200 likes | 396 Views
Reidar Hofsøy Sosionom/familieterapeut Familievernkontoret i Tromsø Presentasjonen bygger på erfaringer fra prosjekt 2004-07 i samarbeid med ATV samtaler med barn i prosjektperioden og senere. Hva vet vi om barn som er vitner til vold?. Forekomst. Familievold: 80.000
E N D
Reidar Hofsøy • Sosionom/familieterapeut • Familievernkontoret i Tromsø • Presentasjonen bygger på • erfaringer fra prosjekt 2004-07 i samarbeid med ATV • samtaler med barn i prosjektperioden og senere
Forekomst Familievold: 80.000 kvinner i alderen 20-54 år har opplevd grov vold i samboerforhold eller ekteskap. Kilde: NIBR Hvis vi regner 1,7 barn pr. kvinne vil dette tilsvare 100.000 barn
FNs barnekonvensjon • Vold mot barn, enten direkte eller indirekte representerer grunnleggende brudd på barns rettigheter. • FNs konvensjon for barns rettigheter slår fast atbarn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse for fullstendig og harmonisk utvikling av hans eller hennes personlighet. • FNs barnekonvensjon er inkorporert i norsk lov og trådte i kraft 1. oktober 2003.
Tilskuer Griper inn mellom mor og far Blir involvert av mor eller far Henter hjelp – blir involvert av andre Beskytter søsken Direkte til stede(øyenvitner)
Til stede gjennom å høre volden • Aggressive ord • skrikene – gråt/redsel • Fantasiene • angsten – uttryggheten – avmakten
Tilstede gjennom å oppleve følgene av volden • De fysiske, psykiske og materielle skadene • Foreldres omsorgsevne • En oppvekst i uttrygghet – kronisk stress • Tilpasse atferd til vold – overlevelse, ansvar Den skjulte virkelighet – et kulturelt tabu
Vitne til vold: Konsekvenser for barna • Et nettverk av ulike former for konsekvenser • Kjønnforskjeller generelt og store individuelle forskjeller • 45 – 55% av barna klarer seg til tross for negative erfaringer • De minste barna blir sterkest rammet - tilknytning • Der erfaringene er fragmenterte og isolert fra en sammenheng i barnets verden – er skadene størst
Vitne til vold: Konsekvenser for barna KROPP: • Uro – sterkt stress aktivert • Motoriske problemer • Taleproblemer – ulike former • Søvnløshet • Spiseproblemer • Magesår • Hjernen påvirket – sterkt overlevelsesaktivert
Vitne til vold: Konsekvenser for barna FØLELSER OG TANKER: • Modning • Forvirring, kaos avmakt • Sinne, aggresjon • Angst, frykt, depresjon, lav selvfølelse, selvforakt, skyldfølelse, tristhet, skyhet, selvmordstanker • Sorg, svik og mistillit • Separasjonsangst • Tvangstanker • PTSD: påtrengende minner, unngåelse, uro, dissosiasjon
Vitne til vold: Konsekvenser for barna SOSIALE PROBLEMER: • Konflikter i barnehage og vennemiljø, ulydighet, ramponering • Skoleproblemer,- konflikter med medelever og lærere, faglige vansker, fravær, skolevegring m.m. • Tilbaketrekning fra sosiale sammenhenger • Konsentrasjon og oppmerksomhetsproblemer • Manglende sosiale ferdigheter i lek og samspill • Relasjonsproblemer • Rus og kriminalitet • Aggresjon- og voldsproblemer
Vitne til vold - ResiliensfaktorerHva gjør at mange klarer seg bra? • Estimat: 45 – 55% av barn som er vitne til vold i familien klarer seg relativt bra,- som barn flest • Voldens omfang, alvorlighetsgrad, varighet, og barnets alder varierer sterkt • Sentrale faktorer: • Volden er satt ord på – bryte tabu og hemmeligholdelse • At ansvaret for volden er plassert • Det har vært noen i barnets miljø som har sett barnet – og hørt på de tanker og følelser som barnet uttrykker – og gitt omtanke og kjærlighet • Foreldrekompetanse tross vold • Barnets alder: størst skade på de minste barna
Vold i barns liv: Hva sier barna? • ”Æ er så redd for hva som skjer med ho mamma” • ”Æ tar med lillebroren min inn på hannes rom og så ser vi film med lyden på fullt” • ”Når dem krangler ber æ dem om å slutte” • ”Ho mamma får ikke lov til å gå ut” • ”Æ kan ikkje ha venna på besøk” • ”Det var blod på veggen” • ”Han pappa slo hull i døra”
Barn eksponert for vold:Fellestrekk for alle hjelpetilnærminger: • Øke trygghet og stabilitet – plassere ansvar for volden • Bryte taushet og hemmeligholdelse • Bidra med informasjon – og formidle at barnet ikke er alene • Møte ansvarstema • Møte aggresjonstema • Identifisere følelser og tanker • Identifisere og fremme ressurser • Lære om voldens syklus- og familiedynamikk • Symptom redusering • Møte separasjonstemaet
Alltid: • Samarbeide med barneverntjenesten!
Hvem er barnevernet? • Meldingsbarnevernet: • Alle (offentlige instanser og privatpersoner) • Tiltaksbarnevernet: • Den kommunale barneverntjenesten
§ 6-4 innhenting av opplysninger, 2 ledd: Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former foralvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker jfr § 4- 24. Dette gjelder også private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Etter pålegg fra de organer som er ansvarlig for gjennomføring av loven. Plikter offentlige myndigheter å gi slike opplysninger.
Når inntrer opplysningsplikten • Når det er grunn til å troat et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt
Hvordan hjelpe barna? • Ta vekk skylappene – tenke to tanker samtidig • Bli kjent med arbeidsstedets rutiner for håndtering av familievold • Registrere det du blir oppmerksom på • Drøfte med kollega/leder • Være meldingsbarnevern! • Bli kjent med tiltaksbarnevernet!