunksionalitetin e reagimit muskulor, qe eshte pergjegjes per simptomatiken ne fjale • Psh., nje pacient me crregullim ankthi, ne gjendje te mire fizike, por me dridhje te pashpjegueshme te muskujve te gjurit
Diagnostikimi dhe nderhyrja • Kur percaktohet menyra e trajtimit • Nderhyrja psikoterapeutike • Diagnostikimi klasik dhe diagnostikimi i sjelljes
Nderhyrja psikoterapeutike • Psikologjia klinike: nderhyrja terapeutike- rehabilitimi-keshillimi • Diagnostikim (ben njohjen me situaten normale/anormale ne baze te manualeve diagnostike)-nderhyrja/trajtimi (percaktohet qellimi i terapise dhe metoda e punes)-ridiagnostikimi («behet prova», pra ritestohet gjendja si dhe behet nje parashikim per te ardhmen)
Diagnostikimi klasik dhe diagnostikimi i sjelljes • Metoda klasike: analizon tiparet baze te personalitetit qe percaktojne sjelljen tone. Sjellja e individit reflekton karakteristika te pergjithshme te personalitetit • Metoda e sotme: nuk merr parasysh tiparet, nuk sheh reagimet e individit si shprehje e personalitetit te tij. Me shume rendesi sjellejve me varesi situacionale, pra kushteve te situatave te ndryshme. (psh., ankthi)
Diagnostikimi klasik dhe diagnostikimi i sjelljes • Sot diagnostikimi ben te mundur identifikimin e problemit, parashikimin e metejshem, metodat e trajtimit qe mund te perdoren, dhe praktikimin e tyre. • Terapia bihejvioriste: diagnostikimi nis me nje pershkrim te problemit dhe rrethanave, kushte ku dhe kur ka lindur. Me pas shihet momenti kur personi e ka perceptuar
Skema bihejvioriste e diagnostikimit Te menduarit Emocionet /ndjenjat Sjellja Trajtimi Diagnostikimi
Shkallet e diagnostikimit • Shkalla konjitive-subjektive: shqyrtohen perjetimet subjektive, problemet emocionale • Shkalla e sjelljes: bejne pjese te gjitha reagimet e nje individi ne te cilat shfaqet dukshem problemi. Vini re sjelljen joverbale • Shkalla fiziologjike: bejne pjese komponentet biologjike, fiziologjike qe shoqerojne crregullimin (ndryshimet e frymemarrjes, frekuenca e zemres, ndryshimet e adrenalines shkaktuar nga situata stresante, terheqja muskulare shkaktuar nga stresi etj.)
Terapia bihejvioriste • Ne cilat kushte u fitua sjellja dhe cilet faktore ndihmuan ne ruajtjen e saj? • Cilat modele specifike te sjelljes kane nevoje per nje ndryshim ne intensitetin, shpeshtesine, kohzgjatjen ose kushtet ne te cilat shfaqen keto modele sjelljeje? • Cilat jane metodat praktike qe duhen perdorur per te arritur ndryshimet e deshiruara tek nje person?
Terapia bihejvioriste • Keto pyetje ndertojne boshtin e ndertimit te situates terapeutike e cila ka nevoje per: 1. Analizen e sjelljes 2. Percaktimin e qellimeve terapeutike 3. Planifikimin e modelit terapeutik
1. Analiza e sjelljes 1.1. Pershkrim i hollesishem i problemit 1.2. Permbledhja dhe pershkrimi i kushteve situacionale te sjelljes 1.3. Kontrolli i deritanishem i problemit dhe shkalla e demtimit (te sjelljes) 1.4. Gjeneza dhe zhvillimi i problemit 1.5. Ngritja e nje modeli hipotetik per kushtet ne te cilat ka lindur problemi 1.6. Atribuimet e pacientit
1.1.Pershkrimi i hollesishem i problemit • Njihemi me problemin fillestar per te kuptuar prejardhjen e saj • Pas problemit fillestar fshihen nje grup kompleks problemesh (me natyre sociale, konjitive, sjellore),te cilat mund te jene latente • Pas diagnostikimit mund t’i dallojme • Duhet qartesuar lloji i problemit, shpeshtesia e shfaqjes dhe intensiteti i perjetimit te problemit
1.2.Permbledhja dhe pershkrimi i kushteve situacionale te sjelljes • Situatat jane perforcueset e sjelljes problematike • Identifikohet situata kur nje sjellje ka lindur, perseritur dhe ruajtur mundeson analizen e problemit mundeson planifikimin e ardhshem terapeutik • Identifikimi mundeson njohejn e fushave konjitive (mendimet) dhe fiziologjike (reagimet trupore)
1.3.Kontrolli aktual i problemit dhe shkalla e demtimit • Grada e demtimit ndikon drejtperdrejt ne planin terapeutik • Eliminim i gabimeve ne trajtim duke u njohur me metodat individuale dhe profesionale qe individi ka perdorur me para • Te fitohet besimi i pacientit dhe te rritet motivacioni i tij • Shkalla e demtimit eshte nxitesja kryesore per planifikimin e nje terapie afatshkurterose afatgjate • Planifikimi lidhet ngushte me llojin e terapise dhe trajtimin e zgjedhur
1.4.Gjeneza dhe zhvillimi terapeutik • Veshtiresia e percaktimit te zanafilles lind nga shkaqet (situatat perforcuese) e tjera qe kane shoqeruar problemin gjate kohes qe nuk eshte perceptuar. Hapat qe duhen kryer: a) Zgjatja ose shtrirja ne kohe e nje problemi na jep informacione rreth kontekstit social ku jeton pacienti (psh.,Pse ka qene e mudur qe pacienti te jetoje deri ne ate moment me problemin? Cilet faktore e kane mbajtur, ruajtur akoma aktiv, te gjalle (moseliminimi) crregullimin?
1.4.Gjeneza dhe zhvillimi terapeutik b) Informacionet rreth zhvillimit te problemit na ndihmojne te identifikojme cilat kane qene devijimet nga norma qe e kane cuar personin ne crregullim Problemi fillestar mund te jete modifikuar nga situatat e ndryshme qe e perforcojne apo shtremberojne gjendjen filestare. (P0P1Pn) T’i komunikohet pacientit qe duhet te rikthehemi tek P0 per te pasur zgjidhje
1.5.Kushtet fiziologjike • Ndryshimet e meparshme dhe ato aktuale mundesojne rikthimin tek P0. ndihmojne ne vendosjen e kushteve ne te cilat do te kryhet terapia/trajtimi.
1.6.Ngritja e modelit hipotetik • Pasi kalojme fazat e meparshme mund te ngreme nje hipoteze te qarte. • Kujdes nga interpretimi i tepruar (rrezikon zbulimin e plote te problemit)