Parent Management Training - Oregonmodellen PMTO

1. Parent Management Training - Oregonmodellen (PMTO) M�lgruppe, teori og forskningsgrunnlag Regionskoordinator Bj�rn R Austeid

2. Parent Management Training - Oregonmodellen (PMTO) Del I: M�lgruppen, barn og unge med atferdsvansker

3. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Barn og unge med atferdsvansker Antisosial atferd og atferdsvansker Kjennetegn ved barn og unge med atferdsvansker Blandingstilstander og tilleggsproblemer Forekomst �rsak og risikofaktorer Utviklingsforl�p og prognose

4. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Antisosial atferd Grovt sett all atferd som gj�r vold p� sosiale regler eller representerer negative handlinger rettet mot andre. Slik atferd inkluderer, lyging, stjeling og sl�ssing.

5. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Atferdsforstyrrelse Vedvarende m�nstre av antisosial atferd koplet med en betydelig svekkelse i alminnelig fungering hjemme og/eller p� skolen. Graden av svekkelse gj�r at andre rundt barnet oppfatter atferden som vanskelig � styre.

6. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Kjennetegn ved alvorlige atferdsforstyrrelser H�yt aggresjonsniv� Manglende aggresjonskontroll Opposisjonell atferd Bryter sosiale normer og regler Vedvarende m�nster av atferdsavvik, varighet utover 6 mnd Hos jenter viser problemene seg ofte i en mer skjult og indirekte form

7. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Blandingstilstander mellom atferdsvansker og andre lidelser ADHD L�revansker Depresjon Angstforstyrrelser Post-traumatisk stressreaksjoner Alkohol- og stoffmisbruk (eldre barn og unge) Suicidalitet ..

8. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Tilleggsproblemer Skoleproblemer svake skoleresultater, spesifikke l�revansker, avkorting av skolegangen, generell mistilpasning Svake relasjoner til andre svake sosiale ferdigheter b�de i forhold til barn og voksne, avvisning fra kamerater Kognitive forstyrrelser svake probleml�sningsferdigheter, attribusjon av fiendtlig hensikt til andre, bitterhet og mistenksomhet

9. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Forekomst av atferdsforstyrrelser I befolkningen Totalt ca 5 % Gutter under 18 �r: 6-16 % Jenter under 18 �r: 2-9% I kliniske utvalg Ca en tredjedel av henvisningene til psykisk helsevern for barn og unge omhandler aggresjon, antisosial atferd og atferdsvansker Kj�nn 3 ganger s� mange gutter som jenter, men m�nsteret er i ferd med � endre seg Geografisk fordeling Hyppigst i urbane str�k

10. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 �rsak og risikofaktorer hos barnet Temperament Biologiske og nevrologiske faktorer Kognitiv funksjon Manglende sosial kompetanse Avvisning fra jevnaldrende Svake skoleprestasjoner Medlem i avvikende kameratgruppe Depresjon og lav selvf�lelse

11. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 �rsak og risikofaktorer hos familien Manglende foreldreinvolvering Mangelfull eller ineffektiv bruk av grensesetting Mangelfullt foreldretilsyn Konflikter mellom foreldre Foreldrenes asosiale tendenser Lav sosio�konomisk status Generelle helseproblemer

12. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 �rsak og risikofaktorer knyttet til kontekstuelle forhold Vanskelige livsbetingelser f.eks. d�rlig boligstandard svak �konomi overbefolkning familiest�rrelse belastet n�rmilj�

13. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Diagnostiske kategorier Opposisjonell forstyrrelse Alvorlig atferdsforstyrrelse Dyssosial personlighetsforstyrrelse

14. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Tidlig og sen debutalder Tidlig debutalder f�r 10 �r liten gruppe hovedsakelig gutter betydelig innslag av andre lidelser og problemer langvarig karriere/d�rlige prognose Sen debutalder etter 10 �r st�rre gruppe jevnere kj�nnsfordeling kortere karriere/bedre prognose

15. Parent Management Training - Oregonmodellen (PMTO) Del II: Sosial interaksjon l�ringsteori, mikrososial analyse og typiske samhandlingsm�nstre

16. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 PMTO er utviklet ved Oregon Social Learning Center (OSLC) i Eugene i Oregon, USA Forskningsarbeidet har p�g�tt siden 1960-tallet Bygger p� forskningsarbeidet og de teoretiske formuleringene til G.Patterson og hans stab M�lgruppen er familier med barn med atferdsvansker Diagnostiserte atferdsforstyrrelser Atferdsvansker som ikke fyller diagnostiske kriterier Behandlingen forholder seg ogs� til ulike tilleggsproblemer Aldersgruppe: ca 4 og opptil ca 12 �r PMTO, opprinnelse og m�lgruppe

17. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Grunnlegger av OSLC; Gerald Patterson, Ph.D.

18. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 To sentrale problemstillinger Hva for�rsaker barns antisosiale atferd? Hva kan gj�res for � hjelpe familier med denne typen problematferd?

19. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Kjennetegn ved Pattersons sosial interaksjon l�ringsteori(Ogden, 1999) Empirisk basert Teori om tilegnelse og vedlikehold av antisosial atferd i familier Fokus p� foreldreferdigheter og samhandling Predikerer senere antisosial atferd Medieringsteori Handlingsteori Trekker inn sosiale og kognitive forhold Antagelse om overl�ring/automatisering

20. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 A Social Interaction Learning Model

21. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Sentrale foreldreferdigheter Grunnleggende Oppmuntring og ros Grensesetting Probleml�sning Tilsyn og oppf�lging Positiv involvering Underst�ttende Identifisering og oppf�lging av atferd � gi beskjeder Emosjonell regulering Kommunikasjon

22. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Samhandlingsm�nstre preget av gjensidig tvang og press(�coercion�) Begrepet �coercive� refererer til at den ene personen i en dyade bruker aversive stimuli betinget av atferden til den andre.

23. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 �Coercion process�-tre skadelige samspillm�nstre Negativ gjengjeldelse Et aversivt utspill fra den ene medf�rer at den andre svarer med �samme mynt� Opptrapping Gjensidige fors�k p� � tvinge den andre til � underordne seg egen vilje, �ker konfliktniv�et Negativ forsterkning Frafall av krav p.g.a. negative motreaksjoner forsterkes ved at de negative reaksjonene opph�rer

24. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7

25. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Et eksempel p� negativ forsterkning

26. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Utvikling av antisosial atferd Trinn 1: �Grunntrening� Samhandlingsm�nstre preget av gjensidig tvang og press Overl�rte og automatiserte handlinger Trinn 2:De sosiale omgivelsene reagerer Reprogrammerer milj�et Skolevansker og avvisning av prososiale jevnaldrende Trinn 3:Avvikende venner og finsliping av antisosiale ferdigheter S�ker likesinnede Avvikstrening Trinn 4: Karriere som antisosial voksen Permanent marginalisering: familie, arbeid og samfunn

27. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Intervensjon virker gjennom endret foreldreatferd

28. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 28 PMT: Hard Core, Soft Edges

29. Parent Management Training � Oregon modellen (PMTO)Teori- og forskningsgrunnlag Del III: Forskning med utgangspunkt i Pattersons modell. Gjennomgang av noen sentrale utvalgte arbeider

30. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 30

31. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 31 Teori: Pattersons sosial interaksjon l�ringsteori Kontekst Foreldre praksis Barns atferd Valide m�leinstrumenter Uttesting av modell ved hjelp av korrelasjonsanalyser/tverrsnittsstudier Eksperimentell manipulering Utpr�ve �gyldige� programmer i praksisfeltet Justere og utvide teorien Intervensjonsforskning: Feedback Prosess

32. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 32 Which brings us to the famous Bank and Patterson multiple method and agent and setting box., which is the primary focus of this presentation As you look at the box, notice agents, settings, and methods. Focus on methods moving from micro in the front to more macro in the back. Which brings us to the famous Bank and Patterson multiple method and agent and setting box., which is the primary focus of this presentation As you look at the box, notice agents, settings, and methods. Focus on methods moving from micro in the front to more macro in the back.

33. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 33

34. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 34

35. Parent Management Training � Oregon modellen (PMTO)Teori- og forskningsgrunnlag Del IV: Forskningsst�tte til behandlingsprogrammet

36. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 36 A Social Interaction Learning Model

37. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 37

38. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 38 Intervensjon virker gjennom endret foreldreatferd

39. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 39 M�L: Anvende den teoribaserte intervensjonen i randomiserte behandlingsprogram. Unders�ke f�lgende sp�rsm�l: Forandres foreldres praksis? Forandres barns atferd? Forklarer endringen i foreldres praksis endringen i barns atferd? Eksperimentell utpr�ving av metoden:

40. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 40 Evaluering av PMTO PMTO er utpr�vd ovenfor: Individuelle familier og enslige fors�rgere m/ barn: med alvorlige atferdsproblemer med begynnende atferdsproblemer i risikosituasjoner i risikomilj� Foreldreveiledningsgrupper Fosterhjem med ekstremt atferdsvanskelige barn

41. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 41 PMTO: dokumentert effekt

42. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 42 Endring i total aversiv atferd for en PMTO-gruppe og en kontrollgruppe 

43. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 43 Endring i total aversiv atferd for to PMTO-grupper

44. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 44 Endring i total aversiv atferd for PMTO-behandlede barn over tid

45. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 45 Endring i total aversiv atferd for en PMTO-gruppe og en annen behandlingsgruppe

46. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 46 Endring i p�talte lovbrudd for to grupper

47. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 47 Utvalg: 238 m�dre skilt i l�pet av de siste 3-24 m�neder, med biologisk s�nn i alderen 6 til 8 �r 153 i eksperiment gruppe 85 i kontrollgruppe Behandling (intervensjon) 14-16 ukentlige m�ter med fastlagte tema 6 til 16 deltakere i hver gruppe Parenting through Change. Forgatch, M. S.

48. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 48 �Tvingende� grensesetting

49. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 49 Positiv foreldreinvolvering

50. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 50 Endring i effektive foreldreinvolvering for to grupper

51. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 51 Barnets samarbeidsnekt / ulydighet

52. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 52 CBCL: Svar fra l�rer

53. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 53 This slide uses data from the Oregon Divorce study. Child outcomes were assessed with teacher ratings from baseline (shortly after parental separation) and 1 year later. This model isn�t perfect�it�s not a mediated model because the effect at one year to child outcomes was not significant. (A common finding in prevention studies.) However the effect on parenting practices was significant as was the indirect path from group through parenting practices to child outcome. This slide uses data from the Oregon Divorce study. Child outcomes were assessed with teacher ratings from baseline (shortly after parental separation) and 1 year later. This model isn�t perfect�it�s not a mediated model because the effect at one year to child outcomes was not significant. (A common finding in prevention studies.) However the effect on parenting practices was significant as was the indirect path from group through parenting practices to child outcome.

54. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 54 Made factor score with the scales from the two sessions. Predicted change in parenting practices observed from laboratory parent child interactions, controlling for baseline levels of parenting. Controlled for child gender and age. Fidelity of implementation significantly predicted change in maternal parenting and stepfather parenting practices from baseline to 12 months. Obviously a small n (20 families, which was 1/3 of the experimental group, so it was a significant proportion). Reran the models with regression, and did them one by one. Findings were the same. Needs replication of course. However suggests that this method of rating fidelity of implementation with 10 minute sampling of intervention sessions has validity. In Norway, we�ll be applying the FIMP, and test the same models�parenting practices collected through observations pre and post intervention. Made factor score with the scales from the two sessions. Predicted change in parenting practices observed from laboratory parent child interactions, controlling for baseline levels of parenting. Controlled for child gender and age. Fidelity of implementation significantly predicted change in maternal parenting and stepfather parenting practices from baseline to 12 months. Obviously a small n (20 families, which was 1/3 of the experimental group, so it was a significant proportion). Reran the models with regression, and did them one by one. Findings were the same. Needs replication of course. However suggests that this method of rating fidelity of implementation with 10 minute sampling of intervention sessions has validity. In Norway, we�ll be applying the FIMP, and test the same models�parenting practices collected through observations pre and post intervention.

55. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 55 Klinisk signifikans vs. statistisk sign. For lite forskning n�r det gjelder: PMTO�s betydning for venne-relasjoner, sosial kompetanse, fritidsaktiviteter, skoleferdigheter, o.l. komorbide tilstander (f.eks. ADHD) varighet utover 1-3 �r Ungdom etniske og kulturelle dilemma Begrensninger for klinisk anvendelse: frafall fra problemfamilier begrenset mulighet for PMTO-oppl�ring konseptuelt �Clash�

56. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 56 Oppsummering: Evaluering av PMTO Betydelig reduksjon i barns antisosiale atferd er dokumentert over perioder p� ett til syv �r Observasjoner i hjemmet viser at foreldrene kan redusere barnets aggressive atferd med 20-60% Behandlingseffekten styrkes av spesifikke trenings-komponenter samt behandlerens oppl�ring og dyktighet De beste evalueringsresultatene for barn i alderen 4-8 �r Sosialt vanskeligstilte familier med begrensede �konomiske og personlige ressurser, foreldre med psykiske lidelser, manglende sosial st�tte og samlivskonflikter har minst utbytte av PMTO

57. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 57 Norsk forskningsaktivitet P�g�ende forskningsprosjekter Behandlingseffektstudien Implementeringsstudien (NIDA-studien) Pilotprosjekt om positiv elevatferd og st�ttende l�ringsmilj� i skolen Evaluering av et PMTO-basert behandlingsfosterhjemsprogram (pilotprosjekt) Atferdsproblemer hos barn - utvikling og tilrettelegging av observasjonsmetodikk Faglig utviklingsarbeid Kurs for fosterforeldre Evaluering av oppl�ringsprogram L�renskogprosjektet (kommuneimplementering)

58. Implementeringen av PMTO i Norge og videref�ringen til kommunene Lokalt samarbeid om barns utvikling og tilpasning. Et samarbeidsprosjekt mellom L�renskog kommune og Atferdssenteret Atferdssenteret � Unirand Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

59. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 59 Atferdssenteret � UnirandNorsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Etablert 2003 som et forsknings- og utviklingssenter og som en del av Unirand, Universitetet i Oslo Senteret finansieres av Barne- og familiedepartementet, L�ringsdirektoratet og Sosial- og Helsedirektoratet Best�r av 2 nasjonale implementeringsteam for barn og unge og en forskergruppe

60. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 60 M�lsetting � utvikle, iverksette og evaluere kunnskapsbaserte: forebyggende tiltak og arbeidsmetoder metoder og handlingsrettede strategier for � avhjelpe alvorlige atferdsproblemer samt situasjoner der disse forekommer

61. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 61 Implementering av PMTO i Norge Fra 1999 til 2003 ble 31 + 84 PMTO terapeuter utdannet og sertifisert i et samarbeid mellom Oregon Social Learning Center, USA og Atferdssenteret i Oslo Terapeutene er virksomme i alle landets fylker og ble i hovedsak rekruttert fra BUP (Psykisk helsevern for barn og unge) og Barnevernstjenesten (i dag Statens barnevern og familievern)

62. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 62 Nasjonalt implementeringsteam for PMTO (NIT) Ved Atferdssenteret er Nasjonalt Implementeringsteam ansvarlig for oppl�ring og veiledning i PMTO best�ende av 11 fagpersoner: Elisabeth Askeland (leder) Anett Apeland - Anne Arnesen Mona Duckert - Terje Christiansen I tillegg er 6 regionskoordinatorer virksomme i de 5 helseregionene Ragnhild Pettersen og Lillan Aaseb�e (�st), Egil Launes (S�r), Roar Solholm (Vest), Edgar J�rgensen (Midt) og Elin Thue Berg (Nord)

63. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 63 Videref�ring i kommunene Endrer fokus fra behandling til forebygging Et nytt kull PMTO oppl�ringskandidater fra 30 kommuner startet v�ren 2004, inkludert 4 fra L�renskog Et pilotprosjekt gjennomf�res i samarbeid med L�renskog kommune for � utvikle en prototyp som senere kan tilpasses andre utvalgte kommuner Prosjektet gjennomf�res i halve kommunen, og evalueres for � f� fram sterke og svake sider, og for � finne forbedringspunkter Evaluering skal belyse hvor virksomme tiltakene er, og hvordan resultatene p�virkes av ut�verne, arbeidsstedet og lokalmilj�et

64. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 64 Prosjektets faglige grunnlag Sosial interaksjons l�ringsteori om hvordan barns atferd og utvikling p�virkes av samhandlingen med foreldre, familie, venner, ansatte i skoler og barnehager Implementeringsteori om hvordan f� tiltak til � virke

65. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 65 Hva kjennetegner evidensbaserte metoder og praksis Forskningsbasert Er veldefinerte og beskrevet i h�ndbok eller som retningslinjer for praksis Systematisk og tilstrekkelig oppl�ring av ut�verne Kvalitetssikring av gjennomf�ringen Gjentatte forskningsbaserte evalueringer

66. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 66

67. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 67

68. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 68 L�renskogprosjektet:Lokalt samarbeid om barns sosiale utvikling og tilpasning M�lsetting: Bidra til � utvikle og styrke et lokalt oppvekstmilj� som fremmer barns kompetanse og st�tter utvikling av positiv og prososial atferd Forebygge utvikling av problematferd p� et tidligst mulig tidspunkt i barns utvikling gjennom kompetansestyrkende og probleml�sende tiltak Etablere en helhetlig tiltakskjede i kommunen med henvisningsmulighet til spesialisttjenestene

69. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 69 Prosjektets m�lgrupper Barn i L�renskog i alderen 3 til 12 �r og deres foreldre (halve kommunen) Personalet i skolene, SFO og barnehagene Ansatte i barne- og ungdomstjenestene PP-tjenesten Barneverntjenesten Helsetjenesten

70. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 70 Prosjektinnhold Etablere tilbud til barn mellom 3 og 12 �r og deres foreldre Generell informasjon basert p� PMTO prinsipper Foreldrer�dgivning Konsultasjon til personalet i skoler, SFO og barnehager Sosial ferdighetstrening Parent Management Training � Oregonmodellen (PMTO)

71. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 71 En informasjonsmodell for alle ansatte i kommunens tjenester for barn, kommunens politikere og foreldrepopulasjonen generelt En PMTO r�dgivningsmodell for ansatte i helsestasjonene og barneverntjenesten: rettet mot foreldre til barn med begynnende atferdsvansker En PMTO konsultasjonsmodell for ansatte i PP-tjenesten: rettet mot personalet i skoler, SFO og barnehager som arbeider med risikoutsatte barn og barn som har utviklet atferdsvansker En sosial ferdighetstreningsmodell for ansatte i skoler, barnehager og barneverntjenesten: rettet mot de risikoutsatte barna Utdanning av 4 kommunale PMTO terapeuter: rettet mot behandling av familier hvor barnet har utviklet atferdsvansker

72. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 72 Forutsetninger for gjennomf�ring av prosjektet Sikre st�tte og deltagelse fra ledere og ansatte i alle ledd Kartlegge kommunens motivasjon og forutsetninger for � delta (readiness) Gjennomf�re ulike oppl�ringsmodeller Evaluere for � beskrive sterke og svake sider ved modellene, samt behovet for tilpasninger og justeringer Evaluere om prosjektet og modellene gjennomf�res i tr�d med sine forutsetninger The implementation at the municipal level requires both training of therapists and counselors, and considerable system work. The local context or settings are invited to participate in developing a local program that includes a number of components that combines prevention with treatment activities. The implementation at the municipal level requires both training of therapists and counselors, and considerable system work. The local context or settings are invited to participate in developing a local program that includes a number of components that combines prevention with treatment activities.

73. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 73 Hvordan overf�re kunnskap fra teori til praksis? Vi har i dag mer kunnskap om effektive metoder enn vi har kunnskap om hvordan vi skal f� dem til � fungere i praksis � m�le hvordan vi lykkes med denne overf�ringen, inneb�rer � kontrollere at modellene gjennomf�res etter den oppsatte planen: Omfang Intensitet Kvalitet Hensikten er � unng� �avdrift� fra eller �utvanning� av modellene

74. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 74 Hva inneb�rer for kommunen at prosjektet er forskningsbasert? N�r en skal drive forskningsbasert modellutvikling i ulike tjenesteomr�der, �ker arbeidsbelastningen og utfordringene for alle involverte Begrunnelsen for at denne ekstra arbeidsbelastningen likevel er viktig, er at vi skal f� ny og bedre kunnskap om hva ved modellene som kan v�re med � forebygge og redusere atferdsvansker hos barn

75. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 75 Hva skal evalueres? Evaluering av motivasjon og forutsetninger (readiness) og andre relevante organisasjonskjennetegn i kommunens barne- og ungdomstjenester L�rervurderinger av elevenes atferd ved oppstart av prosjektet, samt p� et senere tidspunkt Evaluering av endret atferd hos de barna hvor det er blitt gitt et r�dgivnings- og/eller konsultasjonstilbud, og/eller PMTO-behandling Evaluering av prosjektgjennomf�ringen Evaluering av informasjonsarbeidet Brukerevaluering fra foreldre til barn som f�r ulike tilbud Brukerevaluering fra ansatte i kommunen som gjennomg�r de ulike oppl�ringsmodellene

76. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 76 Forhold som kan p�virke gjennomf�ringen Lokalmilj�ets problembevissthet, Hvor aktuelle og akutte atferdsproblemene oppleves � v�re Kvaliteten p� samarbeidsrelasjonene i kommunen Tverretatlig samarbeid, normer og nettverk Oppfatning av kollektiv kompetanse (�dette skal vi f� til�) Villighet til � dra lasset sammen i felles retning St�tte til prosjektet p� lederniv� og grunnplan Prosjektinnholdets kvalitet og relevans Hvor effektive modellene er i forhold til n�v�rende praksis Hvor godt de passer inn i forhold til det eksisterende tjenestetilbudet og behov, Hvor krevende oppl�ringen og gjennomf�ringen er i forhold til forventet resultat

77. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 77 Hovedutfordringer Er modellene egnet for � oppn� m�let? Kvalitetssikring: � innf�re de ulike oppl�ringene uten brudd p� modellenes forutsetninger, samtidig som at de tilpasses lokale forhold Evaluering for � forbedre modellenes effektivitet og kvalitet gjennom � analysere sterke og svake sider.