Hva er farlig gods

1. Hva er farlig gods • Eksplosjonsfarlige • Brannfarlige • Giftige • Etsende • Radioaktive • Stoffer med sammensatte farer

2. De vanligste ulykkene • Brannfarlig væske 73% • Gasser 13% • Etsende stoffer 9% • Giftige stoffer 3% • Eksplosiver2%

3. Gjeldene forskrifter • Båt : IMDG Sjøfartsdirektoratet • Fly : ICAO Luftfartsverket • Jernbane: RID DBE • Vegtrans.: ADR DBE

4. Transportuhellskort • Kortet gir informasjon om: • Farer som knytter seg til stoffet • Nødvendige sikkerhetstiltak for å avverge/begrense faren • Forholdsregler ved uhell • Miljømessige problemer ved lekkasje • Forholdsregler ved brann • Forholdsregler ved personskade

5. DefinisjonerTekniske /fysiske /kjemiske egenskaper • Utseende • Et stoffs farge og form/aggregatfase • Lukt • Beskrives med sammenlignbare kjente lukter, eller som stikkende, søt, aromatisk eller ubehagelig • Aggregattilstand • Om et stoff er i fast, flytende eller i gassform • Flammepunkt • Den laveste temperatur som en væske gir fra seg nok gass til å antenne, med en ytre tennkilde, for så å slukne • Eksplosjonsområde • Konsentrasjonsgrense for brennbare gasser i luft (øvre-nedre) mellom hvilke blandingen kan antennes

6. DefinisjonerTekniske / fysiske / kjemiske egenskaper • A, B, C-væske • A-Væske Flammepunkt under 23  C • B-Væske mellom 23-55  C • C-Væske over 55  C • Tenntemperatur • Laveste temperatur en oppvarmet overflate får et stoff til å brenne uten gnist eller åpen flamme • Smeltepunkt • Den temperatur der et stoff går fra fast til flytende form • Kokepunkt • Den temperatur der et stoff går over i gassform, og gassen har et trykk på 1 atmosfære • Damptrykk • Det trykk som oppstår når væske er i likevekt med sin egen damp. Ulik ved forskjellig temp. og stoff.

7. DefinisjonerTekniske /fysiske /kjemiske egenskaper • Kritisk temperatur • Den temperatur som en gass ikke lenger kan kondenseres til væske uansett trykk • Løselighet • Den maksimale mengden av et stoff som kan løses opp i et løsningsmiddel. Oftest vann. • Fordampningsevne • Betegner stoffets evne til å gå over i damp. • Tetthet • Stoffets masse pr. volumenhet • Viskositet • Mål for flyteevne/seighet. Tykk-tynn væske. Høyere tall, tykkere væske. Vann 1cSt

8. DefinisjonerTekniske/fysiske /kjemiske egenskaper • Administrativ norm • Høyeste gjennomsnittsverdi man kan bli utsatt for hver arbeidsdag gjennom en yrkeskarriere. • YL - Gruppe • Yrkeshygienisk luftbehov. 5 klasser hvor 5 er høyest. På klasse 3-5 skal det oppgis hvor mye m3 luft pr. l stoff.

9. Gruppeinndeling av stoffer • «Innsatsmessig» inndeling av gasser • «Medisinsk» inndeling av gasser • «Utslippsmessig» inndeling av stoffer

10. «Innsatsmessig» inndeling av gasser • Brennbare • Giftige • Kombinert brennbare /giftige • Inerte / ikke-reaktive (ikke-brennbar, ikke-giftig, ikke-etsende etc)

11. «Medisinsk» inndeling av gasser • Bedøvende • Uten ettervirkning • Med ettervirkning • Kvelende • Fysikalsk kvelende (i veien for O2) • Kjemisk kvelende (tar plassen til O2 i blodet) • Giftige • Kjemisk kvelende • Giftig etsende

12. ”Utslippsmessig” inndeling av stoffer • Gasser som er lettere enn luft • Gasser som er tyngre enn luft • Reaktive kjemikalier og kjemikalier som lett binder seg til andre stoffer som gir utslipp til luft • Væsker som som gir utslipp til luft • Kjemikalier som flyter på vann • Kjemikalier som synker i vann • Faste stoffer på land • Væsker på land • Reaktive stoffer på land

13. Målemetoder • Målinger for identifikasjon • Analyserør • Karbonmomoksidmåler • pH-papir • Måling for konsentrasjon • Eksplosivmeter • Oksygenmåler

14. Verneutstyr ved gassutslipp • Personlig utstyr for innsats- mannskaper på utslippstedet • Fullstendig åndedrettsbeskyttelse • Tilstrekkelig vern mot gass på hud • Beskyttelse mot kulde • Beskyttelse mot plutselig varmeutvikling • Personlig utstyr for innsats- mannskaper i evakueringskjeden • Tilstrekkelig beskyttelse for åndedrettet • Tilstrekkelig beskyttelse mot gass på hud

15. Arbeid på skadestedet OObservere/orientere B Bedømme B Beslutte O Ordre

16. Orientere og bedømme på skadestedet • Identifikasjon av stoffet • Spesielle farer ved stoffet • Giftighet, eksplosjonsrisiko etc. • Hvordan strømmer stoffet ut? (gass-/væskefasen) • Hvor kan stoffet spres? • Vindretning, -styrke, grøfter, diker, luft, vann, jord. • Adkomstveier • Evakuering / varsling til nabobebyggelse

17. Beslutning og ordregiving på skadestedet • Bestem avsperringer. • Bestem nødvendig verneutstyr. • Redd liv. • Sanér tilskadekomne. • Begrens /stans utstrømning. • Foreta oppsamling av utstrømmet stoff. • Om mulig foreta sanering av grunnen.

18. Etter innsats på skadestedet • Rengjør benyttet utstyr • Rengjør / rens personlig utstyr • Rengjør rensestasjon og personell

19. Organisering av skadestedet ved kjemiske ulykker • Fareområdet • Avsperringer • Kommandoplass (Skadestedsleder-KO) • Oppdeling av skadestedet • Samband • Samleplass for skadde • Luftdepot • Saneringsplass • Slokkeberedskap • Transport av utlekket masse • Prøvetaking • Parkeringsplass • Vakthold

20. Operativ innsats • Dagens situasjon • Temperatur • Vindforhold (retning, hastighet) • Nedbør • Stoffidentifikasjon • Hvilket stoff • Fast stoff - væske - gass • Farer ved stoffet • Giftighet - brannfare - radioaktivitet- eksplosjonsrisiko - aggressivitet. • Utstrømning hvor - hvordan • Dagens situasjon - terreng, jord, luft, vann • Er mennesker i fare • Nabobebyggelse ( varsling, evakuering) • Bestem verneutstyr

21. Gasser som er lettere enn luft • Få stoffer, ett er ammoniakk. • Er eksplosjonsfaren for stor til å sette inn innsats? • Kan gassen løses med tåkestråle? • Kan beholder kjølen med vann? • Kan gassen rekondenseres? • Kan skum med høyt skumtall redusere utslippsintensiteten? • Vurdèr gass-spredning. • Vurdèr nøytralisering.

22. Gasser som er tyngre enn luft • Er eksplosjonsfaren for stor til å sette i gang innsats? • Kan gassen løses (eller «slås ned» med tåkestråle? • Kan beholder kjøles ned med vann? • Kan gassen rekondenseres? • Vurdèr sanering av kloakkrør og lavtliggende område.

23. Kondenserbare gasser • Gasser som man gjennom komprimering eller kjøling får til å gå over til væske. Eks. komprimerbare gasser: • Klor, svoveldioksid, ammoniakk. • Eks. gasser som man får til å gå over til væske ved kjøling • Oksygen, nitrogen, ammoniakk, argon, metan

24. Egenbeskyttelse ved påvirkning av NH3, SO2, Cl2 • Knip øynene igjen • Pust gjennom et vått tøystykke • Bruk helmaske med henholdsvis K-, E- og B-filter (sikker beskyttelse ved min 20% O2 og max 1% gass) • Luftapparat er sikker åndedrettsbeskyttelse • Dersom det er fare for å komme i kontakt med flytende gass (aerosol) kan denne ha en temperatur helt ned til -74  C (for ammoniakk) • OBS! Gummi tåler ikke temp. under - 42  C

25. Nitrøse gasser - NOx • Fellesbetegnelse på ulike nitrogen/ oksygen-forbindelser, dvs. NO2 og NO • Nitrøse gasser er i seg selv ikke brennbare, men avgir oksygen. • Spalting av AN (ammoniumnitrat)-holdig gjødsel fører til store mengder nitrøse gasser. • Følgende kriterier øker faren for spalting: • Høy temp. kombinert med lang oppholdstid og lav pH. • Nitrøse gasser reagerer heftig i kontakt med ammoniakk • Nitrøse gasser kan være kreftfremkallende og det er fare for lungeødem.

26. Bedøvende gasser uten ettervirkning • Butan - Propan - Acetylen - Aceton • Alle gir følelse av «Beruselse» • Normalt ingen ettervirkning

27. Kvelende gasser Bevisstløshet inntrer nesten momentant og uten forvarsel.

28. Giftige etsende gasser Ammoniakk, svoveldioksyd, Klor og nitrøse gasser • Alle fremkaller kjemisk lungebetennelse • Alle etser på lungeveggene og alveolene (de minste lungeblærene) • Lungene væskefylles • Oksygenopptaket hindres • Symptomene kan opptre inntil 48t. etter eksponering