”Klima og skogpolitikk” Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

1. ”Klima og skogpolitikk”Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk KlimaskogkonferanseRørvik 9. april 2010

3. FN’s klimapanels 4. hovedrapport: • “I det lange løp så vil bærekraftig skogbruk som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi gi størst klimaeffekt.” • St. meld. 39 ”Klimautfordringene- landbruket en del av løsningen” og Klima og forurensningsdirektoratets rapport Klimakur 2020 bekrefter at dette også gjelder for norsk skog.

4. Hva skjedde innenfor skog under klimaforhandlingene i København? • Ingen enighet om forhandlingstekstene i FN systemet • Ingen juridisk bindende avtale • Nær 30 toppledere påvirket utfallet av konferansen • ”Copenhagen Accord” • 2 gradersmålet anerkjennes, men forpliktelser for å nå dette målet mangler • Klare formuleringer om skogtiltak i u-land • Det foreligger tekstutkast i klimaforhandlingene som vil føre til at skog i i-land også kommer inn med full tyngde

5. Skogen er viktig for klimaet, men klimaet er også viktig for skogen……

6. Hva er farlige klimaendringer? Over 2-3 °C er det uakseptabel høy risiko for: • Redusert matproduksjon og tilgang på vann • Storskala endringer i artsmangfold og økologiske systemer • Betydelig økning i ekstreme værsituasjoner • Nedsmelting av de store iskappene som fører til skadelig stigning i havnivået • Utløsning av raske irreversible klimaendringer Kilde: Cicero

7. Norske klimamål • Norge skal være en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale – den globale temperaturøkningen skal ikke overstige 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå. • Vi skal overoppfylle vår utslippsforpliktelse etter Kyoto-protokollen med 10 prosentpoeng (2013) • Klimaforliket innebærer at Norge skal være karbonnøytralt senest i 2030 • Mål om 30 % reduksjon i utslippene i 2020 – to tredjedeler skal tas nasjonalt – dvs. 15-17 mill. tonn CO2-ekv. når skog er inkludert • 1,0-1,5 mill. tonn CO2-ekv. i primærnæring og avfallssektor innen 2020 (SFT’s tiltaksanalyse 2007)

9. Klimagassene og landbruket Landbrukets andel av norske utslipp Millioner tonn CO2-ekvivalenter (2007)

11. Hovedpunkter i meldingen • Vi må øke vår egen matproduksjon og ta godt vare på naturgrunnlaget som landbruket forvalter • Vi skal begrense klimagassutslippene fra jordbruket • Vi kan – og må - øke karbonopptaket i skog og jordsmonn • Vi må i større grad bruke trevirke og bioenergi • Vi må tilpasse landbruket til et endret klima • Vi må styrke landbruksrelatert klimaforskning

12. På skogområdet vil regjeringen: • Være pådriver for en helhetlig tilnærming til skog i klimaforhandlingene • Arbeide for et bærekraftig skogbruk; også som element i norsk bistandspolitikk (REDD) • Forsterke den skogpolitiske virkemiddelbruken mot bærekraftig forvaltning og tiltak som bidrar til økte klimagevinster

13. På skogområdet vil regjeringen: • Øke bruken av tre og bioenergi i samfunnet • Prioritere tiltak med positiv klimaeffekt og positiv eller akseptabel effekt for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier • Styrke miljøhensynene i skogbruket slik at uttaket av biomasse fra skog kan økes samtidig som vi ivaretar det biologiske mangfoldet

14. Klimakur 2020 • Underlag for ny Stortingsmelding om klimapolitikken i 2011 • Klimakur 2020 bekrefter og viderefører tiltakene i St.meld. 39 • Klimakur 2020 bretter ut mulighetsrommet og synliggjør effekter av sterkere dosering av de samme skogtiltak som er beskrevet i St.meld. 39 (klimaskoger, inntil 5 mill daa) • Noen nye tiltak konkretiseres på jordbrukssiden (biokull)

15. Stort potensial i skogreisningog klimaskoger! • St. meld 39 synliggjør effekter av skogreisning på 1 mill. da i løpet av 20 år • Klimaeffekt på 2,2 mill. tonn CO2 årlig etter 50 år • Klimakur 2020 • 5 mill. da i løpet av 50 år. Klimaeffekt på 8 mill. tonn CO2 årlig om 70 år • Kystskogbruket; 5 mill. da i løpet av en periode på 50 år. • Klimaeffekt opp mot 10 mill. tonn CO2 årlig

16. Skogreising omfattes av flere lover og forskrifter; Skogbruksloven Bærekraftforskriften Plan og bygningsloven (PBL) Forskrift om konsekvensutredninger Skogreising og treslagsskifte som omfatter samlet overflate på mer enn 500 dekar. MD har innsigelsesmyndighet Naturmangfoldloven Avventer forskrift (omfatter bl.a. utenlandske treslag) Levende skog standard

17. St.meld. 39 i forhold til norsk klimapolitikk • ”Vurdering av klimapolitikken” ny St.meld. i 2011 • ”Klimakur” viderefører og doserer tiltak fra St.meld. nr. 39 • Klima- og forurensningsdirektoratets ”Klimakur 2020” danner grunnlag for regjeringens utforming av nasjonal klimapolitikk i ny St.meld. i 2011 (MD) • Jobbe for at så mye som mulig av skogreisingspotensial blir inkludert i klimapolitikken

18. Viktig å vinne aksept for skogreising • Hvis ny stortingsmelding om klimapolitikken skal inkludere skogreising, må tiltaket vinne mer støtte i befolkningen • Se nytten av skogreising opp mot nødvendige tiltak for å redusere utslipp (avgifter, etc) • Hvis skogplanting blir en del av den nasjonale klimapolitikken, vil tiltaket få sin oppfølging også på nasjonalt nivå.

19. Skogreising på myr som klimatiltak? Grøfting gir: • Økte utslipp av CO2 og lystgass • Reduserte utslipp av metan • Økt karbonopptak i ny skog • -men nettovirkningen blir ofte at hele arealet blir en større utslippskilde enn utgangspunktet • Forskrift om berekraftig skogbruk: • § 5.Miljøomsyn ved skogbrukstiltak ”Nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon er forbode”

20. Muligheter for å få kredit for karbonbinding gjennom skogtiltak: • Regler under Kyotoprotokollen (2008-2012) • Skogreising og avskoging etter 1990 skal inkluderes fullt ut • Netto opptak i stående skog som følge av skogskjøtsel kan godskrives klimaregnskapet inntil 3 % av landets utslipp i 1990 (for Norge maks 1,5 mill. tonn CO2) • Ny klimaavtale mot 2020 • Norges posisjon er å få til en bredere tilnærming til skog i en framtidig avtale - som gir økte incitamenter for klimavennlig skogbruk

21. Konklusjon • Skogbruk og skogreising kan bli en del av landets klimapolitikk • Positive klimaeffekter må avveies mot eventuelle negative effekter på biologisk mangfold • Positive klimaeffekter må dokumenteres i forhold til motforestillinger • Tiltaket må vinne støtte i befolkningen-og vil da kunne bli en del av den nasjonale klimapolitikken!

22. Takk for oppmerksomheten!