Kampen skole 10/4-2013 Relasjoner mellom foreldre og barn i lys av vennskap og sosial kompetanse

1. Kampen skole 10/4-2013 Relasjoner mellom foreldre og barn i lys av vennskap og sosial kompetanse Hvorfor får noen venner? Hvorfor holder noen på venner? Hvorfor sliter noen i vennskapsutvikling? Kan vi hjelpe? Hvordan? Frode Jøsang, Lenden avd. Ramsvik utadrettet

2. De to viktigste pilarene i oppdragelse Å være autentiske foreldre Å være tydelige foreldre • Forutsigbare • Til å stole på • Klare • Tilgjengelige • Påvirkningskraft på barna • Støttende

3. Kvalitet for omsorg RELATERING ( nærhet-kjærlighet) Fortrolighet Den autoritative voksne 4 1 3 2 STRUKTURERING ( forutsigbarhet-oppfølging) Utviklingsstøttende med fokus på autonomi ( ulike perspektiver i ulike aldre)

4. Temperamentsstiler i lys av emosjonsregulering Regulering av emosjoner 4 temperamentstiler 1.Lett stil : godt humør, regelmessighet, lave-milde reaksjoner på nye stimuli, velfungerende, tilpasninsdyktige Får lett venner 40% Ref. Utredning av atferdsvansker, Omsorgssvikt og mishandling, Øyvind Kvello, Universitetsforlaget 2007 2. Vanskelig stil : Uregelmessighet, vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner,unnvikelse, frustrasjon, sinne, dårlig humør. 10% 3. Reservert stil : Lett negative responser på nye stimuli, rutinepreget, usikre, engstelige klamrende. 15% Er tilbakeholdne i forhold til vennskap 4. Blandingsstil : Variabel 35%

5. Verdisyn og barneoppdragelse Ref. Erik Sigsgaard og Ole Varmin: Voksnes syn på barn og oppdragelse, Pedagogisk forum 1996 Vektlegging av kjærlighet og følelser Vektlegging av regler, rammer, orden og konsekvens 40% 40% Vektlegging av frihet, selvstendighet og utfoldelse 7% Kombinasjoner av de 3 andre oppdragelses-profilene Et stort flertall har to kombinasjoner, 12% har 3 kombi-nasjoner.

6. Hva er egentlig oppdragelse ? Bekrefte det du vil ha mer av. Fokusere på Selv gjøre/etterleve Tilrettelegge for, trene, praktisere øve på. • NB!!!! • Livsanskuelse • Relasjon til andre og • vennskapsutvikling Markere tydelig hva du ikke vil ha. • Regulere • Den viktige samtalen

7. Positiv fokus innebærer : Konkret og fortjent ros og positive tilbakemeldinger Oppmuntring Signalisere støtte og tro på.Bygge mulige selv. Anerkjennelse Se kvaliteter, la ungdom bidra, ta deres perspektiv.

8. Verdiformidling og oppdragelse Viktige verdier som har med vennskap og gjøre sentrerer seg mye rundt trening/øvelse og etterligning/modellering. Bekreftelser : Den type atferd som er ønskelig, den type atferd som bekrefter at du er en god venn. Være bevisst på hvordan vi foreldre selv opptrer i våre relasjoner. • Selvkontroll Tilretteleggelse • Samarbeid • Solidaritet Etterligning • Hjelpsomhet Øve og trene på ferdigheter som sikrer sosial inkludering hos andre barn. Sette stopper for det som gode venner ikke gjør med/mot hverandre. Sanksjoner Ref. Terje Seljelid

9. Barns vennskap og foreldrepåvirkning. (Ref. Stavanger Aftenblad 20/3-06 side 2 , Foreldre påvirker vennevalg, doktoravhandling NTNU Øyvind Kvello) • Foreldrenes sosiale omgang påvirker barnet. Dersom foreldre har nære og gode vennskapsbånd, så har barna lettere for å finne støttende venner. De kopierer foreldrenes sosiale mønster. • Risikoforhold i foreldrerollen er usikkerhet og forsiktighet, ensidighet i kontaktforhold med andre. • Klar sammenheng mellom foreldres oppdragelsesstil og barnas vennevalg. • Når foreldre er både varme og grensesettende har barna lettere for å knytte vennskapsbånd.

10. Foreldrepraksis som reduserer mulighet for vennskap • Å blande seg for mye opp i det som skjer i gata/på skolen knyttet til eget barn.(negativt og detaljorientert) • Å bare ta eget barns perspektiv i alle sammenhenger. • Å klandre andre barn for at ditt barn ikke har venner. • Å la ditt barn vinne i alle sammenhenger. (spill-lek etc.) • Å ikke ivareta egne venner/snakke negativt om andre som du likevel omgås. • Det er også sammenheng mellom foreldrepraksis og mobbeatferd .( noe ulikt om det er gutt eller jente)

11. Selvbildet hos barn i lys av vennskap, risikosøking og prestasjoner • Det relasjonelle selvbildet dannes tidlig, men særlig i de 3-4 første årene på skolen er svært sentrale i vennskapsutviklingen. • Det skolefaglige selvbildet dannes spesielt i årene fra 4-7 klasser der utviklingsangsten er tilkortkomming ( faglig og aktivitetsmessig) • Identiteten dannes særlig i 8-10 klasse der utviklingsangsten er å bli sviktet og forlatt hos jevnaldrende.

12. Påvirkes sterkt av foreldrepraksis • Skole-prestasjoner ( mestringsforventninger) • Positiv Vennskaps-utvikling • Risikoatferd Selvbilde Et nært forhold til voksne(fortrolighet) Prososiale venner

13. 1-4 klasse Årene for sosial kompetanse : • Vennskap (relasjonelt selvbilde formes mest i denne perioden) • Perspektivtaking. • Fleksibilitet. • Følelsesregulering. • Emosjonelt språk. Tilpasning Skoleprestasjoner Selvkontroll Vennskap

14. De glemte årene Fra 4-7 klasse. • Sterk nedgang i generell skolemotivasjon fra og med 4.klasse. • Obs!!!! Gutter. • Fortrolighetens år.NB!!!!!!!! • Årene for bygging av det akademiske selvbildet. • Fokus på utholdenhet, strategibruk og problemløsning.

15. Foreldre som ressurs Viktigheten av foreldrenes roll i utvikling av barnas skoleprestasjoner Å skjønne, forstå hvorfor vi må hjelpe til, at vi er betydningsfulle og hva vi kan gjøre for å hjelpe. Mening Å se at hjelpen vår bidrar, har effekt,virkning. Støtte Innflytelse Å oppleve at en har felles interesse og samhandler med andre om barnets læring og sosiale utvikling ( andre foreldre-lærere-familiemedlemmer etc) Ref.Ingrid Bø (2002) -Begrepet :Indre vilkår for foreldreskap

16. Samsvarer med fravær av problematferd hos barn/unge.ref.Gerald Patterson De 6 hovedstrategiene Alle har plikter for fellesskapet Vi har felles møtepunkter Vi gjør noe sammen Vi har felles rutiner/spilleregler Vi bekrefter det positive Vi følger med barna våre

17. Relasjoner i et Barn-barn perspektiv

18. Det enkelte barns kompetanse Det sosiale klima i klassen Vennskap Læreren som relasjonell byggherre Foreldrestøtte og foreldrene som ressurs

19. Vennskap Vennskap er en sosial konstruksjon som ikke kan produseres, men som lærere og foreldre kan tilrettelegges for. Tilrettelegging handler om 1. Holdninger, verdier. 2. Kompetanse og bevisstgjøring. 3. Oppdragelse, øvelse og modellæring. 4. Tilby arenaer for vennskapsutvikling.

20. Psykologisk Institutt om VENNSKAP 2010 • Allerede fra 2 års- alder begynner barn å søke mot enkelte andre barn og bort fra andre. • Ved 4 års-alder er barn bevisste på hvem de har som venner. I denne alderen beskriver de ofte venner som : ”Den/de som de pleier å leke med”. • Når barna spørres om hvorfor de velger noen spesielle å være sammen med så svarer barna : ”Fordi de er kjekke å leke sammen med”. • Allerede ved 4 –års alder er barn bevisste på sosiale hierarkier : Hvem de liker/ikke liker-hvem som er kjekke/ikke kjekke å være med –hvem som er populærer/ikke populære. • Forskerne var forbauset over hvor bevisste små barn var på : • Hvem de hadde som venner og hvorfor? • Hvem som var populære/upopulære?

21. Vennskap Ref. Bedre skole nr 2 -1998 ( s 60 - 66) : Vennskap og skolens forhold til vennskap mellom elevene” : Andrew Kristiansen Påtvungne relasjoner Frivillige relasjoner Klasseromsrelasjoner preges av begge typer relasjoner.

22. Påtvungne relasjoner • Ved at vi går i samme fotball-lag, bor i samme gate, går i samme klasse etc. • Dette er en type relasjoner som består uavhengig av om de pleies og vedlikeholdes. • Trenger ikke å dyrkes for at de skal kunne bestå. Frivillige relasjoner • Oppnås i automatisk • Må innsats til for å oppnås. • Må dyrkes og pleies for å bestå.

23. Frivillige relasjoner Påtvungne relasjoner Nær sammenheng Det er en klar sammenheng mellom disse relasjonstypene, fordi de påtvungne relasjonene ofte er den type relasjoner som etter hvert utvikler seg til frivillige vennskap. Vennskap er ingen pedagogisk struktur, men skolen og foreldrene kan gjøre mye for å tilrettelegge for vennskap.

24. Vennskap ref. Eivind Kvello. Magasinet Dagbladet 5/5-07 side 54-58 Ofte 4 grunner til at vi velger en bestemt venn: • Felles interesser • En som er grei • En som er til å stole på. • En med humoristisk sans. Den viktigste grunnen til at vi velger en venn er at han/hun ligner oss selv.

25. Hva skaper trivsel for elever? Klar sammenheng mellom trivsel og læring R.Haugen/Samdahl) . • Gode relasjoner til jevnaldrende, minst 1 venn i klassen • Opplevelsen av å være i flyt ( krav-støtte-mestring-forventninger) • Et godt forhold til læreren. • Fremtidstro og fremtidsperspektiver og mulige selv. • Et positivt og inkluderende klima i klassen . • God foreldrestøtte.

26. Hva er en god venn? : ( ref. Kvello) • En du kan stole på. (1) • En som er snill og grei ( 2) • Jentene er mest opptatt av betroelser. ( ikke fortelle hemmeligheter videre) • Guttene er mest opptatt av at vennen ikke skal være aggressiv. • Vennen skal ikke være plagsom og mobbete. • Skal støtte , beskytte, ta i forsvar, gi praktisk hjelp.(3) • Humor, kul, morsom, oppfinnsom, kreativ.(4) • Gutter legger mest vekt på humor, jenter mest på blidhet og stabilt humør. • Utseende kommer først på 10. ende plass både for gutter og jenter.( jenter: søt/vakker gutter : kul på håret)

27. Viktige elementer innen sosial kompetanse i et jevnaldringsperspektiv og som har betydning for relasjoner til andre og sosial status. Ref. Liv Vedeler :Sosial mestring i barnegrupper,Universitetsforlaget 07 1. Evne til å ta kontakt med andre og grad av klarhet i kommunikasjonen. 2. Informasjonsutveksling 3. Etablering av felles aktivitet 4. Utforskning av likheter og forskjeller 5. Konfliktløsning 6. Positiv gjensidighet 7. Selveksponering (gi uttrykk for egne følelser/opplevelser)

28. Vennskapets kjerne er å signalisere at jeg bryr meg om deg, at du betyr noe for meg, at jeg støtter deg hvis du skulle få problemer eller trenger meg. Sammenheng mellom sosial status og opplevd sosial støtte. Jo høyere sosial status, desto mer opplevd sosial støtte. Sammenheng mellom sosial status og vennskap. Tett sammenheng mellom : Opplevelsen av sosial støtte fra medelever • Psykisk helse : • Angst • Depresjon • Lavt selvverd • Opplevd skolestress Sosial støtte overfor de som f.eks mobbes er sterkt synkende fra barnetrinnet (19%) til ungdomstrinnet ( ca 11%)

29. Utfordringen innen vennskapsbygging 1. Jentedyader ( 2 og 2) markerer intimitet ved å holde andre utenfor. 2. Relasjonell aggresjon ( når aggressive barn bruker relasjoner og sosial manipulering i et maktspill) (nesten like vanlig hos gutter som hos jenter) 3. Dronning-systemer ( Når noen med høy sosial status bruker relasjoner som virkemiddel for å beholde tronen. 4. Høyt konfliktnivå mellom elever, uheldig elevsammensetning.

30. Spillteori og læringsmiljø Sosiale strukturer Sosiale spill • De viktige • Strebere • Medløpere • Stabile vennegrupper • Labile • Passive • Ensomme Makt Tilhørighet Status Prestasjoner Styres av de signifikant elevene

31. Ref.Gutstein 2003 i Spes.ped 10/03 side 5 Vennskapsutvikling krever ” Dobbelt-perspektiv”. Relativ tenkning Absolutt tenkning • Hvordan jeg virker på andre og andre virker på meg. • Fleksibilitet og gjensidig tilpasning. • Fange opp emosjonell informasjon fra andre. • Speile seg i andre. • Lese sosiale situasjoner. Mine tanker om hva som er standard for vennskap ( en god venn), hva som er god atferd ( script) i vennskapsbygging og hva som skal til for å bli godtatt av jevnaldrende i en gitt kontekst . .

32. Å holde på vennskap Hva er det som gjør at noen klarer å holde på venner-etablerer stabile og varige vennskap? Evnen til å kunne forutsi/pedikere din venns reaksjoner/følelser ser ut til å være den viktigste faktoren. ( ta din venns perspektiv)

33. Sosial kompetanse og vennskapsmønstre : Stor sannsynlighet ( 92%) for at : Finner venner som Et barn som har god sosial kompetanse Også har god sosial kompetanse Stimulerer den sosiale og psykiske utviklingen hos begge parter Har 75% sjanse for Barn som mangler sosial kompetanse Å finne et annet barn som også mangler sosial kompetanse 12-15% Søker mot yngre barn 12% blir ensomme

34. Sosial kompetanse og vennskap 1.Empati (Innlevelse) 2. Selvkontroll (ikke være aggressiv) 3. Selvhevdelse ( positiv-fremme egne valg og synspunkter) 4. Samarbeid (Fleksibilitet) 5. Ansvarlighet 6.Sosiale ferdigheter Vennskap

35. Barna selv tror selv at lærere legger mest vekt på deres prestasjonsevne (flink-arbeidsom-pliktoppfyllende) når de skal vurdere elevene, mens at venner og familie vurderer deres relasjonskompetanse/sosiale kompetanse. 3 faktorer går igjen som vurderingskriterium av venner : Snillhet Omtenksomhet Til å stole på

36. Barn som sliter med vennskap

37. Hva skjer med barn som ikke får være med? Får være med men regnes ikke med. Ikke fullverdig medlem. Klare beskjeder om å ligge lavt, ikke være til bry. Tåles Ignoreres Avvises Mobbes • De oversees • Regnes ikke med • Snakkes ikke til • Blir ikke spurt • Få klare melding om å holde seg unna. • Skyves bort • Irritasjon • Snakkes nedsettende om • Baktales • Krenkes Når barn utsettes for slike posisjoner over tid, så får det store konsekvenser for barnets sosiale status, for barnets sosiale selvbilde og barnets sosiale utvikling. Sosiale rykter og sosiale roller er svært bestandige.

38. De som sliter mest med vennskap og sosial inkludering på ungdomstrinnet. • Barn med språkvansker.( svært vanlig ved problematisk atferd/læring) • Barn med ekstrem rettferdighetsorientring. • Barn med aggresjon ( som er av en slik type at de andre eleven ikke kjenner igjen reaksjonsmønsteret) • Passive og tilbaketrukne barn. (lite selvhevdende)

39. Lavest sosial status • Barn som er lett antennelige og svært hissige og som overreagerer på andres kontaktforsøk eller misforstår mistolker negativt. • Barn som er i dobbeltroller ( både blir mobbet av andre og som selv mobber andre) • Gutter med dårlig motorikk • Jenter med stor kroppsmasseindeks. • Jenter som kommer svært tidlig i pubertet.

40. Sårbarhet Det er et svært vanskelig og sårbart tema for foreldre når de oppdager at deres barn sliter med : -Å skaffe seg venner -Å finne ”skikkelige venner” -Å holde på venner. Når ingen barn tar kontakt, ringer eller ringer på og vårt barn gradvis blir mer og mer ensom og alene…. så er det også vanskelig for foreldrene.

41. Barn og popularitetref. Stein Erik Ulvund :Forstå barnet ditt, Dagbladet 31/3-05 • Upopulære barn har en taus lidelse som de ofte ikke forteller til andre om. • Å ikke ha venner er en trussel mot et barns psykiske helse. • Ca 12% av barn mellom 8 og 12 år er upopulære og går mye alene, blir ikke invitert i bursdager/selskaper og har aldri med seg venner hjem • De mest upopulære er de sinte barna og de tilbaketrukne. • Disse to kategoriene er også de dårligste ”lekerne”. • De har liten innsikt i egne dårlige sosiale ferdigheter, har vansker med å vente på tur, orienterer seg lite om eller bryr seg lite om reglene og skjønner ikke hvorfor de blir avvist. • Et barn må kunne leke for å få venner.

42. De som særlig sliter med vennskap på barnetrinnet. • De som blir fort hissige ( svært lettantennelige) og der de andre elevene ikke alltid forstår hvorfor eller at sinnereaksjonen ikke står helt i forhold. • Svært stor sammenheng mellom vennskap og lekeferdighet ( rolletaking, kreativitet, fleksibilitet, forhandling, regeltrhet etc) • Barn som mangler evne til sosial kognisjon ( se egen atferd, endre egen atferd, se sammenheng mellom egen atferd og andres reaksjon) • Barn som sliter med sosiale ferdigheter ( ta kontakt, kunne småsnakke, løse konflikter, forhandle etc)

43. Ikke alle har sosial kompetanse ( som forskning og de som er sosialt kompetente vet er lurt å gjøre) , men alle har sosiale mestringsstrategier ( som hver enkelt tror er lurt å gjøre i en gitt situasjon) Sosial kompetanse Sosiale mestrings-strategier • Sosial kognisjon • Sosial kompetanse • Sosiale ferdigheter Kan være konstruktive eller destruktive, men er barnets måte å løse mellommenneskelige problemer på eller oppnå sosiale mål ( som for eksempel å bli venner med noen)

44. Hovedinnfallsvinkler til bedring av vennerelasjoner Kadesjø : 1993 Å øke barnets kompetanse Å utvikle interesser og ferdigheter som er ekstra viktige å kunne i en gitt kontekst. Å bevisstgjøre andre barn på kvaliteter og sterke sider hos barnet.

45. Litt ekstra

46. Avgjørende faktorer for barns sosiale status. ( ref. Ivar Frønes : De likeverdige, Gyldendal 2006) 1. Rolletaking : Kunne veksle mellom, ta og spille ulike roller. 2.Desentrering : Å kunne fokusere på andre, ha blikk for andre, kunne holde seg selv utenfor. 3.Perspektivtaking : Å kunne forstå andre, se ting fra andres ståsted. 4.Dobbelt perpektivtaking : Både forstå seg selv og andre. Danner grunnlag for lekekompetanse/ samspillskompetanse og sosial kompetanse som fremmer vennskap og sosial status.

47. Faresignaler Patterson/Forgatch : Å leve sammen, Pax forlag 1987. Å ikke kunne innordne seg, forholde seg til regler,ikke gjøre det man får beskjed om. Å ikke ta ansvar, yte noe for andre, ikke samarbeids-orienterte. Den antisosiale triade Å være aggressiv for å unngå noe eller oppnå noe.

48. Kunnskaper Ferdigheter Sosial kompetanse Holdninger Opprettholde og vedlikeholde sosiale relasjoner Mestre ulike sosiale miljøer Bidra til felles utvikling og trivsel.

49. 5 sentrale områder innen sosial kompetanse 1. Evne til samarbeid 2. Evne til selvhevdelse 5. Ansvarlighet 3.Evne til selvkontroll 4. Evne til empati

50. Problem-fokusering Ferdighetsfokusering De aller fleste problemer som barn har kan omskrives i ferdigheter som kan øves og trenes. Et barn som slår Et barn som mobber Et barn som ……… Er et barn som mangler selvkontroll Kan være et barn som mangler positiv selvhevdelse