IV: MOTSTRID OG HARMONISERING.

1. IV:MOTSTRID OG HARMONISERING.

2. I. HARMONISERING AV RETTSKILDEFAKTORER • A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer. • Lovtekst. • Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer) at det ligger en enhetlig tanke bak. • Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter - tekstbiter.

3. Ulike uttalelser i forarbeider. • Det formelle utgangspunktet: • Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen • Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin tilslutning • I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje • Den inverse kvalitetsvurdering: • Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen vi kommer.

4. Publikumssedvaner, rettsoppfatninger • Nyere går foran eldre • Men den nye sedvanen må beskrives: • Supplerer den, erstatter den eller slår den bare den eldre sedvanen i hjel? • Spesialregel, ny regel eller bare sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast praksis?

5. Rettspraksis. • Trinnhøyere og nyere går foran. • Problem: Tolking av nyere dom • Bare en begrenset modifikasjon av eldre praksis, eller et brudd eller en innvarsling av et brudd? • Høyesteretts gradualistiske fremgangsmåte utydeliggjør utsletting av prejudikater

6. B Motstrid mellom ulikeartede rettskildefaktorer • Ingen enkel 7 på topp liste, men ulik vekt i utgangspunktet: • Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst • Forarbeider normalt også tunge • Annen rettsanvendelsespraksis varierer • Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status som argument, men stor reell betydning?

7. Formålsløst å foreta en abstrakt rangering. • Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere faktorer. • Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte igjennom: • Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med særlig styrke • Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter den løsning som disse tilsier. • Men andre forhold enn rettskildefaktorenes karakter vil være langt viktigere.

8. Særlig viktig • Hvor sterkt og entydig vedkommende rettskildefaktorer trekker i den aktuelle retning. • Høyesterettsdommer • En eller flere? • Nye eller gamle? • Plenumsdommer? • Dissens?

9. Uttalelser i dommer eller forarbeider: • Hvor klare og utvetydige er de aktuelle uttalelsene? • Står de sentralt i dommen eller forarbeidene? • Har de øvrige dommere eller lovkonsipister og lovgivere har sluttet seg til dette?

10. Forvaltningspraksis • Hvor fast og langvarig? • Hvor stor grunn er det til å legge vekt på den? • Hvilke interesser blir skadelidende hvis man fraviker den det tolkingsstandpunkt som er lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det gjelder et bestemt rettsspørsmål?

11. Reelle hensyn: • Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller dens forarbeider? • Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i lovverket? • Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å ivareta? • Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer kontroversielle hensyn av perifer karakter? • Hvor stor betydning konkret?

12. Sedvaner og rettsoppfatninger: • Hvor fast og utbredt? • Hvor store skadevirkninger vil det kunne få om vi nå fraviker denne ved rettsanvendelsen?

13. Lovteksten • Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige forståelse er det spørsmål om? • Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne? • Hvor store skadevirkninger? • Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet? • Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet? • Bevisst valgt formulering? • Upresis språkbruk? • Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk? • Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811) • Vet vi hva lovgiver mener nå?

14. Rettskildemessig vekt et «produkt» av: • Generell rettskildemessig vekt • rettskildefaktorens «egenvekt» • og • Konkret utsagnsstyrke • hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete sammenheng • Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand» når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke opplagt. • Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den konkrete sammenheng

15. II. LEGALITETSPRINSIPPET SOM RETTSKILDEFAKTOR • Legalitetsprinsippets rettslige status • Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle plan • Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler • Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete rettsregel. • En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse • Og dermed også om avveiningen mellom ulike rettskildefaktorer.

16. Praktisk viktigere konsekvenser for konkret rettskildebruk • Spørsmål om når det foreligger en heteronom kompetanse og om hvor langt denne rekker • Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for faktiske handlinger. • I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks. overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra kompetent organ. • Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)

17. Offentligrettslig heteronom kompetanse • (a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må foreligge for en rettsregel om heteronom kompetanse? • (b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret? • Særtilfelle av generell rettskildemessig problemstilling: • Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?

18. Spørsmålet om tilstrekkelig rettskildemessig grunnlag som en generell problemstilling ved all rettsanvendelse • Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i forbrukerkjøp? • Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp? • Problemstillingen mao. ikke enestående for forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering av temaet her?

19. Det praktiske problem: • Ikke om det finnes en lovbestemmelse, men om den lovregel som påberopes dekker den aktuelle myndighetsutøving. • Spørsmål om skjerpet krav til det foreliggende rettskildemateriale begrunnet i vern av borgeren.

20. Regelens begrunnelse styrer dens anvendelse. • Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det rettskildemessige grunnlag (samlet) • Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov • Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi inngripende • Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak • Forholdsmessighetsprinsippet

21. Rettskildestandard i forvaltningsretten: • Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i medhold av en midlertidig beordringslov. • Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres • To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse her. • Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.

22. Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen) • Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett. • Fiskeoppdrettsloven § 13: • «Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk av for, og krav til faglig kompetanse.» • Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305): • Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes» • Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306) • Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)

23. III. MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER. • A. Når foreligger det motstrid mellom rettsregler? Total motstrid Partiell motstrid Total/partiell motstrid

24. Problemsituasjonen: • Sammenfallende forhold på vilkårssiden, artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv 1 og Rv 2) • Løsningsmuligheter: • (1) Kumulative virkninger • Rv 1 + Rv 2? • (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese) • (2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer • (3) Motstridsregel avgjør • Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.

25. Vår tema: Reelle motstridsregler • Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for rettskildebruken • (i) Harmonisering: Vilkår Kumulerte rettsvirkninger Innskrenkende tolking Rettsv. 1 Rettsv. 2 Harmonisert rettsregel

26. (ii) Motstrid Vilkår Rettsv. 1 Rettsv. 2 Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes Hel eller delvis motstrid Én av dem må vikeMen hvem? Lex superior Lex posterior Lex specialis

27. B Motstrid mellom skrevne rettsregler • Lex superior-regelen • Et uttrykk for kompetansepyramiden.

28. Lex posteriorregelen • Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede. • Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side eldre. • PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE DETTE I DET KONKRETE TILFELLE? • Konkret tolking. • Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving • Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler er «gulvet» for krav til saksbehandlingen • Fører over i:

29. Lex specialisregelen • En tolkingsregel som modifiserer lex posterior-prinsippet. • Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn på vedkommende sektor. • Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver? • Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav mot kommisjonæren) sammenholdt med Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot tidligere salgsledd).

30. Den internasjonale dimensjon: • Særlig velkjente trinnhøydelovregler : • Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2, Menneskerettsloven § 3. • Grl. § 110 c: • “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af Traktater herom fastsættes ved lov.» • Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte menneskerettskonvensjoner? • Kompetanseproblemet: • Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved internasjonal avtale?

31. C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i motstridsituasjoner • Gjennomslagskraften av publikumssedvaner. • Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt: • Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov eller i medhold av lov. • I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne trenge lov til side, selv rent lokalt. • Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller. • Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste statsorganer. • Høy terskel for at anses som bindende rettsregel • Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.

32. D. Gjennomslagskraften av domstolspraksis • Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene, ikke skape dem. • Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan. • Men realiteten er en annen: • Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til enhver tid bestemmende. • Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.

33. Rettspraksis har samme trinnhøyde som den rettsregel den omhandler • Høyesteretts tolking av Grunnloven • Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne • I alle fall for Høyesterett • Høyesteretts bundethet dermed ikke et spørsmål om trinnhøyde, men om prejudikatlærens innhold og praktisering

34. Gjennomslagskraften av forvaltningspraksis: • Hovedproblemstilling; skillet mellom • (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av forvaltningsskjønnet , og • (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og følgelig av potensiell rettskildemessig vekt. • Utgangspunkt og dominerende hovedregel: • Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål: • Lovtolking • Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) : • Om vilkårene for omgjøring til skade for en part • Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.

35. Det skal mye til for at forvaltningspraksis får lovs kraft • Dette gjelder både : • offensivt; til å trenge lovbestemmelser til side eller oppfylle kravet om lovhjemmel, og • defensivt, slik at lovvedtak må til for at organet skal kunne fravike praksis.

36. Forvaltningspraksis som ikke klart er rettsanvendelse, normalt bare vernet av likhetsprinsippet. • «Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst beslutning om å legge om praksis er nok. • Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp, generelt prinsippvedtak nødvendig for å legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner). • Vi kan si at i disse tilfellene har forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».

37. Forvaltningspraksis som grunnlag rettsregel av lovs kraft . • Tolkingspraksis • Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold. • Særlig aktuelt til borgernes gunst • Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse • Eks. krav til saksbehandling. • Etablerer en norm som er lex superior til forvaltningskompetansen • Høyesteretts tolking av lov • lex superior til forskrifter i medhold av denne lov • Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett • Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell. • Men i praksis errettsregelen Høyesteretts tolking av den.

38. E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER? • Tolkingsmodellen. • Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved fastleggingen av innholdet av den andre. • En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i rettssystemet som rettskildefaktor. • Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt. • Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.

39. SPØRSMÅL OM • a) I hvilken utstrekning dette skal skje. • b) Om denne teknikken skyver de to tunge og prinsipielt firkantede motstridsreglene, lex superior og lex posterior, til side • Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved hjelp av regler i ordets snevrere forstand, bør snakke om harmonisering ved hjelp av retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår som komponenter i helhetsvurdering, ikke som tvingende normer.

40. I forhold til lex posterior-prinsippet kurant: • Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre - og det må vi. • Problemet lex superior: • Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior, eks. Grl. § 105. • Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og påvirkende kraft? • Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale erstatning? • Til syvende og sist et fremstillingsmesig hensiktsmessighetsspørsmål.