Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen

1. Skum - ikke bare til væskebranner Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Steinar Jøransen, Oslo brann- og redningsetat

2. Er skumslokking fortsatt brannvesenets stebarn? Ja vil nok flere mene. Jeg vil bygge videre på tidligere artikler i "Brannmannen" om skum og belyse hvilke muligheter vi har ved bruk av skumvæskekonsentrater på de ulike skadesteder. Greie bygningskonstruksjoner som en leilighet, en enebolig, eller et enkelt lager slokkes vanligvis enklest med tradisjonell røykdykkerinnsats og ved å bruke slokkespiker, overtrykksventilasjon etc.

3. Straks bygningskonstruksjonene er mer uoversiktlige med nedforete tak, kaldtak, krypkjellere o.l, eller når slokkeinnsatsen medfører stor risiko eller er ekstremt arbeidskrevende for røykdykkerne, skal en innsats med skumvæske vurderes. Likeledes når man føler at brannen hele tiden reantenner og vannet "preller" av. Vi deler dette inn i to begreper, bruk av ekspanderende skum og bruk av ikke- ekspanderende skum. Ekspanderende skum er det tradisjonelle skummet hvor vi tilfører luft ved hjelp av ulike skumrør og aggregater inn i blandingen av vann og skumvæske.

5. Ekspanderende skum er det tradisjonelle skummet hvor vi tilfører luft ved hjelp av ulike skumrør og aggregater inn i blandingen av vann og skumvæske. Ved bruk av vanlige strålerør, slokkespiker m.m. blir ikke blandingen tilført nevneverdig med luft og vi sier da at vi slokker med et ikke- ekspanderende skum eller en premiks. For å få luftboblene til å bli i vannet tilsettes ulike skumvæsker. Skumvæsken senker vannets overflatespenning som stabiliserer skumboblene. Når vi ikke tilfører luft til blandingen, blir selvfølgelig vannets overflatespenning også redusert.

6. Dette er til stor nytte under slokking fordi vannet blir mer "flyktig" og det trenger dypere og raskere ned i det brennende materialet. Vi senker temperaturen på en mer effektiv måte. Ulike skumvæskekvaliteter bryter vannets overflatespenning i ulik grad, men dette skal vi ikke berøre denne gang. Brannvesen trenger og bør ha tilgang til to typer skumvæsker på grunn av pris og egenskaper til skumvæsker. Et filmdannende og et alkoholresistent skumkonsentrat (protein eller syntetisk) er liksom "Mercedes" i dette selskapet, men dyrt ( kr. 25- 30 pr. liter) og det egner seg dårlig for lettskumfremstilling.

7. Et detergent (protein eller syntetisk) skumvæske er et billigere alternativ (kr. 8- 10 pr. liter). Dette produserer også et større skumtall ved samme dosering og er ypperlig til fremstilling av lettskum. Det finnes i tillegg på markedet ulike tilsetningsstoffer til slokkevannet.

8. Slokking med ekspanderende skum Lettskum med skumtall over 200, vanligvis på ca. 800- 1000, er ypperlig til romsfyllinger av store volumer. Dette til dels for å hindre brannspredning i nærliggende lokaler, men selvfølgelig også for å slokke en brann hvor tilgjengeligheten er vanskelig eller risikoen ved røykdykking er for stor. Mistanke om en sviktende bærende konstruksjon eller åpne sjakter er mer enn nok til at taktikken må forandres. Lettskumaggregatet plasseres på tilluftssiden i et så rent miljø som mulig.

9. Bakventilasjon med tilnærmelsesvis like stor åpning er påkrevet. Man må ha "is i magen" og ikke være utålmodig i starten fordi mye av skummet vil brytes ned av varmepåvirkningen og det dårlige miljøet som branngassene skaper. I de senere år har skumvæskene blitt bedre med hensyn til den forurensede luften som en brann skaper. Reelle branner har vist at lettskum er en suksess hvor til og med glødebranner var slokket etter innsatsen. En håndregel som er grei å huske i denne sammenheng, er at skumtallet angir høyden på skumtallet i cm.

10. Det må også nevnes at på skadesteder med risiko for vannskader eller der hvor vannets tyngde kan utgjøre en trussel, skal slokking med ekspanderende skum vurderes. Et lettskumaggregat trenger små ressurser med tanke på skumvæske og vann. De vanligste aggregatene produserer et skumtall på 1000 og har en vannføring på 200 min/liter og en inndosering på ca. 1,5 %. Det vil si at det produseres 200 m3 skum i minuttet med et forbruk på kun 3 liter skumvæske.

11. Mellomskum har en viss kastelengde i motsetning til lettskum fordi det inneholder mer vann og derfor er tyngre. Skumrør med kapasitet over 200 min/liter er uhåndterlige og upraktiske ved arbeid på tak, i en krypkjeller, kulvert eller lignende Med dagens modifiserte mellomblandere, S- mixere og annet doseringsutstyr, kan vi løfte blandingen av vann og skumvæske direkte opp på tak. Ta hull i taket, skjær branngater og produser skum fra kurv på stigen eller fra mannskaper plassert på taket. På et kaldt tak skal mellomskummet benyttes for å forsterke allerede eksisterende brannskiller som kan være av ymse kvaliteter.

12. Benytt også skum for å begrense spredning i en branncelle. Her må man være oppmerksom på trekk i kaldtaket og "ta godt i" før man starter det tidkrevende arbeidet med hulltaking. Inndosering skal være 3 %. Et tips for å spare penger under øvelse er på forhånd å blande ut skumvæsken i forholdet 1 til 3 med vann. Det er vanskelig å se forskjell på skummet så lenge utstyret er rent og i orden, men slokkeeffekten er jo dårligere.

13. Slokking med ikke- ekspanderende skum (premix). Her holder det med en innblanding på ½ til 1 % for å få ønsket effekt. Har man ikke utstyr til dette (kun utstyr til 3 og 6 %) kan man kjøre en sløyfe fra mellomblanderen, som stilles på 3 %, og tilbake til pumpen, og øke vannføringen på strålerørene til det tredobbelte av hva mellomblanderen gir i vannføring. Vi har nå en innblanding på 1 %. Dette gir en suveren effekt på branner i materialer hvor vannet "preller" av, eksempelvis oppstablet trevirke (spesielt impregnerte materialer), trefiberplater og papirballer.

14. Ved bruk av slokkespiker og premix gir også dette gode resultater ved slokking i utforinger og andre steder som er vanskelig tilgjengelige. Det er fascinerende å se slokkeeffekten under en tradisjonell røykdykkerinnsats, men et par forhold må nevnes i denne forbindelse. Røykdykkeren må kjenne sitt strålerør, foreta en temperaturkontroll og være forsiktig med vannforbruket. Slokkevann eller vanndamp bør ikke komme inn i vernetøyet fordi premixen i vannet bryter ned impregneringen i tøyet og vanndamp vil trenge igjennom og kan forårsake brannskader.

15. Denne artikkelen kan også lese på Tidsskriftet Brannmannens hjemmeside www.brannmannen.no SLUTT