1 / 22

Å sette bestemthet på kartet

Å sette bestemthet på kartet. med gresk og kirkeslavisk som peilemerker Hanne Martine Eckhoff, 17. juni 2008. PROIEL. Pragmatic Resources in Old Indo-European Languages:

keon
Download Presentation

Å sette bestemthet på kartet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Å sette bestemthet på kartet med gresk og kirkeslavisk som peilemerker Hanne Martine Eckhoff, 17. juni 2008

  2. PROIEL • Pragmatic Resources in Old Indo-European Languages: • Parallellkorpus, Det nye testamentet i koinégresk original og i de eldste oversettelsene til latin, gotisk, armensk og gammelkirkeslavisk. • Detaljert morfologisk, syntaktisk og etter hvert informasjonsstrukturell annotering. • Åpent tilgjengelig for alle. Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  3. PROIEL-syntaks Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  4. Pragmatiske ressurser • ordstilling • partisippbruk • pronomenbruk • bestemthet • pragmatiske partikler • Hva er forskjellig, og hva er likt? Kan vi si noe om de pragmatiske ressursene i urindoeuropeisk? Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  5. Trofaste slaviske oversettere • azъ bo esmъ starъ и žena moja • ego gar eimi presbutēs kai hē gunē mou • jeg for er gammel og kona mi • zamatorěvъši vь dьnechъ svoich • probebēkuia en tais hēmerais autēs • framskreden i dagene sine • «for jeg er gammel, og kona mi er framskreden i alder» Mar. Luk. 1,18 Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  6. Bestemthet • Koinégresk: allestedsnærværende bestemt artikkel, opptrer til og med på egennavn, infinitiver og preposisjonsfraser. • ho huios tou anthrōpou • Gammelkirkeslavisk: distinksjon mellom korte, nominale adjektivformer og lange, pronominale adjektivformer, som trolig uttrykker bestemthet. • snъ čsky • Forskjellig distribusjon, forskjellig semantikk? Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  7. Alternative strategier • Hva skjer når det ikke er noe adjektiv med i nomenfrasen? • ordstillingsalternasjoner • overforbruk av demonstrativer og andre pronomener • alternasjoner i valg av objektskasus • aspektalternasjoner • alternasjoner i valg av possessivkonstruksjon • ingenting! Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  8. Det konseptuelle rom • Betydning (inkludert pragmatiske og diskursfunksjonelle dimensjoner) er organisert i «a universal structure of conceptual knowledge for communication in human beings» (Croft 2001:105). • Kategorier som bestemthet har sammenhengende betydningsklynger. • Synonyme konstruksjoner overlapper i det konseptuelle rom. • Diakrone endringer følger sammenhengende spor i det konseptuelle rom. Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  9. Semantiske kart • Hvilke betydningselementer har den vide bestemthetskategorien i gresk? • Hvilke betydningselementer er felles for den og de kirkeslaviske strategiene? • Hypotese: Disse betydningselementene ligger i en klynge i det konseptuelle rom, og det bør være mulig å tegne et semantisk kart over dem. Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  10. De aller første skrittene • Possessivitet: En spesifikk person har et varig og formalisert forhold til en konkret gjenstand? • Forventning: bestemt possessor. • Hva skjer når possessor er ubestemt i gammelgresk? Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  11. Possessivkonstruksjoner i gammelkirkeslavisk • Fem konstruksjonstyper som alle kunne ha possessivbetydninger (sentralt eller perifert). • Adjektivkonstruksjoner (AK1) og genitivskonstruksjoner i nært samvirke. • Uavhengige adjektivkonstruksjoner (AK2) • Dativkonstruksjoner • Uavhengige genitivskonstruksjoner Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  12. AK1 og bundet genitiv • AK1 (-ov-, -in-, -j-) når possessor var ett substantiv, genitiv ellers. • (1) vъ domu ijakovli • i hus-lok.sg.Jakob-j-mask.lok.sg. • epi ton oikon Iakōb • «i Jakobs hus» Mar. Luk. 1,33 • (2) vъ domu davda otroka svoego • i hus-lok.sg. David-gen.sg. tjener-gen.sg. sin-mask.gen.sg. • en oikō(i) Dauid paidos autou • «i hans tjener Davids hus» Mar. Luk. 1,69 Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  13. AK2 • Adjektiver på -ьsk-, -ьn-, -ьj- • (3) knigy pročskyę • bok-nom.pl. profet-ьsk-fem.nom.pl. • hai graphai tōn prophētōn • «profetenes bøker» Savv. Matt. 26,56 Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  14. Kategoriserende AK2 • (4) vъ odeždachъ ovčiichъ • i klær-lok.pl. sau-ьj-lok.pl. • en endumasin probatōn • «i fåreklær» Ass. Matt. 7,15 Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  15. Korrelasjon med bestemthet i det greske forelegget • Forventning: • Mange bestemte possessorer i forelegget til AK1-konstruksjonene. • Mange ubestemte possessorer i forelegget til AK2-konstruksjonene, særlig dem med kategoriseringsbetydning. Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  16. Første testkasus: ubestemt possessor, ubestemt possessum • Data: 377 AK1, 276 AK2, alle oversettelser av greske genitivskonstruksjoner. • AK1: 80 (21,2 %) var oversettelser av greske UU-konstruksjoner. • AK2: 34 (12,6 %) var oversettelser av greske UU-konstruksjoner. Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  17. AK1, UU • 10 av de 80 eksemplene uttrykte kategoriseringsrelasjoner eller beslektede relasjoner (nåløye, ormeyngel,17 totalt). • 64 av de 80 eksemplene uttrykte possessivitet i forholdsvis streng forstand (referansepunktsituasjoner). 60 av disse var egennavn eller ordene for Gud, Herren eller Kristus. • Koinégresk kan ha bestemt artikkel til egennavn også, men må ikke. Egennavnspossessor uten artikkel ser ut til å være like spesifikk, kjent og identifiserbar som det jevne bestemte substantiv. Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  18. AK2, UU • Kategoriseringskonstruksjoner: 64 % hadde UU. • (5) zrъno gorušьno • frø-akk sennep-ьn-akk.sg. • kokkon sinapeōs • «sennepsfrø» Ass. Matt. 19,20 • Referansepunktkonstruksjoner: Bare 5,7 % hadde UU. Alle hadde enten generisk eller svært abstrakt possessor (kjødets vilje, fredens vei). Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  19. Tentativ konklusjon • Greske possessorer: Ubestemthet er et utkantfenomen • de mest typiske possessorene (personer og guddommer med egennavn/unik betegnelse) • de minst typiske possessorene (generiske, abstrakte, på typenivå) • Kirkeslavisk: • AK1 for typiske possessorer (spesifikke, identifiserbare enkeltpersoner) • AK2 for utypiske possessorer (personer i pl., inanimata, abstrakter, typer) Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  20. Animathetshierarkiet • Greske bestemte possessorer: • egennavn < fellesnavn, menneske < animat fellesnavn, ikke menneske < inanimat fellesnavn • AK1 og AK2 • egennavn < fellesnavn, menneske < animat fellesnavn, ikke menneske < inanimat fellesnavn Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  21. Referanser • Borodič, V.V. (1963): “O kategorii opredelennosti/neopredelennosti v staroslavjanskom jazyke”. Slavjanskaja filologija 5:162–202. • Croft, William (2001): Radical Construction Grammar. Syntactic Theory in Typological Perspective. Oxford: Oxford University Press. • Croft, William (2003): Typology and Universals. Second edition. Cambridge: Cambridge University Press. • Dixon, R.M.W. (1979): “Ergativity”. Language 55:59–138. • Eckhoff, Hanne Martine (2007): Old Russian possessive constructions: A construction grammar account. Dissertation submitted for the degree of doctor artium, University of Oslo. Oslo: Unipub. • Flier, Michael (1974): Aspects of Nominal Determination in Old Church Slavic. The Hague: Mouton. • Gundel, Jeanette K., Nancy Hedberg and Ron Zacharski (1993): “Cognitive status and the form of referring expressions in discourse”. Language 69: 274–307. • Honowska, M. (1963): Geneza złożonej odmiany przymiotników w świetle języka starocerkiewnosłowiańskiego. Wrocław. • Haspelmath, Martin (1997): Indefinite pronouns. Oxford: Oxford University Press. • Haspelmath, Martin (2003): “The Geometry of Grammatical Meaning: Semantic Maps and Cross-Linguistic Comparisons”. In Michael Tomasello (ed.): The New Psychology of Language, vol. 2. Mahwah: Lawrence Erlbaum. • Kurc, Josif (Josef Kurz) (1963): “Problema člena v staroslavjanskom jazyke”. In Josif Kurc (ed.): Issledovanija po sintaksisu staroslavjanskogo jazyka. Prague: Izdatel’stvo Čechoslovackoj akademii nauk. • Lunt, Horace G.(1977): “Limitations of Old Church Slavonic in representing Greek”. In Bruce M. Metzger (ed.): The Early Versions of the New Testament. Their Origin, Transmission, and Limitations. Oxford: Clarendon Press. • Lyons, Christopher (1999): Definiteness. Cambridge: Cambridge University Press. • Nesset, Tore (1999): “The Realization of (In)definiteness in Russian”. Poljarnyj vestnik 2. Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

  22. Takk! Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)

More Related