1 / 32

FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK

FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK. Eleven skal kunne gjøre greie for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk. Hva tenker du når du hører ordet norrønt?. Norrønt er språket som ble brukt i norden ca. 700 til 1350.

kaili
Download Presentation

FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK Eleven skal kunne gjøre greie for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk

  2. Hva tenker du når du hører ordet norrønt?

  3. Norrønt er språket som ble brukt i norden ca. 700 til 1350. • den germanske grenen på indoeuropeisk språktre. Moderne norsk har mange spor etter det norrøne språket. • forskjell mellom norrønt og moderne norsk. • hvordan har språket utviklet seg til å bli det det er i dag?

  4. Norsk kultureksport Black metal og deathmetal Norrøn mytologi https://www.youtube.com/watch?v=eAmMcBQavKE(Dimmuborgir – sted på Island) Burzum – ”BalferdBaldrs”

  5. Jo lenger tilbake i tid vi går – jo likere blir språkene. 1000 år siden – islandsk, færøysk og norsk var ett og samme språk = norrønt (frem til 1350) Urnordisk Urgermansk Indoeuropeisk

  6. Språk i Norden

  7. De nordiske språkene – historisk forklaring

  8. De nordiske språkene – innbyrdes forståelighet

  9. Utviklingen av norsk språk • Urnordisk: 200-500 • Synkopetid: 500-700 (mange ord forkortes) • Norrønt: 700-1350 • Mellomnorsk: 1350-1550 • Dansk periode : 1550-1814 • Gammelnorsk = språket som ble snakket i Norge i vikingtiden. • Norrønt = et fellesord for gammelnorsk og språket som ble snakket på Færøyene og på Island (nordmenn som bosatte seg her).

  10. Fra urnordisk til norrønt • Synkope: Ordene ble kortere, fikk færre stavelser, mange vokaler falt bort • Omlyd: Vokaler påvirket hverandre og endret seg, gastir ble til gestr (og så til gjest)

  11. Eksempel på synkope og omlyd

  12. Norrøn litteratur • Kongesagaene: Heimskringla av Snorre Sturlason (1178-1241) • Ættesagaene/ islendingesagaene • Eddadiktene: Den eldre Edda Den yngre Edda (Snorre)

  13. Den eldre Edda • Dikt som omhandler norrøne guder og helter • Voluspå (spådomsdikt om verdens skjebne) • Hávamál (skikk og bruk) • Om guden Tor (f. eks Trymskvida) • http://ndla.no/nb/node/56775

  14. Den yngre Edda • Skrevet ned av Snorre Sturlason (1178-1241) • = en lærebok i skaldediktning og historier fra norrøn mytologi • Snorre skrev også Heimskringla (kongesagaer og islandske ættesagaer

  15. Ny tro, nytt skriftsystem • 900-1000 e.Kr: Norge samles til ett rike • Ny felles religion: Kristendommen • Latinsk alfabet innført • Ca. 1150: De første håndskriftene

  16. Viktige forskjeller mellom norrønt og moderne norsk • Alfabetet, lyder og uttale. • Substantiv og pronomen bøyes i kasus. • Preposisjoner kunne bestemme kasus. • Verb bøyes i person og tall. • Setningsleddene kunne plasseres friere, fordi kasus viser setningsleddenes rolle i setningen.

  17. Alfabet og lyder • Áá = uttales som i engelsk law lá • Ðð = stemt th som i engelsk that maðr • Éé = lang e-lyd lét • Íí = lang i-lyd Kristín • Oo = o (uttales som å) Orm • Óó = uttales som en slags lang å-lyd bóndi • ǫ «o med kvist» som en å-lyd kǫllum • Rr = uttales med kraftig rulle-r Rúnar • Uu = u konu • Úú = uttales som en o-lyd út • Yy = uttales som y myndi (ville) • Ýý = uttales som lang y ýsa (hyse) • Þþ = uttales som ustemt th i thing þak

  18. Norrøne lyder • Bokstaven f uttales som v inni og på slutten av et ord: - hafa - haf • Bokstaven f uttales som f i starten av et ord: - fara - fra • Lydene kj- og sj- fantes ikke. • Kinn og ski ble uttalt uten j-lyd • Tjukk l og skarre-r fantes ikke.

  19. Kasus Norsk: Fast leddstilling En mann ser en konge. En konge ser en mann. Verbal = verbet Subjekt = den som utfører handlingen Direkte objekt = den handlingen går utover Indirekte objekt = den som mottar noe

  20. På norsk bruker vi kasus når vi bøyer pronomen:Jeg ga den til deg. Hun ga den til meg.

  21. Norrønt har kasus Norrønt: Friere leddstilling pga. kasus. Kasus forteller om substantivet er subjekt eller objekt. • Maðr ser konung. • Konung ser maðr. Begge disse setningene betyr at en mann ser en konge fordi kasus bestemmer setningsleddenesoppgave, altså hvem som er subjekt og hvem som er objekt. Endelsen på ordet forteller oss om hvilket kasus det er.

  22. Þór ok Miðgarðsormrinn

  23. SETNINGEN MÅ ANALYSERES! Hvem er subjekt? Hva er direkte objekt? Hva er indirekte objekt? Hva uttrykker eiendomsforhold? Hvordan finne ut hvilket kasus?

  24. BØYNINGSSKJEMA FOR KASUS

  25. Også personnavn bøyes i kasus! Ólafr gaf Haraldi hest. Haraldi gaf Ólafr hest. • Altså – i begge tilfellene er det Olav som gir Harald en hest! • Olafr – er subjekt (den som utfører handlingen) og står i nominativ. • Haraldi – er indirekte objekt (den som mottar noe) og står i dativ.

  26. Hva må vi gjøre med substantivene for å uttrykke at Harald skal gi Olaf en hest?

  27. Preposisjoner kan ”styre” kasus Substantivet etter en preposisjon må stå i en kasus Preposisjonen bestemmer kasus Akkusativ: um (om), við (ved) Ólafr vakti um náttina (Olav våket om natta) Dativ: af, á (på), i Han bjó á Býnesí (Han bodde på Bynes) Preposisjoner og kasus

  28. Rester i moderne norsk: til fjells, av gårde, (ta noen) av dage Vikinger i Normandie - normannere Kasus i moderne norsk

  29. Verb

More Related