MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett

1. MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett • Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett • Dualisme / monisme • EU og menneskerettigheter • Den spesielle norske situasjonen • MR-katalogen i Grunnloven • MR-bestemmelsen i § 110 c • Menneskerettighetsloven 30/1999 • Diskusjonen om utvidelse til andre konvensjoner • Diskrimineringsloven 33/2005

2. Det folkerettslige MR-systemet • Forankringen i FN-charteret og i ECOSOC • MR-rådet, Høykommisæren for MR • Hvilke rettigheter kvalifiserer som ”menneskerettigheter”? • De tre ”generasjonene” • Individer og minoriteter • Universalisme • Udelelighet • Sedvanerett og Menneskerettighetserklæringen • FN-konvensjonene og traktatorganene • De regionale systemene – Europa, Amerika, Afrika og arabiske stater

3. Frihetsrettigheter • Sivile og politiske rettigheter • Frihet fra myndighetsinngrep • Uklar grense mellom ”negative” og ”positive” rettigheter • Uklare grenser for hva som er omfattet • Eks. retten til privatlivets fred • Grader av ”relativisme” • Unntaksfrie rettigheter • Rettigheter det kan unntas fra ved unntakstilstand • Rettigheter det kan unntas fra når det er ”nødvendig” og på basis av lovhjemmel – avveining mellom rettigheter

4. Ytelsesrettigheter • Sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter • Hva slags forpliktelser? • Er rettighetene av juridisk eller politisk karakter? • Grunnspørsmål: er det mulig å tenke seg håndheving av rettighetene gjennom domstoler? • Den kvalifiserte forpliktelsen i henhold til CESCR art. 2 • Respektere, beskytte, oppfylle – innebærer både ”negative” og ”positive” elementer • Den brede unntaksadgangen: CESCR art. 4 • Spørsmålet om implementering og håndheving

5. Kollektive rettigheter • Den afrikanske tradisjonen • Minoritetsvern og selvbestemmelsesrett • Art. 1 i CCPR og CESCR • Tillegget av vern av andre kollektive interesser – fred, miljø og utvikling

6. Grensene for MR • Kan juridiske personer ha MR? • Utgangspunkt i ordlyd • Åpnes for det i EMK, ikke i SP • Innebærer menneskerettighetene plikter for andre enn stater? • Statenes plikt til å sikre mot inngrep fra private • Privates mulighet til å påberope seg rettigheter direkte overfor andre private (”drittwirkung”) • Individers ansvar for menneskerettighetsbrudd – forbrytelser mot menneskeheten • Stedlig virkeområde – utenfor statens jurisdiksjon?

7. Jus og skillet mellom fred og krig • Behov for fundamentalt forskjellige rettssystemer? • Forskjell på intern rett og folkerett • Er det realistisk å ha rettsregler i krig? Draft articles on state responsibility • Traktatrett og sedvanerett – krigens folkerett som ”lex specialis” • Problemer i forhold til etterlevelse – kravet om statspraksis • Unntakstilstand • Suspensjon av grunnleggende rettigheter? • Grunnleggende endringer av kompetanse

8. Når foreligger det krig? • ”armed conflict” • Er det noen terskel? • Små grensetrefninger • Enkeltstående hendelser – systematiske aggresjonshandlinger • Terrorhandlinger og ansvar for opprørsgrupper • Er partenes hensikt relevant? • Hvor finnes relevant praksis? • ”international” • Interne konflikter • Overgangen fra intern til grenseoverskridende – hva slags faktorer? • Når er krigen avsluttet?

9. Traktatretten • Haag-konvensjonene om krigføring • Protokoll I til Geneve-konvensjonene • Geneve-konvensjonene om vern av ikke-stridende • Felles art. 3 til Geneve konvensjonene • Tilleggsprotokollen om interne konflikter • Folkemordkonvensjonen • Forsvarssamarbeid • Hvilken kompetanse har forsvarsalliansene? • Avtaler om nedrustning og forbud mot våpen • Hvilken rolle spiller FN? • Forbud mot kjemiske og biologiske våpen • Forbud mot miner og klasevåpen • Atomvåpensaken (2996) • Avtaler (og vedtak) om handel med våpen

10. Internasjonal strafferett • Forholdet mellom krig og strafferett • Hvorfor er det særlig behov for internasjonal strafferett i krig? • Krigsforbrytelser – tidligere domstoler • Aggresjonshandlinger • Strafferett i fredstid • Utvidelse – interne konflikter, folkemord • Grensen mellom internasjonalisering av strafferett og internasjonal strafferett • Internasjonalisering av forbrytelser • Strafferettslig samarbeid, utlevering • Rollefordeling mellom nasjonal rett og folkeretten • Unntakstilstand og nasjonale rettssystem • Komplementaritetsprinsippet